Njordrs havvindprosjekt i Skagerrak er planlagt på svensk side, men vil forstyrre økosystemer på norsk side også. Kartdesign: Bård S. Solem

Motvind Norge sterkt kritisk til Njordrs Gamma-prosjekt

Storstilt satsning på havvind vil komme i konflikt med både […]

Forfatter:

Motvind Norge

Kategorier:

Publisert:

26. august 2023

Del:

Storstilt satsning på havvind vil komme i konflikt med både Montreal-avtalen og FNs bærekraftmål, advarer Motvind Norge. Organisasjonen vil følge Njordrs planer for Skagerrak tett.

Miljødirektoratets høring har frist 1. september!

Tekst: John Fiskvik, styreleder i Motvind Norge, og Bjarne Jensen, leder i havvindutvalget i Motvind Norge


Motvind Norge er kjent med at Miljødirektoratet har fått varsel fra svenske myndigheter om et flytende havbasert vindkraftprosjekt kalt Skagerak Offshore Gamma, initiert av selskapet Njordr Offshore Wind. Prosjektet omfattes av Espoo-konvensjonen om tiltak med grenseoverskridende virkninger, jf. § 35 i Forskrift om konsekvensutredninger.

Planområdet skal ifølge Miljødirektoratet omfatte 530 kvadratkilometer i Skagerrak, knappe 50 km fra fastlandet i Larvik kommune, og drøye 40 km fra grensen til nasjonalparkene Ytre Hvaler, Færder og Jomfruland. Det er planlagt inntil 172 vindturbiner. Hver av disse turbinene skal ha en totalhøyde på opptil 370 meter. Prosjektet er så langt ikke konsekvensutredet, men er sendt på høring med høringsfrist 1. september.  

Om Motvind Norges syn på havvind generelt

Motvind Norge ser med bekymring på den ukritiske lanseringa av havvind. Den storstilte vindkraftsatsinga på land, som er basert på et mangelfullt kunnskapsgrunnlag og som medfører betydelige negative konsekvenser for natur, miljø og samfunn, burde hatt som konsekvens at føre-var-prinsippet ble lagt til grunn i havvindsaker. Inntrykket man får, er at de politiske myndighetene ikke har lært av alle feilene som har blitt gjort i forbindelse med vindkraftutbygging på land.

Vindkraft er en lite effektiv og svært kostbar energiteknologi som medfører store negative konsekvenser for natur, samfunn og miljø. Den påståtte klimaeffekten er så langt ikke dokumentert på en overbevisende måte. Det meste av materiell som inngår i et vindkraftverk, som turbiner, turbinblader, tårn og generatorer, må kjøpes fra utlandet, og spesielt fra Kina. Når Europa nå prøver å frigjøre seg fra avhengighet av Russland, kan en stille spørsmål ved om det er hensiktsmessig å basere teknologien på avhengighet av Kina, som regjeringens havvindsatsing innebærer.

 

Inntrykket man får, er at de politiske myndighetene ikke har lært av alle feilene som har blitt gjort i forbindelse med vindkraftutbygging på land.

Havvind leverer elektrisk kraft kun når det blåser. Skal vindkraften føres til land, er man avhengig av balansekraft for å sikre tilstrekkelig strøm når turbinene ikke produserer. Dette innebærer at havvind kan tvinge fram nedbygging av vernede vassdrag.

Motvind Norge mener at satsingen på havvind må stanses inntil det kan dokumenteres at utbygging i sin helhet er bærekraftig. Vi ser det som uansvarlig å bygge ut ustabil kraft som går på bekostning av både natur og næringsliv for øvrig. Vi ser det som et stort demokratisk problem at vanlige folk i Norge ikke har blitt informert i tilstrekkelig grad om hvilke samfunnsøkonomiske virkninger havvindsatsningen vil få.

Svenske myndigheter har åpnet for at vi kan komme med innspill til hva som skal inngå i miljøkonsekvensutredningen til Gamma-prosjektet. Motvind Norge vil i denne forbindelse peke på §6 i den norske havenergilovforeskrifta.  

Det som står i §6 i den norske havenergilovforskrifta må legges til grunn for miljøkonsekvensutredningen. I tillegg ber vi om at følgende utredes:

  • Auditiv støy, infralyd, vibrasjoner, visuell støy og utslipp som vil påvirke livet i og rundt havet
  • Økte CO2-utslipp når fartøyer må seile omveier rundt havvindområdene
  • Økte CO2-utslipp i forbindelse med bygging, transport, installasjon og drift av vindturbinene
  • Konsekvenser av utvinning, foredling, transport og bruk  av sjeldne jordarter og metaller som brukes i produksjonen av vindturbiner (spesielt i generatorer)
  • Påvirkning på været. I Danmark har et vindkraftselskap påvist reduserte vindhastigheter opptil 50 km fra vindturbinene grunnet den såkalte «wake»-effekten.
  • Behov for balansekraft. Konsekvenser for natur og klima når balansekraft må bygges ut.
  • Behov for utbygging og utvidelse av overføringsnett på land. Kostnader for natur, miljø og andre næringer i forbindelse med dette. Samfunnsøkonomiske konsekvenser.
  • Plast- og mikroplastavskalling fra turbinvinger.
  • Gjenvinning av turbinvinger.
  • Totalbelastningen i området. Det planlegges også flere andre havvindanlegg i både Sverige, Danmark og Norge i nærliggende områder, som kartet nedenfor viser. Motvind Norge krever at prosjektene blir sett i sammenheng.

Særlig verdifulle områder (SVO)

Som det framgår av vedlagte kartutsnitt fra Kystinfo, er hele planområdet på norsk side av grenselinja et SVO-område, altså et område med særlig verdifull natur. Om Gamma-prosjektet ikke stanses, vil det komme i konflikt med SVO-området på norsk side, noe Motvind Norge ser som uakseptabelt. Vi kan ikke se at denne informasjonen er omfattet av utbyggers presentasjon.

Internasjonale forpliktelser

I en konsekvensutredning skal fordeler veies opp mot ulemper. Når det gjelder havvind generelt og også Gamma-prosjektet, har vi mangelfull oversikt over ulempene. Noe kan vi med sikkerhet fastslå. Blant annet vet vi at Skagerrak er et enormt viktig område for trekkfugl, og at fugler blir skadet og drept i vindkraftanlegg. Vindkraftverk til havs vil påvirke sjøpattedyr, fisk, flaggermus og andre arter også, på en negativ måte. Dette strider mot flere internasjonale avtaler som Sverige har forpliktet seg til å respektere.

Sverige har sluttet seg til både FNs bærekraftmål, erklæringen fra naturtoppmøtet i Montreal i 2022 og Det internasjonale havpanelet. Dette forplikter. Ifølge FNs bærekraftmål nr. 3 skal myndighetene forplikte seg til å «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». Det å legge til rette for massiv spredning av mikroplast som man i praksis gjør gjennom å tillate havvind, er åpenbart i konflikt med bærekraftmålet. Plastforurensning er en av de største miljøutfordringene på verdensbasis.

 

Som det framgår av vedlagte kartutsnitt fra Kystinfo, er hele planområdet på norsk side av grenselinja et SVO-område, altså et område med særlig verdifull natur.

Også i Montreal-erklæringen fra naturtoppmøtet fremgår det tydelig at havet må vernes: «And most important of all, they regulate our climate and store vast amounts of carbon. […] The triple planetary crisis of climate change, pollution and loss of biodiversity is threatening the health of our ocean. […] The health of the ocean is a common concern of humankind. A healthy ocean will benefit all life on Earth. Sustainable management across all marine and coastal areas, including conservation and sustainable use, is dependent on science, knowledge, and good practices.»

Skal Sverige respektere naturavtalen, kan ikke landet tillate massiv industrialisering av natur til havs. Montreal-erklæringen må ligge til grunn når Gamma-prosjektet utredes, og fakta må ligge til grunn. Ikke-dokumenterbare påstander om en påstått positiv klimaeffekt kan ikke legges til grunn.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre er leder av det internasjonale havpanelet. Av regjeringens hjemmeside fremgår det at vern av havet skal ha høy prioritet: «Havpanellandene har forpliktet seg til bærekraftig forvaltning av 100 prosent av sine hav- og kystområder innen 2025. Innen fem år skal nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene være underlagt helhetlige forvaltningsplaner.»

Den norske regjeringen har forpliktet seg til å forvalte 100 prosent av hav- og kystområdene innen 2025. Innen fem år skal nær 40 prosent av verdens kystlinjer og 30 prosent av de eksklusive økonomiske sonene være underlagt helhetlige forvaltningsplaner. Motvind Norge mener at disse rammeverkene må på plass før eventuelle havvindplaner i det hele tatt kan vurderes.

Kommentarer til Njordrs «Samrådsunderlag»

Selskapet Njordr Offshore Wind har i sin søknad vedlagt et dokument med tittel «Samrådsunderlag» datert 19. juni 2023. Under punkt 6.5 blir det påstått at installasjon av flytende turbiner ikke vil påvirke økosystemene i planområdet, som er direkte feil.

Av prosjektplanene fremgår det at kablene mellom turbinene skal graves ned. Dette vil ha samme effekt som ved tråling, som er forbudt i området. Slik pløying vil ødelegge det biologiske mangfoldet. Hver turbin må festes til bunnen med minst tre lange ankerkjettinger og store ankre. Når ankrene blir installert, vil det pløye opp havbunnen, og ankerkjettingen vil bevege seg over og på bunnen med strøm, tidevann og bølger. 172 turbiner vil kreve om lag 500 ankerkjettinger med en samlet lengde på cirka 400-500 kilometer. Det er åpenbart at dette vil ha en stor påvirkning på livet i havet.

Havet som karbonlagrer

Vindkraftutbygging blir som regel begrunnet med behovet for å stabilisere det globale klima gjennom å dempe drivhuseffekten. Imidlertid viser nyere forskning av det beste vi kan gjøre for klimaet er å la naturen være i fred. I NIVA-rapporten L.NR. 7788-2022 «Kunnskapsoppsummering om marine områder som er viktige for karbonlagring» fremheves havets funksjon som karbonlagrer, noe som forutsetter fungerende økosystemer:

«I norske havområder finnes karbonholdige naturtyper knyttet til marin vegetasjon, grunne bløtbunnsområder og havbunn. Marin vegetasjon, eller blå skog som det også kalles, omfatter makroalger (tang og tare), ålegrasenger og helofytt-saltvannsump (som er den marine delen av tidevannseng og tidevannssump, eller «saltmarsh»). Mens grunne bløtbunnsområder og havbunn bidrar med langtidslagring av karbon, regnes vegetasjonen som korttidslagre.» Friske økosystemer vil lagre karbon, både på norsk og svensk side.

 

Når ankrene blir installert, vil det pløye opp havbunnen, og ankerkjettingen vil bevege seg over og på bunnen med strøm, tidevann og bølger.

I rapporten «Kunnskapsoppsummering om aktiviteter som forstyrrer karbonlagre i havet» (L.NR. 7828-2023) blir det advart om at all infrastruktur som bygges til havs, forstyrrer økosystemene: «Videre vil all infrastruktur som bygges til havs medføre forstyrrelse av sedimentet og karbonlageret der, inkludert infrastruktur knyttet til akvakultur (både fiskeoppdrett og taredyrking), havvind, og olje- og gassutvinning (f.eks. plattformer og utlegging av kabler og rørledninger). Også flytende installasjoner medfører en del forstyrrelser, da disse må forankres til bunn, og dessuten er tilknyttet rørledninger og kabler som ofte graves ned for å minimere risiko for skade. Karbon frigjøres hovedsakelig fra sedimentene i anleggsfasen, men karbonlagrene kan også påvirkes under driftsfasen. F.eks. kan vibrasjoner fra vindturbiner medføre at sedimentet blir grovere, som igjen kan ha effekt på biogeokjemiske prosesser og langtidsdeponering av karbon i sedimentet.»

Bygging av havvindanlegg vil forstyrre naturen og dermed svekke havets karbonlagrende egenskaper, noe som er det siste vi trenger. Dette viser at nedbygging av havnatur ikke er veien å gå hvis hensynet til klima skal vektlegges.

Krav til norsk konsekvensutredning

Som allerede påpekt, ligger Skagerak Gamma offshore-prosjektet til Njordr Offshore Wind kloss inntil norske farvann. Vi må derfor kunne forvente at norske miljømyndigheter gjennomfører uavhengige konsekvensutredninger, for å ivareta vårt eget ansvarsområde. Det er åpenbart at en utbygging nær norske farvann, vil påvirke norske farvann. Da kan vil ikke overlate til Sverige alene å undersøke konsekvensene.

I Motvind Norges høringssvar ber organisasjonen om å bli inkludert som en aktiv deltager i en eventuell videre behandling av Skagerak Gamma offshore vindkraftverk. Motvind Norges havvindutvalg kommer til å følge saken tett.