Kysten 1

Kysten forsvinner bit for bit

Arealendringer er den alvorligste trusselen for naturmangfoldet. Selv om natur […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

31. mars 2023

Del:

Arealendringer er den alvorligste trusselen for naturmangfoldet. Selv om natur er beskyttet gjennom lovverk og reguleringer, gis det unntak og tillatelse til nye inngrep. Foto: Kjartan Trana

«Vi må ha mer energi», ropes det, men det er feil. Det vi trenger er intakt natur. «Havvind er løsningen», blir det påstått, men i realiteten har vi for lite kunnskap om havnaturen til å peke ut områder som kan ofres. Mye av det som presenteres som havvind, er i realiteten vindkraft langs kysten, som vil volde enorm skade på økosystemene. «Kun 3,6 prosent av kyst- og havområdene vernet. Og mens vi prater vedtas stadig nye utbygginger», skriver denne forskeren.

Tekst: Ane K. Engvik, forsker ved Norges geologiske undersøkelse


Det haster å verne deler av kysten vår nå. Restaurering av natur er ikke bare økonomisk kostbart, men umulig når sprengladningene er avfyrt, det fredede skipsvraket er knust og korallene drept.

I desember kom klima- og miljøminister Espen Barth Eide hjem fra naturtoppmøtet med en ny naturavtale i kofferten. I februar annonserte han at Norge starter arbeidet med en ny naturplan.

Midt i det som omtales som en naturkrise, har Norge bidratt til en internasjonal avtale om 30 prosent vern av verdens natur på land innen 2030. I tillegg skal 30 prosent av all ødelagt natur restaureres.

I Norge har debatten bare så vidt begynt. Så langt har vi vernet 17,6 prosent av Norge. Det meste er høyfjell, og debatten rundt hytteutbygging er i full gang.

Men nå må vi starte å snakke om kysten vår. Kun 3,6 prosent av kyst- og havområdene vernet. Og mens vi prater vedtas stadig nye utbygginger.

Det skjer i våre egne kommuner

Arealendringer er den alvorligste trusselen for naturmangfoldet. Selv om natur er beskyttet gjennom lovverk og reguleringer, gis det unntak og tillatelse til nye inngrep.

Ofte står det ressurssterke interesser bak utbyggingsplaner. Med investorers ønske om økonomisk vinning fristes kommunepolitikerne til reguleringer med lovnad om aktivitet og arbeidsplasser.

Allerede beskytta områder omreguleres til ny industri. Og planene blir velsignet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Nå er det i stedet på tide å gjenbruke industritomtene. Å forvalte disse videre med ny fremtidsrettet industri er å satse både på næring og miljø.

Ofte står det ressurssterke interesser bak utbyggingsplaner.

Kampen står i havgapet

Blant kystfolket er også vestlendingene kjent for å være driftige. Søkelyset på økonomisk verdiskaping er så stor at vi overser at vi bor midt i verdens unike naturlandskap.

I min hjemkommune, Møre og Romsdals Averøy, er kommunen til stadighet på næringslivets toppliste for vellykkethet. Et område med stor aktivitet, verdiskaping og tilrettelegging av industri langs kystlinja. Her er det mange nytta industritomter som kan gjenbrukes.

Likevel må vi kjempe kampen i havgapet på nytt og på nytt. For de små arealene som fortsatt ligger igjen mellom utbygninger. For verdifull kystnatur og freda kulturminner på land og under vann. For et friluftsområde med nærturen som løfter folkehelsa mot nye høyder.

For mens jeg skriver har høringsfristen på nytt gått ut for søknaden om det landbaserte oppdrettsanlegget. En søknad som støttes av kommunepolitikerne. Et anlegg som vil bygge ned naturen over og under vann, med utslipp av store mengder forurensning rett over tareskog og rødlista koraller av stor naturverdi.

Naturplanen og arealforvaltning

Med erfaringene fra vår egen kommune ser vi at arealforvaltningen igjen må bli ivaretatt av Klima- og miljødepartementet. For Norges forpliktelse i FNs nye naturavtalen og kampen om de små bitene som er igjen av kystnaturen.

Tar vi vare på naturen blir behovet for restaurering mindre. Restaurering av natur er ikke bare økonomisk kostbart, men umulig når sprengladningene er avfyrt, det fredede skipsvraket er knust og korallene drept.

Det haster å verne deler av kysten vår nå. Mens Norge planlegger, forsvinner den bit for bit. Nå må vi stoppe opp og vente til den nasjonale naturplanen foreligger, før vi vurderer mer utbygging.

Kun 3,6 prosent av kyst- og havområdene vernet. Og mens vi prater vedtas stadig nye utbygginger. Foto: Ole Mathias Arntsen