Av styreleder Eivind Salen

Motstanden skal ikke være symbolsk. Den skal virke.

Dette ligger i hjertet og i alle cellene til folkebevegelsen Motvind Norge. Akkurat nå foregår et kappløp i å rasere mest mulig natur og viktige arealer i Norge før galskapen stoppes, i et hastverk og lovløshet som kan minne om kolonikappløpet om Afrika, og den ville ferden mot vest i det gamle USA. Parallellen er at mektige krefter og forretningsinteresser har sett at land og ressurser ligger forsvarsløst, mektige mennesker og lykkejegere vil ta mest mulig før andre gjør det eller tilgangen blir ordnet og regulert.

Okla vindkraftverk på Stadtlandet, opprinnelig Sogn og Fjordane Energi (SFE), men solgt til italienske Falck Renewables (FR) , som tidligere har gjort forretninger med den sicilianske mafiaen og Vico Nicastri. Det er snakk om hvitvasking av 1,4 milliarder euro, og ødeleggelse av siciliansk landskap og natur på kjøpet.

Ringer det noen alarmbjeller i det norske systemet for energiproduksjon? Er det sånn at en konsesjon for vindkraft i Norge skal kunne bli solgt til hvem som helst? Inkludert brukt til hvitvasking, skatteunndragelser og utbytte av kriminell virksomhet? Det er mildt sagt spesielt at en kraftproduksjon på 0,06 TWh (i fjor eksporterte Norge 20,5 TWh) skal ødelegge ikoniske Stadtlandet for at italienske Falck Renewables skal få avkastning på pengene de blant annet har tjent på forretninger med italiensk mafia.

Det var nok bare et munnhell da grunneierne på Stad i en artikkel i Fjordenes Tidene gikk ut og sa de satt med en pistol mot tinningen, det angikk hvordan grunneieravtalene ble inngått, under trussel om ekspropriasjon og et umenneskelig press. Dette var offentlig eide SFE, ikke den italienske mafiaen, sånn for ordens skyld.

Søknad om endring av fundament – … og vedtak uten høring

Et industrianlegg for unødvendig kraftproduksjon midt oppe på det ikoniske fjellplatået på Stad er en ide så syk, at det ville aldri gått an å selge den inn som hva det virkelig er. Det er vel kjent at kunnskapsgrunnlaget er manipulert misvisende, da en grundig og nøytral konsekvensutredning fra 2009 ble erstattet fra en partisk og dårlig fra 2013. Den siste ble lagt til grunn, da vedtak om konsesjon ble gjort, med begrunnelsen i at den er nyere. NVE har siden forsøkt seg med at det er en «samlet vurdering», men det er å bruke logikken at en samlet vurdering av god og dårlig blir «middels». Konsesjonen skulle aldri vært gitt. Og når den er gitt, skulle den ikke vært realisert.

NVE og norske energimyndigheter har sviktet i begge deler. I stedet for å ta konsekvensen av horrible feil og regelrette lovbrudd som er begått, beskytter de sine egne, og lar heller Stadlandet og andre fantastiske landskap i Norge fare. Alt annet enn å la de som tjener på forbrytelsen få tjene litt mindre, eller gå glipp av gevinsten.

Det er systematisk i alle saker at det blir gitt konsesjon til et anlegg, som siden blir endret bit for bit, der alt blir klassifisert som «mindre endring», og alt vurdert opp mot det forrige skrittet, og aldri mot nullalternativet. Hver eneste gang fremhever de det som ikke blir endret, eller som blir endret til det bedre, mens de reelle endringene som er det virkelige problemet blir underkommunisert, bagatellisert og oversett.

På Stadlandet var det nå «søknad om å få endret turbinfundamentet». Det ble klassifisert som en «mindre endring», og det ble også vektlagt at det «ikke ville endre arealbruken». I MTA-planen står det opprinnelig om det opprinnelige fundamentet;

«Fundamentene vil vere av typen «fjellforankret» som innebærer bruk av strekkstang direkte til fjell. Sammenlignet med «gravitasjonsfundament» vil et fjellforankret fundament ha et langt mindre inngrep i terrenget.

Fra MTA-plan, Okla på Stadtlandet

Forskjellen er at det i fjellforankret blir stukket stenger direkte ned i fjellet, gravitasjonsfundament vil si at de graver ut en stor grop de fyller med betong. Ingen forskjeller i arealer, riktignok, men det organiske og naturlige fjellet graves ut og erstattes av mange hundre tonn betong.

Motvinds klage

I vår klage fra Motvind Norge legger vi vekt på tre ting.

1. Utbygger søker veldig sent i prosessen. Det er utbyggers eget ansvar og risiko. Dette skulle selvfølgelig vært kjent tidligere, og vært en del av den opprinnelige vurderingen.

2. Dette er bare den siste av flere endringer, som alle sammen er klassifisert som «mindre endring», men som samlet gjør at det realiseres et helt annet prosjekt enn det som ble konsekvensutredet og gitt konsesjon.

3. Saken ble aldri sendt ut på høring før vedtak.

For det første punktet, gjelder at endring fra fjellforankring til gravitasjonsfundament er gjort for en rekke anlegg rundt omkring i landet. Det er et velkjent problem, som bransjen underkommuniserer, og som norske energimyndigheter lar bransjen slippe unna med. Vindturbiner er gigantiske konstruksjoner, med høye tårn og svingende propeller. Det utløser enorme krefter, som gjør at fundamentet tårnet står på må være særdeles sterkt. At utbygger ikke har søkt om dette tidligere, skal ikke være til utbyggers fordel.

For det andre punktet gjelder hele argumentasjonsrekken, fra den latterlig lave strømproduksjonen anlegget vil gi (0,06-0,07 TWh i året) og de ufattelige ødeleggelsene av ikoniske Stadlandet, til det at utbygger og konsesjonær har fått slippe unna med for dårlige søknader og konsekvensutredninger, slik at det realiserte anlegget blir en katastrofe for natur og landskap. Verdivurderingene i det konsesjonsgitte anlegget er dårlige, og skulle resultert i at konsesjon ikke ble gitt. Siden har fordelene blitt mindre, ulempene verre. Energimyndighetene har ikke plikt til å godta enhver søknad om endring konsesjonær foreslår, de har tvert i mot plikt til å arbeide etter energilovens formål om rasjonell kraftproduksjon. Søknad om endring må avslås. Skal FR komme videre, må de søke om ny konsesjon med ny konsekvensutredning, der alle forhold av betydning for vedtaket blir korrekt lagt frem.

For det tredje punktet gjelder prinsippet om kontradiksjon, en del av menneskerettighetene, en del av norsk grunnlov, berørte parter skal selvsagt få lov til å slippe til med sin versjon av saksgrunnlaget. NVE henviser syltynt til forvaltningslovens §16, der varsling kan unnlates om det vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres. De henviser også til sekundærlitteratur, Woxholth, forvaltningsloven med kommentarer. Vi i Motvind Norge innvender at dette gjelder saker der utbygger ikke har noen kontroll over det foreliggende saksforhold. Her er det imidlertid kjensgjerninger som utbygger visste eller burde vite om, som FR burde ha avklart på et langt tidligere tidspunkt. Det er ikke FR som skal ha fordel av at de har ventet til siste liten. Det er landskapet som trenger vern, ikke FR.

Vi skyter inn pbl §20-6, med saksbehandlingsforskriftens § 4-3, som forutsetter at endringen er korrekt omsøkt. Videre utleder vi til pbl §20-1, og kan ikke se at terrenginngrepene som følge av endret fundamentering er omfattet av faktagrunnlaget som lå til grunn for tidligere behandling av planavklaring, da dette er en betydelig endring av tiltaket hvor heller ikke terrenginngrep er omfattet av unntak for søknadsplikt etter pbl § 20-1.

Oppsummering og konklusjon

Oppsummeringen er at anlegget ikke lar seg realisere som omsøkt. Kunnskapsgrunnlaget er for svakt, for et så omfattende inngrep i et ikonisk landskap med nasjonale verdier. Utbygger har fått en konsesjon som aldri skulle vært gitt. FR har kjøpt en konsesjon som ikke lar seg realisere, slik forutsetningene i konsesjonen og deres egen MTA-plan er. Det er et resultat av for dårlige konsekvensutredninger, for dårlig involvering og for dårlige vedtak. Det er ikke en statlig oppgave å sørge for at utbygger FR får fordelene av dette, på bekostning av de uerstattelige verdiene som går tapt.

Konklusjonen er at søknaden om endring av turbinfundament må avslås. Om dette fører til at anlegget ikke lar seg realisere i sin nåværende form, må det bety at FR eller andre leverer inn en ny søknad med nye og oppdaterte konsekvensutredninger, slik at alle vedtak heretter gjøres på riktig kunnskapsgrunnlag og med full involvering av alle berørte parter.

Motvind Norges nettside om Stadlandet

NVEs side om Okla vindkraftverk

Motvind Norges klage på vedtak: