Av Styreleder Eivind Salen

Det var en kraftanstrengelse, men det er jo akkurat det vi er laget for. Vi er Motvind.  I går hadde vi landsmøte. Det viste samhold, styrke og den ubegrensede kraften vi sitter på i form av medlemsmassen. Nå er vanskelighetene overvunnet, et nytt styre er på plass, og vi skal fremover.

Fort. Sterkt. Motvind.

Det har vært en påkjenning å være styre og ansvarlige de siste ukene og månedene. Men vi visste jo godt at dette ikke kom til å bli en lek, og du skal lete godt for å finne et styremedlem i Motvind Norge som klager. Vi gjør bare jobben.

Når vi synes det er slitsomt å være oss, så tar vi en titt på hvordan de har det i Tysvær, på Haramsøya, Øyfjellet, Fosen, Frøya, og vi børster bare av oss all irritasjon. Gjør jobben.

Onsdag kveld kom meldingen om at det ikke lot seg gjøre å ha fysisk landsmøte på Frøya. Det var nye korona-regler. Vi hadde tre dager på oss. Og arrangerte landsmøte. Digitalt.

Alle som deltok, og alle som så på, kan bekrefte at dette gikk helt skikkelig for seg. Det var ytterst få som ville være med, og som det ikke var plass til, og de mellom 100 og 146 medlemmene som til enhver tid var inne og kunne stemme, de representerer ganske så sikkert medlemsmassen ganske så bra. Et overveldende flertall støttet styret og organisasjonens arbeid, et lite mindretall fikk komme til orde og markert sin uenighet.

Det kalles demokrati. Det fungerer. Det er et tips til noen og enhver, disse tider.

Og så vil gjerne at rettssamfunnet skal fungere. Rettssikkerheten her i landet er virkelig vist frem, dette året, rettigheter er blitt uhyggelig forbundet med penger. Naboene på Vardafjell tapte, og måtte betale 1,3 millioner kroner. Motvind Norge tok saken og regning. På Øyfjellet gikk det enda verre, der fikk den sørsamiske reindrifta i Jillen-Njaarke saksomkostninger på 1,7 millioner slengt mot seg. De kunne ikke ta saken selv, og det brer seg en uhyggelig følelse at Motvind Norge blir straffet for å hjelpe.

Pengene kommer fra vanlige mennesker over hele landet, som denne uken fylte en spleis opp til over 1,4 millioner kroner. Ganske ufattelig, egentlig. Klarere kan det knapt uttrykkes at staten og rettsstaten er i utakt med folket den er der for. Kan virkelig Regjering og Storting sitte og se på dette her?

På Fosen, i Trøndelag, ser reindriftssamene der at Staten i deres sak klinker til med regjeringsadvokaten på utbyggers side. Reineier Leif Arne Jåma sier det så sterkt at «dette er et tydelig signal om at Staten Norge gjør alt de kan for å knuse oss» (FB 4. nov). Årsaken til at det oppfattes slik, er at Staten Norge setter alt inn på å vinne saken når den nå går til høyesterett, sånn at den ikke kan skape presedens som gjør det dyrt og vanskelig å bygge vindkraft i andre reinbeitedistrikt.

Sånn som på Øyfjellet. Ganske uhyggelig? På Fosen er det Statkraft som er eier, sies, men det statseide selskapet eier bare 50,2 %. Resten er eid en mindre bit av Trønderenergi, selskapet som gir Sørmarkfjellet, Stokkfjellet og Frøya til Stadtwerke München, og av Credit Suisse. Sistnevnte selskap er det mest kriminelle finansselskapet i verden, målt etter størrelsen på bøtene de har fått. I Norge ønskes de velkommen inn i fjellheimen, inn i områdene familien Jåma har drevet tradisjonell sørsamisk reindrift i århundrer.

Nå er det slutt. Turbinene er allerede montert. Vinterbeitet er tapt. Det er dommen fra lagmannsretten, der de også utrykte tvil om at konsesjonen er gyldig. Det kunne visst ikke Statsmakten ha på seg. Derfor Regjeringsadvokaten på utbyggers side.

Og derfor Motvind. Derfor gjelder det som mest, nå om dagen. Det er veldig bra det blir politisk flertall for å legge vindkraftutbyggingen inn under plan og bygningsloven, leder i energikomiteen, Kjetil Kjenseth (V), har noen bra uttalelser i avisene om dagen, Motvinden merkes. Vi virker.

Det er bra. Og bedre skal det bli, når organisasjonen nå fremstår sterk og samlet, etter et vellykket digitalt landsmøte. Tusen takk skal alle ha! Det betyr så mye! Det betyr så enormt mye!

Det er Motvind.