Av styreleder Eivind Salen
Foto: Arild Vargervik

Det er Norges nasjonaldag i dag. Uavhengighetsdagen, grunnlovsdagen. Vi feirer bursdag som fri og selvstendig nasjon. Våre forfedre på Eidsvoll snekret sammen en grunnlov basert på opplysningstidens ideer om folkestyre og maktfordeling, om rettsstat og rettigheter. Grunnloven var ikke perfekt, men den har blitt flikket på og forbedret opp gjennom historien. Den dag i dag står den fjellstøtt som en av de beste i verden.

Fjellstøtt.

Tenk det. Selv fjellene står ikke så stødig lenger. Enig og tro til Dovre faller, heter det. Hadde det vært til Sørmarksfjellet faller, så hadde det vært i disse dager. Vesterfjellan, eller Øyfjellet, som det heter i konsesjonen, blir det arbeidet på i 12 timers skift, disse dager, selv om reindrifta som har drevet her i århundrer skal flytte dyra fra vinterbeitet til sommerbeitet disse dager. De har fått pålegg om å bli enig i en avtalte som skal legges frem til dem, står det i konsesjonen til Vindkraftverket som skal ødelegge fjellet.

Eiendomsretten. Den stod også sterkt i opplysningstiden, og var en av rettighetene du skulle ha i en moderne stat. Det skulle ikke være sånn at noen kunne konfiskere landet ditt, og selge det videre for penger, sånn som norske energimyndigheter gjør nå, under navnet «konsesjon». Hvem har retten til Vesterfjellan? Er det den sørsamiske reindriften? Er det det svenske selskapet Eolus? Er det investorene i Aqua Capital? Er det noe som heter Raven?

Grunnlovens §112 skal sikre natur og miljø for etterslekten. Den kom inn som en paragraf i 1992, og skulle sikre disse selvsagte rettigheter i lovs form. Du har rett til å bo i et miljø som sikrer helsen. Paragrafen gir også rett til kunnskap om hvilke miljøvirkninger menneskelige inngrep i naturen har. SNL skriver at miljøhensynet med denne paragrafen får en sterkere stilling når beslutninger tas.

Mon det. Hele denne uken har Motvind Norge vært i retten med utbygger Nordisk Vindkraft og den norske stat i saken om Vardafjell vindkraft, der vi først vil ha midlertidig forføyning, så vil ha konsesjonen erklært ugyldig. Vi mener energimyndighetene går ut over sitt mandat. De skal sørge for forsyningssikkerheten i Norge, ikke stykke opp landet i biter og selge det ut til investorers eventyrlige fortjeneste. Konsesjon er blitt en vare for kjøp og salg, det er ikke våre energimyndigheters mandat å gire opp dette markedet og gjøre det superlønnsomt for de få, til enorme belastninger for de mange.

Grunnlovens §112 er en del av det store sakskomplekset. Den gir rett til kunnskap, men for Vardafjell er det konsekvensutredet et helt annet anlegg enn det som blir bygget. Etter at det konsekvensutredete anlegget fikk ja av Sandnes kommune i 2013, på vilkår som ikke er oppfylt, så har utbygger skrudd opp effektiviteten med 50 %, uten at noen har kunnskap om hvilke miljøvirkninger dette inngrepet har. Det er bare utredet for turbiner som ikke blir bygget, 130 meter høye, mens de som nå kommer er 150 meter, og mer støyende og ødeleggende.

Det har vært ganske spesielt å følge denne rettssaken, der motparten vil ha retten til å mene at dette er helt greit. De behandler støyretningslinjen som en tålegrense, så lenge de klarer å få tallet Lden 45 dBA ut av modellen, så skal alt være greit. Det er ikke undersøkt hvilke konsekvenser det vil ha for et nabolag at 24 boliger er helt på grensen eller over det tillatte støynivået, samtidig som de får redusert boligverdien sin på flere hundre tusen, er garantert 8 timer skyggekast i året, og får nabolaget og friområdet ødelagt av 150 meter høyde, svingende turbiner. Helsevirkningene er ikke utredet, det finnes ikke kunnskap, de har bare vist sånn cirka hvordan de kan få det til å presse alt inn under de tillatte grensene, få flest mulig hus på absolutt maks plager og ubehag.

Hvordan kan statsmakten vår være med på dette? Hvordan kan regjeringsadvokaten her stå og forsvare utbygger, og grunneierne som har solgt og tjener hundretusener, i stedet for å forsvare de øvrige naboene, som er de med størst behov for vern og beskyttelse?

Det er spørsmål jeg gjør meg på nasjonaldagen, som jeg i år ikke vil kalle noen nasjonaldag, men en grunnlovsdag. Det er 206 år siden vi fikk vår første grunnlov. Og det er skummelt å se den aldri har stått svakere, at vi har en statsmakt som sender regjeringsadvokater til å forsvare ganske opplagte brudd mot den. Det er liksom ikke noe mål å få den oppfylt, det gjelder å tåkelegge, og si den gir ikke vern i enkeltsaker, fordelene er større enn ulempene, og videre i den samme leksen de nå etter hvert må skjønne er ulidelig å høre på.

Og samtidig hogger de ned og kjører over Buheii og Tysvær, Frøya og Sørmarkfjellet har anleggsarbeid hver dag, på Stadtlandet kappes svinger for å byggingen raskest mulig i gang, i Nord-Odal har KLP gjort investeringen, og skal nå tjene penger på å ødelegge skogen og naturen der. Også der er det lass på lass med tvilsomme vedtak underveis, helt på kanten av grunnlovens §112, den vi liksom skal feire og være glade for i dag.

Men det er også lyspunkt. Aldri har Motvind vært sterkere. Det renner inn med medlemmer hver eneste dag. Over hele landet tilbyr ressurspersoner sin hjelp, og kommer med i arbeidet. Mest leste sak i BT denne uken var Laura Saetveit Miles, innvandret fra USA, som skrev et sterkt innlegg mot den vanvittige vindkraftutbyggingen vi ødelegger landet med. Det er 100 000 individuelle visninger på et døgn.

Og vi kommer til å vinne Vardafjell. Og vi skal så til de grader stoppe Buheii, Tysvær og Øyfjellet, det er så inderlig anti-17.mai det de holder på med, så inderlig tvert i mot alt vi skulle feire i dag. Stadtlandet og Nord-Odal har også Motvind på saken, vi skriver knallsterke brev, og vi presser dem så de kjenner det. En liten seier gikk kanskje også noen hus forbi i uken, Dalbygda, et av de tre anleggene i Tysvær, fikk ikke utsatt frist, og skal dermed være reddet. En seier i beltet, dem skal det bli mange av.

Men det trengs sterk Motvind. Nå er tiden til å verve medlemmer. Nå er tiden til å øke trykket. Nå er tiden hvor feiring er gjort om til kamp, og det er en kamp vi skal vinne. Sånn at 17. Mai kan bli en fest igjen, grunnlovsdagen noe å juble over, nasjonaldagen noe å være stolt av. Og fjellene kan stå der evige.

Også vi når det blir krevet, står det i sangen. Si ja.

Gratulerer med dagen.