Lokal motstand, kunnskap, politisk vilje – og mange arbeidstimer har gitt resultater. Med Energidepartementets endelige avslag på søknad om utsatt frist for idriftsettelse, er det satt punktum i en konsesjonssak som har preget sørlandsbyen Lillesand i mange år. Nordbøknuten med sine saktevoksende furuer, nattravner og naturen ellers får være i fred. Naboer ved Nordbøvegen puster lettet ut. Måtte landskapet være reddet – for hele regionen!

Historien om denne konsesjonen – som ble gitt allerede i 2015 – handler om lettvinte konsekvensanalyser, udokumenterte påstander om at «fordelene er større enn ulempene», om klimapolitikk på ville veier og om feilinformasjon fra sentrale myndigheter, noe som resulterte i unødvendige og gale lokalpolitiske vedtak. Historien handler også om innbyggere som våknet, om innbyggerinitiativ med krav om ny behandling, om naturvernorganisasjoner og ressurspersoner som hadde aksjoner, skrev innsigelser, kunne lovverket og passet på. Til slutt handlet det også om en vei og vern av landbruksjord. Ikke minst handler historien om lokalpolitikere som var våkne og lærevillige og fattet nye, stødige vedtak. Takk!

Vindkraftverk initieres ved at utbyggere tar kontakt med grunneiere og inngår hemmelige avtaler, oftest i strid med kommunens arealplan. Det lokkes med inntekter, mens ulempene bagatelliseres.

Saker som denne i Lillesand var bakgrunnen for Stortingets vedtak i 2019 om stopp i konsesjonsbehandling av vindkraftverk. Etter endringer i plan- og bygningsloven åpnet regjeringen igjen for ny konsesjonsbehandling i fjor. Kommunenes ansvar og myndighet er nå bedre klargjort. Dessverre er det noen lik i lasten, en rekke konsesjoner ble gitt med mangelfull saksbehandling. Fosen-saken er toppen av et isfjell.

Det er dessverre også grunn til bekymring framover. Forretningsmodellen for vindkraft er uendret og i fri utfoldelse – med regjeringens velsignelse! Vindkraftverk initieres ved at utbyggere tar kontakt med grunneiere og inngår hemmelige avtaler, oftest i strid med kommunens arealplan. Det lokkes med inntekter, mens ulempene bagatelliseres. Utbyggere slipper inn på kommunestyremøter, men det gjør oftest ikke naturverninteresser. Denne forretningsmodellen er lite demokratisk – og medfører at store naturverdier, allmenning og eiendomsverdier overføres fra oss alle – og til noen.

Utbyggere slipper inn på kommunestyremøter, men det gjør oftest ikke naturverninteresser.

NRKs tv-serie «Oppsynsmannen» og dokumentasjonen som fremlegges i reportasjen «Norge i rødt, hvitt og grått» har overrasket mange. Håpet er at kunnskapen som presenteres kan gi økt engasjement for å passe på natur overalt. Naturen har ikke godt nok vern, verken lokalt eller regionalt, men akkurat i dag får vi glede oss over at Nordbøknuten er berget.

Nordbøknuten sett fra Olashei. Foto: Tove Rasmussen