Motvind Norge oppnår mye. Men vi skal bare stå på i motvind-arbeidet.

Svein Grotli Skogen, seksjonssjef for energikonsesjoner i NVE, bak talerstolen. John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge, til høyre i bildet. Foto Motvind Norge

«Alle aktører som ønsker å forbruke naturen til vindkraftanlegg, skal vite at våre stemmer vil bli hørt i forsvar av natur, livskvalitet og en bærekraftig fremtid», lover styreleder John Fiskvik. Dere i Motvind Norge har fått det som dere vil, sier seksjonsleder i NVE.

På landsmøtet til Motvind Norge i april 2023 sa ansvarlig for vindkraftkonsesjoner i NVE, Svein Grotli Skogen fra scenen at det vil bli bygget lite vindkraft de neste årene. Under landsmøtet ga han oss mye av æren for det. «- Når vi kommer til 2040–2050, så går det i prinsippet an å bygge mye vindkraft på land. Men sånn det ser ut nå, har dere fått det som dere vil.»

Svein Grotli Skogen er sjef for NVE-seksjonen som gir konsesjoner til all ny energiproduksjon med unntak av vannkraft. Han er etterfølgere etter Arne Olsen, eller «vår alles Arne Olsen» som vindkraftbransjen kalte han, da de tildelte han «vindkrigerkorset med sverd og diamant».

Skogen utdyper denne uttalelsen til E 24

«Det vil bli bygget veldig lite vindkraft de neste syv til åtte årene. Og det skyldes delvis Motvinds mobilisering. De har på mange måter klart det som har vært målet deres, å stanse vindkraftutbygging» sa seksjonssjef Skogen.

Motvind Norge setter pris på at NVE stilte på vårt landsmøte med god informasjon om hvordan de arbeider med vindkraft. Skogen var invitert for å legge frem NVEs syn på videre vindkraftutbygging samt gjennomgå status for energi- og vindkraftkonsesjoner. Styreleder i Motvind Norge, John Fiskvik, sier at «Vi er takknemlige for at Skogen var så sporty at han stilte opp «i løvens hule».»

Motvind Norge har fått til svært mye i de drøyt tre årene vi har eksistert. Men presset fra vindkraftbransjen for å skaffe seg nye vindkraftkonsesjoner er knallhardt rundt om i hele landet. Det gjenstår veldig mye arbeid og mye «voksenopplæring» før alle våre politikere forstår at vindkraft i Norge både er et klimapolitisk og samfunnsøkonomisk blindspor, drevet frem av aktører som ønsker å tjene seg rike på å ta fra oss vår umistelige natur.

Når det gjelder NVEs kommentar om 2040 – 2050 så ser vi på det som en taktisk avledningsmanøver. Det er faktisk nå den store kampen om naturen står rundt om i Norge. Det som NVE kan ha rett i er at det vil bli lite vindkraft bygget på land før 2030 dersom det forutsettes at konsesjonsprosessen skal følge et demokratisk løp. Usikkerheten ligger i om regjeringen vil velge å gi konsesjonsbehandlingen av vindkraft en demokratisk slagside ved å gjennomføre hastebehandling av sakene slik at det blir mindre tid til konsekvensutredning og høringer, og at folk derved får mindre tid til å sette seg inn i sakene og delta i prosessen. Å få et vindkraftverk i sin kommune er for mange som å gå opp til eksamen i et nytt fag med en ukes varsel.

Å få et vindkraftverk i sin kommune er for mange som å gå opp til eksamen i et nytt fag med en ukes varsel.

Motvind Norge vil framover forsterke arbeidet med å opplyse befolkningen om de mange skadelige virkningene fra vindkraften som ødeleggelsen av natur og miljø, en lang rekke negative folkehelsekonsekvenser, splittelse av lokalsamfunn, skadevirkninger på reindrift og urfolks kulturutøvelse, forurensing, trusselen mot det biologiske mangfoldet, negative økonomiske virkninger og de utenlandske eierskapene ofte knyttet til skatteparadis.

Vi vil fortsette å fremheve det store paradokset som ligger i at Norge nylig har signert FNs naturavtale og samtidig fortsetter det voldsomme arealforbruket vindkraften medfører. Ikke bare fortsetter Norge som før – myndighetene tilbyr nå mer penger til bransjens aktører. Man prøver på den måten å smøre frem arealforbruk til industri ved å appellere til folks pengebegjær og grådighet.

Motvind Norges nærmere 20 000 medlemmer kommer også til å markere seg offentlig ved alle mulige anledninger fremover mot valget. Styreleder John Fiskvik sier at «Vi vil kreve at alle lokal- og fylkespolitikere tilkjennegir sitt syn i dette svært viktige verdispørsmålet i god tid før valget. Spørsmålet er hvilke verdier de vil ha: Et hodeløst jag etter mer penger – eller varige verdier som å gi naturen intakt videre til fremtidige generasjoner? Alle aktører som ønsker å forbruke naturen til vindkraftanlegg skal vite at våre stemmer vil bli hørt i forsvar av natur, livskvalitet og en bærekraftig fremtid.»

«Vi vil kreve at alle lokal- og fylkespolitikere tilkjennegir sitt syn i dette svært viktige verdispørsmålet i god tid før valget.»

Det hevdes at det vil bli større importbehov av kraft, og dermed dyrere strøm. Men sånn ser vi det ikke fra Motvind Norge. Strømprisene settes nå i all hovedsak i utlandet, og vi har så stor kapasitet inn/ut av landet at strømprisene ikke påvirkes særlig av om vi importerer eller eksporterer. (75 TWh på årsbasis gir langt på vei tilnærmet «fri flyt»). Ifølge NVE er effekten av om vi importerer eller eksporterer nokså marginal. Ifølge samme rapport fra NVE må vi opp i 40 TWh eksportOVERSKUDD før prissmitten fra utlandet stanser. Dette betyr i praksis at vi må bygge ut helt urealistiske mengder strøm hvis det skal få prisene i Norge ned! Professor i industriell økonomi ved NTNU, Stein-Erik Fleten (som ikke er vindkraftmotstander), uttalte følgende i Motvind Trøndelag sitt møte i Trondheim 14.3. 23: «Økt produksjon av strøm i Norge nå vil ikke gi lavere strømpriser. Bare økt eksport.»

Det er bedre å frigjøre energi ved å bruke statsmidler til energieffektivisering enn det er å subsidiere ny produksjon, f.eks ulønnsom og miljøskadelig havvind. Stortinget er nå invitert til å bevilge 15 milliarder i subsidier til havvind. Hvor mye mer som må til er usikkert. Arnstad-utvalget vurderte allerede i 2010 at potensialet for energieffektivisering i bygg var på 40 TWh innen 2040. Økt energieffektivisering må støttes av bevilgninger over statsbudsjettet, ved at Enova gis økte rammer og klare føringer.

Det er bedre å frigjøre energi ved å bruke statsmidler til energieffektivisering enn det er å subsidiere ny produksjon, f.eks ulønnsom og miljøskadelig havvind.