Søndag 16. januar holdt Per Espen Fjeld et innlegg på Verdens ende-markering mot «Vidar», hvor han belyste noen av konsekvensene for fuglelivet hvis Zephyr Vind AB sitt havvindprosjekt ikke blir stanset. Foto: Finn Hauge

Tekst: Per Espen Fjeld og Hans Erik Karlsen. Foto: Finn Hauge

Per Espen Fjeld og Hans Erik Karlsen har gitt oss tillatelse til å dele høringssvaret de har sendt til Miljødirektoratet, , på vegne av Store Færder Ornitologiske Stasjon, vedrørende Zephyrs havvindprosjekt «Vidar».

Flytende vindturbinanlegg nord i Skagerrak (Vidar) – vurderinger fra Store Færder Ornitologiske Stasjon (SFOS)

Det vises til henvendelse vedrørende planlagt vindkraftanlegg i Skagerrak og mulige effekter på fugl.

For det første vil vi påpeke at denne type installasjoner, i det omfanget det her planlegges, ikke er underlagt tilstrekkelig konsekvensutredning så langt vi kan se og utfra de utfordringer vi mener er relevante. I dette notatet tar vi opp to ting. Det ene er kunnskap om fugletrekk gjennom området, og det andre er mulige og kjente problemstillinger disse særdeles store vindturbinene (totalt 340 m, dvs. 80 m høyere enn verdens til nå største vindturbin) vil medføre. Det er planlagt konsekvensutredninger, men noen av de problemstillingene vi tar opp her mener vi er vanskelig å skaffe empiriske gode data på og relevant lignende kunnskap må da benyttes. Dette gjelder spesielt effekt av lysinnretninger på toppen av vindturbinene på trekkende spurvefugl. Vi kommer tilbake til det.

Store Færder Ornitologiske Stasjon er en åpen forening som siden 1963 har utført ringmerking og observasjoner av Norges trekkfugler på øya Store Færder for å kartlegge trekkveier, overvintringsområder og bestandsutviklinger. Stasjonen er store deler av året bemannet av folk med svært høy kompetanse i dette arbeidet. De senere årene er det bare i tre-fire måneder midtvinters at det ikke er bemannet. Stasjonens datamateriale utgjør derfor et unikt referansemateriale i nasjonal sammenheng. Ringmerking og observasjoner av trekkfugler skjer ved flere fuglestasjoner og i en rekke naturområder i Norge og i våre skandinaviske naboland. Gjennom et velutviklet nettverkssamarbeid har vi innhentet detaljert kunnskap om vår- og høsttrekket til alle trekkfuglarter over store områder, herunder i det tiltenkte anleggsområdet.

Det vil bli for omfattende her å presentere all nåværende kunnskap om fugletrekket til og fra hekkeområder i Sør-Norge og vinterområder syd i Europa og Afrika. Dette er imidlertid kjent gjennom store datainnsamlinger de siste 50 år. Faktum er at trekket i svært stor grad foregår gjennom Skagerrak og det planlagte vindturbinområdet. Vi velger her å illustrere for noen arter og artsgrupper hvordan deres vår- og høsttrekk forløper og sannsynlig vil påvirkes av vindkraftanlegget.

Ulike arter trekker på ulike måter. Vi ser ulikheter i valg av ruter, tidspunkt på året og tidspunkt på døgnet, flyvehøyde og trekk i flokk eller enkeltvis, for å nevne noen parametere. Veldig mange arter søker å trekke mest mulig over land helt til de må krysse havstrekninger. Vær og vindforhold styrer ofte hvordan trekkrutene går og når fuglene velger å trekke. Små spurvefugler, rovfugler, gjess og flere andre arter trekker på noe ulike tider vår og høst, til ulike tider på døgnet (natt- og dagtrekkere), i ulike gruppestørrelser og generelt på noe ulike høyder. De følger imidlertid alle faste hovedtrekkruter utviklet over tusener og millioner av år. Rovfugler er en fuglegruppe som søker å trekke mest mulig over land helt til de uunngåelig må krysse havstrekninger. Et stort trekk av rovfugler foregår derfor over ytre deler av Oslofjorden til svenskekysten og videre sydover, fremfor direkte over Nordsjøen til Danmark og Syd-Sverige. 

Det er velkjent at kystlinjer fungerer som ledelinjer for trekket til spurvefugler, men disse kan på mer bred front krysse sjøområder. Grunnen til at Store Færder er et så godt utgangspunkt for å studere fugletrekk er at det ligger langt ute i Oslofjorden som et av de siste faste punkter fugler passerer på høsttrekket før de må krysse havet over mot Danmark eller mot Svenskekysten. Mye fugl stopper på øya for en periode for å hvile og søke næring før de setter kursen sørover om høsten. Om våren er øya et av de første faste punktene de kommer til når de passer Skagerak fra sør. Dette har gjort Store Færder til et meget godt utgangspunkt for å studere fugletrekket samtidig som lokaliseringen gir mulighet for god utsikt over hele fjorden for å observere fugl som passerer eller befinner seg i området.

Ut fra både ringmerkingsdata og observasjoner kan vi fastslå at et særdeles stort fugletrekk om høsten går ut fra Vestfold og Vestfoldskjærgården og direkte øst/sørøst mot Svenskekysten og over Skagerrak. Vindforhold avgjør noe av dette og et hovedtrekk kan skje over Skagerrak mot Danmark. Vårtrekkende fugl kommer ofte rett sørfra over Skagerrak eller fra øst / sørøst etter at de har passert fra Danmark over mot svenskekysten. Kystlinjen fra Østfold nedover svenskekysten, sammen med Skagen og både vestkysten og østkysten av Danmark er viktige ledelinjer for trekkende fugl. Fugl krysser Skagerrak til og fra Danmark både direkte fra Norge og fra svenskekysten. Vi kan slå fast utfra mer enn 50 år med registreringer ved SFOS og samarbeid i nettverk av fuglestasjoner i Norge og Sverige at vindkraftanlegget vil ligge midt i trekkruten til millioner av spurvefugl! Dette er kort illustrert i Figur 1, og kan utdypes til senere høringsuttalelser. Avstander over Skagerrak (Norge til Danmark ca. 150 km) mellom Norge, Sverige og Danmark er korte for trekkende fugl, og ofte vil de velge korteste linje og ikke følge de helt kystnære ledelinjer. Det gjør at den planlagte vindparken blir liggende nærmest midt i et knutepunkt for fugletrekk i regionen. Dette i motsetning til en evt. plassering av havvindanlegg langt til havs og langt fra kystlinjer og ledelinjer for fugletrekk.

Figur 1. Fuglebildene viser en ørliten del av det store mangfold av spurvefugler som hver vår og høst ringmerkes ved Store Færder Fuglestasjon i Tjømeskjærgården ytterst i Oslofjorden. Den sentrale figuren viser hovedtrekkveier for fugl vår og høst til og fra Norge samt trekkfuglers overvintringsområder i NV-Europa, Middelhavsregionen samt Sahel og mer subtropiske og tropiske områder i Afrika. Hovedtrekkrutene kalles de Eurasiske-Afrikanske trekkveier (Eurasien – African flyways), og har et helt særskilt og internasjonalt anerkjent vernebehov. De norske og svenske vestkystområder og sjøområder er velkjente ledelinjer og hovedtrekkveier for millioner av trekkfugler. Et gigantisk vindturbin-anlegg som «Vidar» er ikke forenelig med det vernet og den beskyttelse trekkfuglene er avhengige av, og derfor bør ha krav på.

De fleste spurvefugler og vadefugler trekker om natten. De navigerer etter stjernehimmelen og jordmagnetisme. Det er vanlig å høre disse fuglene (eksempelvis våre små sangere, fluesnappere, trostefugler med flere) på stille høstnetter da de jevnlig gir en liten «lokketone». Et eksempel på en art veldig godt kjent for sitt trekk om natten er rødvingetrost. Både rødvingetrost, måltrost og gråtrost er i sterk tilbakegang blant annet på grunn av klimaendringer. På dagtid og i lysningen om morgenen sees det ofte store flokker av gjess som trekker inn/ut av fjorden og med kurs som går rett over Skagerrak. Eksempelvis trekker hoveddelen av Svalbard-bestanden av kortnebbgås på våren fra overvintringsområder i Danmark og Tyskland over Skagerrak og inn Oslofjorden før de passerer over Sør-Norge mot hekkeområdene på Svalbard. Enkelte dager på våren kan mange tusen kortnebbgjess passere Store Færder på vei nordover. Trekkruten går altså rett gjennom det tiltenkte havvind-anlegget «Vidar» i Skagerrak.

I tillegg til kortnebbgås, observeres ringgås, en art på rødlista med status nær truet (NT), i flokker på mer enn 1000 fugl og ofte i mindre flokker. Viktig i denne sammenheng er at flyvehøyden til gjess som krysser Skagerrak kan være fra noen få meter over vannet og oppover til høyder like under skydekket. Vår erfaring er at de aller fleste trekker i en høyde på opp til et par hundre meter. En svært stor andel av trekkende gås vil derfor fly i akkurat den høyden rotorer fra vindmøller vil være. I tillegg er det velkjent av store vindturbinanlegg vil produsere både infralyd og lavfrekvent lyd som både kan tiltrekke og forstyrre trekkende fugler og flaggermus. Slik lyd vil forplante seg over meget store områder (mange mil) på sjøen. Vi har i tillegg omfattende erfaring med at trekkende spurvefugl nattestid også vil være i den høyden. Både fordi vi er i stand til å høre de svake lokketonene godt fra bakken, og fordi vi har situasjoner knyttet til Færder fyr som sterkt indikerer dette. 

Vi kunne ramset opp og omtalt en rekke arter som vi observerer trekke over Skagerrak og som åpenbart vil komme i konflikt med den planlagte vindparken. Vi velger her å trekke frem et par arter gås som har et veldig markant trekk inn og ut av fjorden samt spurvefugl som det ligger helt spesielle problemstillinger til som vi vil beskrive nærmere. Noen andre klart berørte arter kan nevnes raskt; storskarv, svartand, ærfugl, havsule (kommer inn i området i store antall under bestemte vindforhold), flere arter av måker men særlig sildemåke og fiskemåke som trekker ut og inn av området hvert år. I tillegg kommer som nevnt alle arter av små spurvefugler. Konfliktene omfatter således et mangfold av arter og bokstavelig talt millioner av individer.

Det finnes mange observasjoner og historier om fugl som lander på oljeplattformer, fiskebåter og andre skip til havs. Dette er nok fugl som søker et fastpunkt å lande på for å hvile. Dødelighet på fugl som trekker over åpent hav er nok til tider ganske høy særlig under ugunstige vind- og værforhold. Flere av disse historiene beskriver utmattet fugl som lander og dør like etter. Årsaker til at fugl, som for eksempel rødvingetrost, ofte omkommer i møte med installasjoner til havs og fyrlykter er godt kjent og mye diskutert.

https://forskning.no/forurensning-fugler/forskere-frykter-at-trekkfugler-dor-av-utmattelse-pa-grunn-av-lysforurensning/1859708

Fra SFOS ble det gjort en kortvarig registrering i 1976 over fugl som dør nattestid ved kollisjon med Færder fyr eller på grunn av utmattelse ved å trekke mot lyset og slite seg ut til slutt. Denne registreringen ble igangsatt etter tilbakemelding fra fyrbetjeningen som så disse fenomenene ofte. Det ble avtalt at fyrbetjeningen skulle samle inn fugl en periode for å få et bilde av omfanget. Denne registreringen ble ikke fullstendig fordi fryseboksen raskt ble helt full! Resultatet av registreringen er publisert og ligger vedlagt nederst i dette notatet.

Utfra kjent problemstilling rundt fyrlykter, og trekkende fugl som omkommer nattestid ved dem, anser vi det som en absolutt mulig stor negativ konsekvens med en stor vindpark med kraftig lys så langt ute til havs. Noe av det som gir særlig stor grunn til bekymring er at fugl i stor grad vil trekkes mot dem som et fastpunkt ute i åpen sjø samt at det blir veldig mange «lysfeller» på rad og rekke som dekker store deler av trekkrutene på bred front. Også for dagtrekkende fugl anser vi faren for svært stor for negativ påvirkning. Det vil være så mange vindturbiner med hver og en med så stor rekkevidde at sannsynligheten for fugl å passere innenfor en avstand hvor de kan bli truffet er meget stor. Vindturbinene vil fremstå som en enorm barriere som skal passeres.

Fra erfaringer med vindturbiner på land vet vi at fugl ikke er i stand til å se og beregne rotorhastighet og unngå å bli truffet. Hundrevis av havørn er drept etter møte med vindturbiner på land. Det er kjent fra internasjonale studier at for eksempel alkefugler helt unngår å drive næringssøk i havområder nær slike installasjoner. Når vi samtidig vet at Skagerrak er et viktig område for blant annet lomvi fra britiske bestander, og at disse i mange år har vist tegn til å ha problemer med å skaffe nok næring (mange døde avmagrede fugler driver i land), er et slikt vindkraftanlegg over store områder et betydelig inngrep i denne artens leveområde.

Helt til slutt vil vi påpeke at mange av de artene vi anser som utsatt har hatt en kraftig tilbakegang over mange år. Rødvingetrosten er nevnt som en særlig utsatt art for å bli trukket mot installasjoner med lys og SFOS har gode data på bestandsutvikling av rødvingetrost. Arten har gått tilbake mer enn 80% siden 70-tallet. Se figur 2.

Figur 2. Bildet viser rødvingtrost fanget og ringmerket ved Store Færder Ornitologiske Stasjon. Artene som rødvingetrost, måltrost og gråtrost viser alle store tilbakegang de siste 50 år koplet til blant annet klimaendringer. De er nattrekkere, og trekker i stor grad over Skagerak vår og høst. De tiltrekkes av lys fra fyrlykter, båter og åpenbart fra toppen av vindturbiner til havs. Et stort havvind-anlegg i deres hovedtrekkvei vil ha store negative konsekvenser.

Ved videre konsekvensutredninger av vindparken i forhold til fugletrekk vil vi trekke frem at SFOS, i samarbeid med flere andre fuglestasjoner rundt Skagerak, driver en studie ved bruk av telemetri, Nanotags, for å gjøre en mer detaljert kartlegging av trekkforløpet for ulike arter. Dette er en teknologi som passer for en rekke arter og kan utvides i forhold til det omfanget som gjøres i dag.

Konklusjon: Store Færder Ornitologiske Stasjon mener at et vindkraftanlegg i Skagerrak vil kunne ha stor negativ effekt på en rekke arter av trekkende fugl. Påvirkningen vil være både gjennom lys nattestid med antatt kollisjoner slik det er kjent fra fyrstasjoner, høye vindturbiner som fastpunkter fugl vil trekke mot for hvile, og faren for kollisjon med rotorbladene. Det store antallet og omfattende arealet for vindkraftanlegget vil etter vår vurdering ramme store deler av trekkende fugl som krysser Skagerrak vår og høst. Millioner av fugl av mange arter vil måtte passere gjennom vindkraftanlegget både vår og høst. Det foreligger svært lite kunnskap om mulig konsekvenser av en så omfattende utbygging. Det er grunn til å anta at konsekvensens omfang også er avhengig av regionale og lokale forhold så erfaringer fra andre områder vil ikke være et godt nok grunnlag alene. Men basert på de erfaringer som finnes, blant annet med registrerte kollisjoner med et lyspunkt som Færder fyr som ligger i den samme trekkruten, er det overveiende sannsynlig at et vindkraftanlegg som planlagt i Skagerrak vil ha svært negativ effekt på bestander av mange arter trekkende fugl, samt lokale bestander av sjøfugl.

For styret ved Store Færder Ornitologiske Stasjon

Per Espen Fjeld og Hans Erik Karlsen

Tlf 46960982, perespen.fjeld@gmail.com

Tlf. 92832320, h.e.karlsen@ibv.uio.no