I en nylig publisert rapport fra Biofokus kartlegges naturmangfold i fjellområder som omfatter massivet fra Nova og Blåfjellet i vest, til Skarfjellet i øst i Sunnfjord og Høyanger kommuner. Illustrasjonen er hentet fra rapportens forside.

Naturtyper i Sunnfjord- og Høyangerfjella er av internasjonal betydning

Sunnfjord- og Høyangerfjella er hjemmet til flere rødlistede arter og [...]

Forfatter:

Redaksjonen

Kategorier:

Publisert:

20. april 2024

Del:

Sunnfjord- og Høyangerfjella er hjemmet til flere rødlistede arter og rommer naturtyper av internasjonal betydning, viser ny rapport. Likevel vil Fred. Olsen Renewables, Zephyr, Hydro og Eviny bygge ut vindkraft i området. 

Rapporten kan lastes ned som PDF-fil nederst i dette innlegget. 


Rapporten, som har fått den lange tittelen «Kartlegging av fjellnatur i området Blåfjellet-Snøheia-Geitanova/ Naturmangfold i foreslåtte vindkraftområder i Høyanger og Sunnfjord» er utarbeidet av John Gunnar Brynjulvsrud, Ole Jørgen Lønnve og Perry G. Larsen på vegne av Biofokus, på oppdrag fra Motvind Sunnfjord og Ytre Sogn (Motvind SYS).

I rapporten kartlegges naturmangfold i fjellområder som omfatter massivet fra Nova og Blåfjellet i vest, til Skarfjellet i øst i Sunnfjord og Høyanger kommuner. Undersøkelsesområdet som er på om lag 91 kvadratkilometer. Det omfatter arealer i Sunnfjord og Høyanger kommuner, og er basert på Fred Olsen Renewables sitt prosjekt Høyangerfjell vindkraft, som ble sendt inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2019. Zephyr, Eviny og Hydro har også vindkraftplaner for det samme området, som dermed er under press fra flere hold.

Totalt seks ulike rødlistede naturtyper ble påvist i løpet av feltundersøkelsene. Alle disse naturtypene kan sies å være mer eller mindre vanlig forekommende i området. De store nedbørmengdene med tykke snølag som smelter seint, gir forutsetninger for store, mer eller mindre sammenhengende områder med snøleier. Spesielt for området er at også mange av snøleiene ligger høyt i terrenget, og flere av toppene har typisk snøleievegetasjon.

Dagens kunnskap indikerer at vestnorske, nedbørrike fjellområder er å betrakte som biologisk verdifulle områder med stor tetthet av rødlistede naturtyper og arter.

Det ble totalt registrert 951 artsposter, fordelt på drøyt 250 ulike taksa i kartleggingen i undersøkelsesområdet. 597 av disse postene fordeler seg på totalt 22 rødlistede arter innen artsgruppene moser (18) og karplanter (4) påvist i de undersøkte områdene. Disse fordeler seg igjen på 9 i kategorien sårbar (VU) og 13 i kategorien nær truet (NT).

Dagens kunnskap indikerer at vestnorske, nedbørrike fjellområder er å betrakte som biologisk verdifulle områder med stor tetthet av rødlistede naturtyper og arter. Ytterligere kartlegginger av nedbørrike fjellområder må til for å si noe om i hvor stor grad disse fjellområdene bør betraktes som ansvarsområder for visse arter og naturtyper. Foreløpig kunnskap tilsier imidlertid at en betydelig andel av naturverdiene er internasjonalt sjeldent forekommende.

På denne bakgrunnen, bør det kunne forventes at Naturmangfoldlovens § 8 (kunnskapsgrunnlaget), § 9 (føre-var-prinsippet) og § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) vektes i fremtidige utredninger i den norske fjellheimen. Store nedbørsmengder fordelt på mange nedbørsdøgn gjør at de vestnorske fjellene skiller seg ut fra nesten alle andre fjellområder i samme klimasone i Europa, og i verden for øvrig.

Mye nedbør bidrar til at arealdekningen av snøleier er svært høy i en del områder. De unike klimatiske forholdene innebærer at Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på flere av artene og naturtypene som er påvist i denne undersøkelsen. Pågående klimaendringer setter mangfoldet under press i fjellet, og gjør fjellheimen i seg selv sårbar. Derfor bør internasjonale forpliktelser, gjennom blant annet Naturavtalen, følges opp. Dette innebærer at vi bør unngå å utsette disse fjellområdene for ytterligere negativ påvirkning.

Erfaring viser at miljøkonsekvensutredninger i vindkraftsaker kan være svært overfladiske. Det er utbygger selv som betaler for slike utredninger, og utbygger kan selv bestemme hvem som skal utrede prosjektene. Det kan virke som om konklusjonen i mange tilfeller er gitt på forhånd, nemlig at «fordelene er større enn ulempene», uansett hvor store naturinngrepene blir. Det at Motvind SYS har sørget for å innhente et nøytralt og solid faktagrunnlag, er derfor svært verdifullt.

Biofokus: Kartlegging av fjellnatur i området Blåfjellet-Snøheia-Geitanova (2024)

Nye innlegg