Industrieventyr i nord, Bård Solem, 15.10.22

Manglende realisme i planlagt «industrieventyr» i nord

Kartet viser hvordan det kunne sett ut med 18 vindkraftanlegg […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

15. oktober 2022

Del:

Kartet viser hvordan det kunne sett ut med 18 vindkraftanlegg fordelt over Nord-Norge med en ustabil produksjon på 70 TWh. Innenfor 40 dB(A)Lden er arealet uegnet til rekreasjon og friluftsliv, og innenfor 45 dB(A)Lden vil det ikke være tillatt med boliger eller fritidsbebyggelse. Kartet er kun ment som en illustrasjon av arealkonsekvensene ved 70 TWh vindkraft. Plassering av anleggene er ikke vurdert – kun jevnt fordelt ut over den nordlige landsdelen. De 18 konkrete anleggene er av ulik størrelse for å gi et realistisk bilde basert på dagens utbyggingspraksis. Illustrasjon: Bård S. Solem

Aktører i vindindustrien må realitetsorienteres, både når det gjelder behovet for balansekraft og når det gjelder arealbruken i vindindustrien. Bård S. Solem avslører den manglende realismen i et planlagt «industrieventyr» som vil strekke seg fra Helgeland til Varanger.


Tekst: Bård S. Solem, Motvind Norge


Elnar R. Holmen, som er administrerende direktør for BRUS (Bodøregionens Utviklingsselskap), opplyste i Nordnorsk debatt 5. oktober at «i området nord for Tysfjord til Varanger er det industriplaner for over 3000 MW» og «i området mellom Tysfjord og Helgeland er det søkt om reservasjon av kraft og tilknytning på kraft for nesten 5000 megawatt (MW)». Dette «industrieventyret» som han skisserer, betinger inntil 70 TWh fornybar og stabil kraftproduksjon. «Våre folkevalgte må forholde seg til realitetene», uttaler BRUS-direktøren. Realitetene kommer for en dag hvis vi tegner opp arealkonsekvensene ved 70 TWh landbasert vindkraft. Om noe av dette erstattes med økt vannkraft, havvind, solkraft eller bioenergi, vil konsekvensene uansett bli ufattelig store hvis industrieventyret skal gå i oppfyllelse.

Realitetene kommer for en dag hvis vi tegner opp arealkonsekvensene ved 70 TWh landbasert vindkraft.

Kartet viser 18 utførte eller prosjekterte vindkraftanlegg jevnt fordelt fra Helgeland og nordover slik at produksjonen oppnår 70 TWh. Anleggene er tegnet med støysoner på 50, 45 og 40 dB(A)Lden, og influenssoner på 5 km fra nærmeste turbin. Innenfor 40 dB(A)Lden er arealet uegnet til rekreasjon og friluftsliv, og innenfor 45 dB(A)Lden vil det ikke være tillatt med boliger eller fritidsbebyggelse. Omgivelsene vil i stor grad bli påvirket og dominert av turbiner og inngrep innenfor 5 km avstand.

Når det er vindstille i regionen produserer disse anleggene ingenting. Hvilken balansekraft skal trå til når vindturbinene står stille? Det blir ikke kommentert i innlegget til BRUS-direktøren. Det oppgis heller ikke hvilke industriplaner som ligger inne i analysen. Statnett har, i henhold til energilovgivningen, ingen plikt til å offentligjøre reservasjonene inntil aktørene og reservasjonene skal innløses. Dette hemmeligholdet skaper ikke tillit – det skaper grobunn for spekulasjoner.

Hvilken balansekraft skal trå til når vindturbinene står stille? Det blir ikke kommentert i innlegget til BRUS-direktøren.

I april opplyste BRUS og Blastr Green Steel om at de ønsket å produsere 6 TWh vindkraft innenfor et planareal på 80-100 kvadratkilometer i Salten. Da bløffen ble avslørt, økte de arealet til 150 kvadratkilometer. I realiteten vil en vindkraftproduksjon i den størrelsesordenen kreve langt mer enn 200 kvadratkilometer. I august opplyste Troms kraft at de ønsket å produsere 5 TWh i Kåfjord innenfor et areal på 70 kvadratkilometer. I realiteten trengte de et planareal på 175 kvadratkilometer. Støysonene ville beslaglagt 365 og 675 kvadratkilometer hvis vi benytter gjennomsnittet fra alle andre vindkraftverk i landet. Noen må åpenbart realitetsorienteres, både når det gjelder behovet for balansekraft og når det gjelder arealbruken i vindindustrien.

Noen må åpenbart realitetsorienteres, både når det gjelder behovet for balansekraft og når det gjelder arealbruken i vindindustrien.

En tidligere versjon av teksten ble først publisert av Nordnorsk Debatt.


Følg saken i Nordnorsk debatt:

Elnar Holmen 05.10.2022: Et krafttak for industrien

Odd Handegård 12.10.2022: Eventyrfortelling om nordnorsk industri- og kraftutbygging

Elnar Holmen 13.10.2022: Handegårds faktatøv

Bård S. Solem 14.10.2022: Her er industrieventyrert til BRUS og Einar Holmen