Av Styreleder Eivind Salen

Lillesand seiler opp som en sak som også kan velte vindkraftregimet. Det er et lite anlegg, tre turbiner, og det er matleverandøren til Norgesgruppen, ASKO, som er utbygger. På overflaten skal alt være i orden, MTA-planen ble godkjent av NVE 9. november i år, og anlegget er friskmeldt i OEDs interne gransking.

Seksjonssjef for vindkraft i NVE var også ute i Lillesandsposten 22. november, og kommenterer et innbyggerforslag som skal behandles i bystyret i dag.

Vår påstand er at seksjonssjefen feilinformerer kommunen i dette avisinnlegget.  Han gjør det i full offentlighet, i Lillesandsposten, og det like før et viktig vedtak skal gjøres.

Seksjonssjefen er Arne Olsen, under avbildet i det han blir utnevnt til Ridder av vindkrigarkorset med sverd og diamant under Norwea-konferansen i mars 2012. I Lillesand-posten uttaler han at utbygger ikke har søknadsplikt til kommunen for det som alle andre må søke om hvis de f.eks. skal skille ut en tomt fra eiendommen. Når slike søknader kommer inn til kommunen skal kommunen sjekke at det ikke er andre rettigheter som hefter ved tomta, (f.eks. en veirett, beiterett, ferdseslrett, reindriftsrett eller eiendomsrett), eller om det er helt greit å registrere den nye tomta i eiendomsregisteret (matrikulering), noe som gir rett til tinglysing i grunnboka. Tinglysing gir i sin tur som kjent rett til å pantsette eiendommen. Grunnbokas troverdighet, at ting er riktig tinglyst, er en bærebjelke i eiendomsretten og rettsstaten. Du kan ikke bare tinglyse annen manns eiendom. Det skjønner alle, unntatt NVE.

For de som er interessert i paragrafer følger dette av at energianlegg har fått unntak fra en rekke bestemmelser i plan- og bygningsloven. Se forskrift for byggesak § 4-3 hvor det er gitt unntak fra kravet om byggesaksbehandling etter pbl. § 20-1, men ikke reglene i § 26-1 (om opprettelse og endring av eiendom).

Det bekreftes i NVEs egen veileder til vindkraftaktørene, både den av 2011, og den reviderte utgaven av 2016. Det er bare Arne Olsen i NVE som sier at den ikke gjelder. I hans vindkraftverden trenger ikke aktørene spørre om lov før de tar rettighetene fra folk. Der er det bare å tinglyse.

Dette står i veilederen fra NVE:

3.4.3 Byggesaksforskrifta

I byggesaksforskrifta § 4-3 er det gjort unntak frå krav i pbl for enkelte tiltak som blir behandla etter andre lover. Vindkraftverk med anleggskonsesjon er omfatta av unntaket og vil såleis vere unnateke kommunal byggesaksbehandling. Unntaket omfattar ikkje reglane i pbl § 26-1 (om oppretting og endring av eigedom). Vidare vil reglane i § 29-5 (tekniske krav) og § 29-7 (krav til produkt og byggverk) med tilhøyrande delar av byggteknisk forskrift gjelde så langt dette passar for tiltaket. Det er tiltakshavar sitt ansvar å sørge for av krava blir oppfylte.

NVEs rettleder for utarbeidelse av detaljplan og Miljø-, Transport- og Anleggsplan for vindkraftverk. http://publikasjoner.nve.no/veileder/2016/veileder2016_01.pdf

Seksjonssjefen uttaler altså det mosatte av det som er tilfellet. Han uttaler seg i strid med sin egen veileder, og i strid med det som er Plan- og bygningslovens bokstav. Og konsekvensen er at vindkraftbransjen får andres rettigheter uten hjemmel.

Vindkraftverk er ikke unntatt, men krever tillatelse til eiendomsendring etter pbl § 20-2. Eiendomsendringen kan ikke matrikuleres og tiltak igangsettes, før tiltaket er omsøkt og tillatelse gitt. Krever endringen dispensasjon må dispensasjon til eiendomsendring være omsøkt og gitt. Ingen av disse forholdene var på plass ved kommunens behandling i 2019.

Brev fra Motvind Norge til kommunestyret i Lillesand.

Det er mildt sagt spesielt at det må et innbyggerforslag til for å få kommunen til å oppfylle sine plikter, og sikre innbyggerne sine rettigheter, og at det er den frivillige organisasjonen Motvind Norge som informerer kommunen korrekt, mens det statlige direktoratet villeder.

Vi i Motvind Norge mener at dette føyer seg inn i et mønster, der NVE og OED konsekvent har feilinformert og underkommunisert om kommunenes rettigheter og plikter, slik at lovens bokstav ikke er blitt fulgt, og rettighetene som ligger i lovene ikke er ivaretatt.

Det handler om at norske energimyndigheter med NVE og OED anvender Energiloven sånn at den trumfer alt, og at kommune og innbyggere står uten egentlige rettigheter, om energimyndighetene tolker det dithen at fordelene med et vindkraftanlegg er større enn ulempene. Da blir det gitt konsesjon, og da lar energimyndighetene konsesjonshaver realisere konsesjonen. Energimyndighetene, som her representerer den norske statsmakt, legger også alt til rette for at anlegget skal bli bygget ferdig i tide, og at det skal bli lønnsomt.

Underveis blir en lang rekke elementære rettigheter satt til side, og landets innbyggere og landets natur mister sin rettsbeskyttelse som den er nedfelt i loven.

I saken i Lillesand dreier det seg om noe så sentralt som retten til eiendom, eller Eiendomsretten. Den er helt sentral i alle moderne samfunn, etter opplysningstiden. Ingen kan forsyne seg av annen manns eiendom. Det kan heller ikke den norske stat. Her er det gitt visse unntak, om gitte forutsetninger tilsier det. Disse er nedfelt i oreigningsloven.

Energimyndighetene i Norge vil bruke Energiloven også til å trumfe eiendomsretten. Og også i anlegget i Lillesand er ekspropriasjonspapirene vedlagt. Det dreier seg om veien opp til anlegget, den veien dere ser på bildet over. Den er ikke bred nok til å frakte digre turbinkomponenter, og må utbedres til det ugjenkjennelige. Da ryker deler av matjorda ved siden av, og den tilhører en kar som ikke vil gi den fra seg.

Så er det altså slik, at for at ASKO skal få satt opp sine tre turbiner på Nordbøknuten, og tjene penger på dem, så skal naboenes eiendom og næringsvirksomhet ryke. Anlegget er ikke nødvendig for energiproduksjon, både Agder og Norge har stort overskudd av kraft. Dette er ikke rasjonell kraftproduksjon, energimyndighetenes hjemmel, dette er overskuddsproduksjon for kjøp og salg, for eksport. Dette er forretning. Ikke forsyningssikkerhet.

Det er på grunn av dette vi i Motvind Norge krever en uavhengig gransking av de gitte konsesjonene for vindkraft i Norge. Det er hele systemet som må under lupen. I saken i Lillesand er det lett å dokumentere hvordan energimyndighetene med NVE feilinformerer kommunen, og hvordan naboer og innbyggere kan være glade for at det finnes frivillige som kan informere dem om hvilke rettigheter de egentlig har, og også kan komme med forslag til hvordan de skal bli ivaretatt.

Sånn skal det selvsagt ikke være. Vi regner med at vi har fått politikerne i kommunen til å skjønne det, sånn at resultatet i kommunestyret i dag blir enstemmig støtte til innbyggerforslaget. Det vil være en ryggsekk med stein til partiet Høyre, om de ikke beskytter innbyggernes eiendomsrett, om de vil ta fra innbyggerne eiendommen sin, sånn at andre næringsinteresser kan tjene penger.

På Stortinget har vi ennå ikke like stort hell. Der glapp det ene forslaget etter det andre, i behandlingen av Stortingsmeldingen for vindkraft i går. Forslaget om uavhengig gransking ble avvist, men AP og FRP åpner for at det kanskje kan være mulig å forlange uavhengig gransking senere. Den bør komme fort. Det er fjellene våre og landet vårt de ødelegger. Energimyndighetene har feilinformert kommunene. Har de feilinformert Stortinget også, er det ingen vei utenom full gransking og full oppvask hva som egentlig har skjedd. Bare mistanken om dette er nok, til at Stortinget er nødt til å reagere.

Utbyggingen på Lillesand skal vi klare å stoppe. ASKO burde selv trukket prosjektet for lengst. De driver med matleveranser, ikke vindkraftproduksjon og naturødeleggelser. De er avhengige av et godt omdømme for at folk skal ville kjøpe mat i butikkene de leverer til. De gjør skam på seg selv, med at de må tvinges til å stoppe, og ikke gjør det frivillig. Saken i Lillesand bør også få Stortingspolitikere i Agder til å reagere. Feilene vi dokumenterer er grove, konsekvensene store, det er Nordbøknuten som blir ødelagt, naboer som får sin eiendom og sine liv vesentlig forringet, og det skjer etter en prosess som ikke er i henhold til regelverket.

I et demokrati og et rettssamfunn går det ikke an å leve med det. Energimyndighetene med NVE og OED har vært informert om dette lenge, nå er også politikerne og partiene informert. Det siver ut i offentligheten. Vi ser med spenningen frem til behandlingen av innbyggerforslaget i bystyret i Lillesand i dag, der vil de velge riktig. Deretter er det Stortinget, som må ta ansvar for å redde også de andre områdene i landet som nå går tapt i urett. Det er ingen vei utenom. De må lytte til Motvinden som blåser opp.