Svein Grotli Skogen fra Norges vassdrags- og energidirektorat bekreftet at mobiliseringen mot vindkraft har hatt effekt da han talte under Motvind Norges landsmøte i 2023. 

Da Motvind Norge hadde sitt landsmøte i april 2023, var Svein Grotli Skogen fra NVE blant talerne. Grotli Skogen er ikke hvem som helst i vindkraftsammenheng. Han leder den seksjonen i NVE som gir konsesjoner til all ny energiproduksjon, med unntak av vannkraft. Fra talerstolen gjorde han det klart at det vil bli bygget ut lite vindkraft i de nærmeste årene, og æren for dette tilskriver han Motvind Norge. «Når vi kommer til 2040–2050, så går det i prinsippet an å bygge mye vindkraft på land. Men sånn det ser ut nå, har dere fått det som dere vil», sa han til de fremmøtte på landsmøtet. I et intervju med nettavisen E24 utdypet Grotli Skogen uttalelsen slik: «Det vil bli bygget veldig lite vindkraft de neste syv til åtte årene. Og det skyldes delvis Motvinds mobilisering. De har på mange måter klart det som har vært målet deres, å stanse vindkraftutbygging» sa seksjonssjef Skogen.

Grotli Skogen ble invitert til Motvind Norges landsmøte for å legge frem NVEs syn på videre vindkraftutbygging, samt gjennomgå status for energi- og vindkraftkonsesjoner. Han delte nyttig informasjon om hvordan arbeid med vindkraft foregår i NVE, noe vi setter pris på. John Fiskvik som er styreleder i Motvind Norge betegner det som sporty av Grotli Skogen «å stille opp i løvens hule».

Som Grotli Skogen påpeker, har Motvind Norge fått til svært mye i de drøyt tre årene som har gått siden organisasjonen ble stiftet. Presset fra vindkraftbransjen for å skaffe seg nye vindkraftkonsesjoner er imidlertid knallhardt rundt om i hele landet, så vi kan ikke hvile på laurbærene. Det gjenstår veldig mye arbeid og mye «voksenopplæring» før alle våre politikere forstår at vindkraft i Norge både er et klimapolitisk og samfunnsøkonomisk blindspor, drevet frem av aktører som ønsker å tjene seg rike på naturressursene våre.

NVEs kommentar om økt vindkraftutbygging i 2040 – 2050, ser vi på som en taktisk avledningsmanøver. Det er nå den store kampen om naturen står rundt om i Norge. NVE har imidlertid rett i at det vil bli bygget lite vindkraft på land før 2030 hvis konsesjonsprosessene skal følge et demokratisk løp. Usikkerheten ligger i om regjeringen vil velge å gi konsesjonsbehandlingen av vindkraft en demokratisk slagside. Motvind Norge frykter at regjeringen vil implementere hastebehandling av vindkraftsaker, som vil gi mindre tid til konsekvensutredninger og høringer. Konsekvensen av dette blir at folk får mindre tid til å sette seg inn i saker og delta i prosesser. Det å få et vindkraftprosjekt i egen kommune kan for mange oppleves som å gå opp til eksamen i et nytt fag, med én ukes varsel.

Det å få et vindkraftprosjekt i egen kommune kan for mange oppleves som å gå opp til eksamen i et nytt fag, med én ukes varsel.

Det hevdes at behovet for kraftimport vil øke, og at strømmen derfor vil bli dyrere, men slik ser vi det ikke fra Motvind Norges side. Strømprisene settes nå i all hovedsak i utlandet, og vi har så stor kapasitet inn og ut av landet at strømprisene ikke påvirkes særlig av om vi importerer eller eksporterer. (75 TWh på årsbasis gir langt på vei tilnærmet «fri flyt»). Ifølge NVE er effekten av om vi importerer eller eksporterer nokså marginal. Ifølge NVE må vi opp i 40 TWh eksportoverskudd før prissmitten fra utlandet stanser. Dette betyr i praksis at vi må bygge ut helt urealistiske mengder kraft hvis kraftutbygging skal få prisene i Norge ned. Stein-Erik Fleten som er professor i industriell økonomi ved NTNU, og som for øvrig ikke er vindkraftmotstander, uttalte følgende i Motvind Trøndelag sitt møte i Trondheim 14.3. 23: «Økt produksjon av strøm i Norge nå vil ikke gi lavere strømpriser. Bare økt eksport.»

Det er bedre å frigjøre energi ved å bruke statsmidler til energieffektivisering enn det er å subsidiere ny produksjon, som ulønnsom og miljøskadelig havvind. Stortinget er nå invitert til å bevilge 15 milliarder i subsidier til havvind. Hvor mye mer som må til er usikkert. Arnstad-utvalget vurderte allerede i 2010 at potensialet for energieffektivisering i bygg var på 40 TWh innen 2040. Økt energieffektivisering må støttes av bevilgninger over statsbudsjettet, ved at Enova gis økte rammer og klare føringer.

Vi i Motvind Norge vil i tiden framover forsterke det pågående folkeopplysningsarbeidet vårt. Vi vil sørge for at flest mulig blir grundig informert om de mange skadelige konsekvensene av vindindustri, knyttet til blant annet naturmangfold, forurensning, folkehelse, reindrift, friluftsliv og økonomi. Lokalsamfunn splittes når vindindustrien kommer til bygda.

Motvind Norge vil fortsette med å fremheve det store paradokset som ligger i at Norge nylig har signert FNs naturavtale og samtidig fortsetter det voldsomme arealforbruket vindkraftutbyggingen medfører. Ikke bare fortsetter Norge som før: Myndighetene tilbyr nå mer penger til bransjens aktører. Man prøver på den måten å smøre frem arealforbruk til industri ved å appellere til folks pengebegjær og grådighet.

Mange av Motvind Norges drøyt 18 000 medlemmer vil markere seg offentlig ved alle mulige anledninger fremover mot valget. Styreleder John Fiskvik sier at «Vi vil kreve at alle lokal- og fylkespolitikere tilkjennegir sitt syn i dette svært viktige verdispørsmålet i god tid før valget. Spørsmålet er hvilke verdier de vil ha: Et hodeløst jag etter mer penger – eller varige verdier som å gi naturen intakt videre til fremtidige generasjoner? Alle aktører som ønsker å forbruke naturen til vindkraftanlegg skal vite at våre stemmer vil bli hørt i forsvar av natur, livskvalitet og en bærekraftig fremtid.»