Når kommer en mer varig løsning på strømpriskrisen?
«Har ikke regjeringen fått med seg hva som skjer i […]
«Har ikke regjeringen fått med seg hva som skjer i EU-land som Frankrike, Spania og Portugal?» spør Sverre Sivertsen i dette innlegget. Grafisk design: Siri Fjeseth
Slik den norske regjeringen fremstiller det, er det umulig å innføre nasjonale strømpristiltak uten å komme i konflikt med regelverket for EUs energimarked. I flere EU-land er slike tiltak allerede innført.
Tekst: Sverre Sivertsen, rådgiver i Motvind Norge
Regjeringen Støre har i hele år gjort et stort poeng av at det ikke er mulig å gripe inn i kraftmarkedet med nasjonale tiltak som kan sikre forutsigbare og lave strømpriser. Den hevder at priskontroll ikke er mulig uten å komme i konflikt med regelverket for energimarkedet i EU. Heller ikke er det mulig å forhandle om styring av kraftflyten gjennom kablene til kontinentet og England.
Sjefen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har i lang tid vært tydelig på at kraftmarkedet i Europa ikke fungerer og derfor må reformeres. Derimot framstår den norske regjeringen som den fremste forsvarer av kraftmarkedet som det er. «Det har tjent oss godt. Europa er i krig, og vi må være solidariske», har vært gjennomgangstonen. Intet initiativ er tatt, regelverket betraktes som hugget i stein, og EØS-avtalen er tilsynelatende uten handlingsrom. Men har ikke regjeringen fått med seg hva som skjer i EU-land som Frankrike, Spania og Portugal?
Sjefen for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har i lang tid vært tydelig på at kraftmarkedet i Europa ikke fungerer og derfor må reformeres.
For å redusere strømkostnadene til franske husholdninger og bedrifter, vedtok den franske regjeringen allerede i februar en priskontroll som bryter med EUs markedslogikk. Den beordret det dominerende statlige strømselskapet EDF til å øke mengden kjernekraft som selges til kostpris pluss påslag. EDF protesterte vilt, men bøyde av for statens krav. Distributørene ble pålagt å videreføre de samme lave prisene til husholdninger, kommuner og bedrifter. Samtidig garanterte regjeringen at prisene ikke skulle øke med mer enn fire prosent i løpet av året.
Interessant er det at EUs «randsoneland» Spania og Portugal har fått gjennomslag i Brussel for å innføre pristak på gass som går til strømproduksjon. Ordningen bidrar til å senke strømprisene betraktelig for husholdninger, bedrifter, private næringsdrivende og viktig industri. Aller sist må nevnes Tyskland som har kjempet mot å innføre pristak på gass, men som har brukt 2000 milliarder kroner til å subsidiere gassinnkjøp for å fylle gasslagrene sine til vinteren.
For å redusere strømkostnadene til franske husholdninger og bedrifter, vedtok den franske regjeringen allerede i februar en priskontroll som bryter med EUs markedslogikk.
Mange EU-land ser at Tyskland trues av en langvarig knapphet på energi og balansekraft. Landene forsøker derfor på ulike måter å løsne på energibåndene til Tyskland for å hindre import av høye tyske strømpriser. Utenforlandet Norge har valgt en helt annen strategi. Vi bygger oss enda tettere inn i dette markedet. Resultatet er at de såkalte utvekslingskablene til kontinentet (og England) i stedet er blitt importkabler for prissmitte.
Regjeringen, godt sekundert av energimyndighetene, har brukt mye krefter på å bortforklare dette fenomenet og benekte at det er markedslogikken som rår og at strømprisene settes der det er høyest pris. Denne vegringen mot å erkjenne realitetene og ta tyren ved hornene, har gjort at regjeringen er kommet bakpå og er blitt drevet fra skanse til skanse. Strømstøtten til næringslivet kommer først etter nyttår, nærmere ett år etter at den franske ordningen ble iverksatt. Den norske ordningen synes både å være mindre omfattende og mer byråkratisk enn den franske da bedriftene må oppfylle en rekke kriterier for å komme i betraktning.
Denne vegringen mot å erkjenne realitetene og ta tyren ved hornene, har gjort at regjeringen er kommet bakpå og er blitt drevet fra skanse til skanse.
Tidligere i år snakket statsråd Terje Aasland ivrig om at det skulle komme en ordning med styring av nivået i vannmagasinene for å garantere norsk forsyningssikkerhet. Siden har det vært taust. I mellomtiden har en alternativ energikommisjon nedsatt av Industriaksjonen kommet med en rapport som foreslår omfattende endringer av kraftmarkedet med blant annet frikobling fra strømprisen i Europa, styring av kraftflytene i kablene og statlig kontroll med omsetningen av kraft. Forslaget har som ventet fått hard medfart i de EU-vennlige mediene og er blitt slaktet av statssekretæren i OED. Men «fantasikommisjonen», som DN har døpt den, er i godt selskap med både EU selv og Frankrike. Så kan regjeringen fortsette å grunne på hvorfor tilliten rakner hos folk og næringsliv. Og Ap-veteranene på kafeen i Høyanger kan bare drømme om tiden da Ap var drivkraften i samfunnsbyggingen her til lands.
