Av styreleder Eivind Salen

Motvind Sørvest inviterte til markering, befaring, møter og informasjonsutveksling i Kvinesdal og Agder nå i helgen. Fra Motvind Norge kom styreleder Eivind Salen og saksbehandler Eivind Mauland. Fra Sørvest kom styret og aktive medlemmer. Det ble et ekstremt givende og samlende møte, der vi både fikk se og sette oss inn i galskapen som allerede er bygget, og se det skremmende synet av gigantiske turbindeler som skal opp til Buheii for ytterligere ulovligheter.

• Vi må ta eierskapet til begrepet miljøkriminalitet, sa vår ekspert på plan og bygningsloven og kommunal forvaltning, Eivind Mauland, og henviste klinisk til alle paragrafer som er brutt på veien til det som nå skal bli det realiserte vindkraftanlegget på Buheii.

Vi er nødt til å stoppe det. Den norske stat er nødt til å trykke panikkbremsen. Skadene som nå blir gjort på tilliten til systemet og forvaltningen er så omfattende, at de vil sitte lenge i, selv om de nå omsider skulle finne på å ta de mange og tunge klagene til følge. Det er lovbrudd over en lang rekke sett viktige lover og rettigheter, forurensing, folkehelse, reindrift og urfolks rettigheter, nasjonale minoriteters rettigheter, plan og bygningsloven med forvaltningen av landets arealer, eiendomsretten, forvaltningsloven, ja, til og med energiloven og formålet med den blir tøyd og vrengt i vindkraftsakene.

Energimyndighetene henviser til energilovens formål, §1-2

§ 1-2.(Formål)

Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.

Energiloven, §1-2

Så er det hva som ligger i «samfunnsmessig rasjonell måte». Det er en skjønnsvurdering. Og der har våre energimyndigheter med NVE (Norges Vassdrag og Energidirektorat) og OED (Olje og Energidepartementet) satt seg og sitt skjønn aller øverst. De påberoper seg å vite hva som er samfunnsmessig rasjonelt, og avviser enhver innvending og kritikk, selv kritiske spørsmål blir avvist med det arrogante «dette var skjønnsvurderingen vi gjorde på vedtakstidspunktet».

Slik ryker Tonstad, Buheii, Lillesand og Lista, for bare å holde oss til Agder, hvor vi var.

Lista

Vindkraftverket på Lista var et av de tidlige som fikk konsesjonen. Turbinene som står her er små, sammenlignet med hva som bygges av vindturbiner i Norge i dag, men høyere enn alt annet som er bygget i Norge vanligvis. Tårnet er 80 meter, diameteren på rotorbladene er 93 meter, det gir samlet høyde på 126,5 meter. Installert effekt er 2,3 MW per turbin, og det er 31 stykker av dem i det idylliske og unike landskapet på Lista, der det både er landskapsvernområde og boligområder som blir krenket. Eier av anlegget er Fred Olsen Renewables, som med dette anlegget og oppførselen sin her gjorde seg dønn upopulær i Rogaland og Agder, og har store problemer med å få satt opp noe mer i området Motvind Sørvest dekker.

Vi startet dagen med et besøk i anleggsområdet på Buheii, før vi kjørte ned og hadde en samling og liten markering i Kvinesdal sentrum. Her delte vi ut brosjyrer og snakket med folk, aktiviteter vi trenger mer av over hele landet. Våre egne er allerede informert. Vi må nå ut til resten.

Så reiste vi på befaring til vindkraftverket på Lista. Og det er begredelig å se hvordan dette en gang vakre landskapet er fullstendig rasert. Turbiner stikker opp over trær og høydedrag, spinner rundt og tiltrekker seg oppmerksomheten, og veier og sprengte knauser og skjæringer og fyllinger, og digre oppstillinger, dominerer det som en gang var idyllisk sørlandslandskap med natur i fri utfoldelse. Kysten fra Lista oppover Rogaland og Jæren er blendende vakker, men synet er nitrist ødelagt av absurd store turbinanlegg som strekker seg over fjellryggen lenger enn det skulle være mulig, på Tellenes i Sokndal, og videre bak i Egersund og Svåheia. Det er ufattelige verdier vi her har tapt.

Motvind Norges tidligere fagsjef, Sveinulf Vågene, tok oss med på en liten leksjon om hvordan økonomiske verdier er tapt for de som er så uheldige å bolig i dette tidligere paradiset. Han viste oss et forlatt hus med en forlatt og nedgrodd hage. Eieren av huset orket ikke å leve i støyen fra en av turbinene som stod 1,2 kilometer unna, merk det tallet. 1,2 kilometer, og turbin på 126,5 meter. Hvor store er turbinene i dag? Og hvor nært står de bebyggelse?

• Norske energimyndigheter med NVE og OED lider av kunnskapsvegring når det gjelder støy fra vindturbiner i norsk terreng. De tar rett og slett ikke hensyn til realitetene, og støtter seg bare til modellene bestilt av utbygger, sier Sveinulf Vågene.

Det er vondt å se. Vondt å vite.

Buheii

På vei tilbake fra Lista svippet vi innom Øyesletta, ved fylkesvei 465, der turbinene som skal opp til Buheii ligger lagret. Disse er betraktelig større. Rotordiameteren vil bli 146,6 meter, blant de aller største i landet, og tårnhøyden er 105. Sveipeområdet til rotorbladene blir enormt, midt i fugletrekk og villmarksområde for fugl, og den økte diameteren gjør også at ytterspissen må bevege seg raskere for å komme rundt hele omdreiningen. Det gjør at den treffer intetanende fugl med stor kraft, og det sørger for at erosjonen med giftige miljøstoffer blir større og sterkere. Den går ut i jordsmonnet og grunnvannet der oppe i den uerstattelige naturen på Buheii.

Dimensjonene på turbindelene er enorme. Selv når de er oppstykket, og ligger nede. Kraftproduksjon på en samfunnsmessig rasjonell måte, NVE? De 19 turbinmonstrene vil ikke produsere mer enn 0,26 TWh kraft i året. Forsvinnende lite. I Agder, et av fylkene våre med aller størst kraftoverskudd, og rikelig med tilgjengelig vannkraft. Hvem tjener på det, og hvem taper på det, er et relevant spørsmål å stille.

Og så kom vi rett fra disse opplevelsene til drøye to timers gjennomgang av Plan og bygningsloven versus Energiloven, av Eivind Mauland, Motvind Norges guru på feltet. Det er nådeløst mot norske energimyndigheter og norsk forvaltning. De setter et lovverk og en myndighet over alle andre, uten å ha hjemmel for det, uten å ha dekning i det samme lovverket. Plan og bygningsloven gir ikke unntak for arealomdisponeringen. Forvaltningen av arealene våre er særdeles viktig, de er ikke fornybare og vi har begrenset mengde. Når de gis bort, skal det være etter ordentlige prosesser, der alle berørte parter får komme til orde, og alle hensyn blir tatt.

Buheii er en versting på landsbasis. Siden nyåret 2020 har Eivind Mauland skrevet tunge brev til forskjellige norske myndigheter, og informert. De er brakt i kunnskap, som det heter juridisk. De vet hva de gjør. Siste brev ble sendt i september i fjor. Og er ennå ikke besvart. – Fordi de ikke kan svare, sier Mauland. Det er ulovlig, det de gjør, det er miljøkriminalitet.

Turbindelene ligger på Øyesletta. Transporten av dem til fjellet tre kvarters kjøretur unna begynner i dag. Støtt Motvind Norge. Dette skjer nå.