Regjeringen planlegger å elektrifisere LNG-anlegget på Melkøya med kraft fra land. Massiv vindkraftutbygging i Finnmark er en del av planen. Kartdesign: Bård S. Solem

Melkøya: Sentralmakta prøver seg igjen

Finnmark er gjennom tidene vel vant med politisk overkjøring fra […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

2. september 2023

Del:

Finnmark er gjennom tidene vel vant med politisk overkjøring fra sentrale myndigheters side. Beslutningen om å elektrifisere Melkøya med strøm fra land føyer seg inn i det samme mønsteret.

Tekst: Tore-Jan Gjerpe, leder for Motvind Finnmark, og
Sverre Sivertsen, energirådgiver i Motvind Norge


Vedtak snekret sammen på regjeringskontorene i Oslo, og forhandlet fram over hodet på befolkningen, lanseres med brask og bram og skal tres nedover hodene på dem, enten de vil eller ikke. Beslutningen om å elektrifisere Melkøya er tatt uten konsultasjon og demokratisk medvirkning av noe slag. Regjeringen har valgt å overse at et stort flertall av finnmarkingene er imot.

Vedtaket har så dramatiske følger for den videre utviklingen av Finnmark at det er gode grunner til å reise nidstangen mot makta i sør. Med Fosen-dommen som bakteppe, kaster vedtaket mørke skygger over det framtidige forholdet mellom de styrende og befolkningen i nord, ikke minst forholdet til det samiske folket og reindrifta.

Regjeringen vil bruke strøm som tilsvarer hele Finnmarks kraftforbruk på å elektrifisere Melkøya. Så skal resten av landsdelen forsynes med ustabil vindkraft. Det innebærer at det må bygges en ny 420 kilovolts (kV) kraftledning mellom Skaidi i vest til Saidafjellet i øst. Ledningen vil komme i tillegg til de to eksisterende ledningene som utgjør dagens sentralnett i Finnmark å beslaglegge nye arealer i hele traseens lengde. Ledningen skal kunne ta imot store mengder vindkraft fra anlegg som har fått konsesjon og fra nye anlegg som er under planlegging.

 

Ønsket er tydeligvis å teppelegge store deler av Finnmark med naturødeleggende vindindustri.

Ønsket er tydeligvis å teppelegge store deler av Finnmark med naturødeleggende vindindustri. Som bakgrunn for vedtaket, har regjeringen lent seg på Statnetts løse antakelser om framtidig strømbehov i Finnmark, blant annet med storsatsning på oljeindustri på land, ammoniakk- og hydrogenproduksjon og batterifabrikker. En gjennomgang av disse idéene viser at de fleste allerede enten er skutt ned, eller ansett som luftslott uten forankring i det virkelig liv.

Finnmark som helhet er i dag i energimessig balanse, men har mangel på effekt, som er motoren i kraftsystemet. Grunnen er at landsdelen forsynes av vannkraft som hovedsakelig kommer fra elvekraftverk. Disse kraftverkene har ikke muligheter for å lagre mye vann og har derfor svært varierende kraftproduksjon utenom den våte årstiden.

I Øst-Finnmark er det gjennomgående kraftoverskudd bortsett fra i korte perioder under høylastperioder på vinteren. Dette eksporteres ut av regionen. Det er likevel en ledig kapasitet på bortimot 30 megawatt (MW) i Finnmark, følge Statnett.

Motvind Norge har gått gjennom myndighetenes planer for strømforsyningen i Finnmark, og mener at utbyggingen må skje gradvis og i takt med økningen av behovet. De eksisterende ledningene har en stor svakhet ved at det bare er én 132 kV-ledning på strekningen Lakselv-Adamselv. Situasjonen er slik at hvis dagens ledning der faller ut, vil Øst-Finnmark måtte få ensidig innmating av strøm fra Finland for å unngå utkobling. Ledningen er gammel og nedslitt og bør erstattes, samtidig som det bør bygges en ny parallell ledning på strekningen.

 

Det aller viktigste er at befolkningen ikke må få følelsen av å bli hærtatt av koloniherrer fra sør som kommer for å ødelegge naturen og utsette minoritetsbefolkningen for nye menneskerettighetsbrudd.

Videre kan Statnett i samråd med den finske systemoperatøren Fingrid ta opp forhandlinger om bruken av 220 kV-ledningen fra Varangerbotn til Ivalo som går videre til Rovaniemi. Her kan det gjøres tiltak som sikrer bedre utnyttelse av ledningen, noe som vil styrke forsyningssikkerheten på begge sider av grensen.

Statnett opplyser at dagens ledninger mellom Adamselv og Varangerbotn har lang gjenværende levetid. Likevel bør det gjøres tiltak som bedrer energiflyten og reduserer nettapet og dermed gi mulighet til å ta ut mer kraft til forbruk.

Regjeringens Melkøya-eventyr bør av tungtveiende grunner legges bort. Tiltaket har ingen betydning for de globale klimagassutslippene. En skroting av prosjektet vil spare felleskapet for utgifter på et titalls milliarder. Samtidig slipper folk og næringsliv i Finnmark å frykte for galopperende strømpriser og nettleie som vil true arbeidsplasser og sysselsetting.

Det aller viktigste er at befolkningen ikke må få følelsen av å bli hærtatt av koloniherrer fra sør som kommer for å ødelegge naturen og utsette minoritetsbefolkningen for nye menneskerettighetsbrudd. Folket i Finnmark må få anledning til å bestemme over sin egen utvikling i tråd med politiske spilleregler, historiske tradisjoner og naturgitte forutsetninger.

 

Det er kommunestyret som kan avgjøre om det skal tillates vindkraftutbygging i kommunen.

Det er kommunestyret som kan avgjøre om det skal tillates vindkraftutbygging i kommunen. Nå er det snart lokalvalg. Der kan velgerne bidra til at det blir satt en stopper for de mange gigantiske vindkraftplanene ved å stemme inn vindkraftmotstandere i de aktuelle kommunestyrene. Den muligheten må benyttes av alle som vil at Melkøya-prosjektet skal stoppes.


Teksten ble først publisert av iFinnmark.