«Nei, NHO, flere vindkraftverk vil ikke gi oss lavere priser. Bare rasering av urørt natur!»

«Vi er og har vært mer enn selvforsynt med strøm i over ti år. Strømprissjokket skyldes derfor ikke mangel på strøm, men at Statnett har bygd kabler til høyprisområdene Tyskland og England», skriver Hogne Hongset. Bildet ble tatt 20. januar i år, i forbindelse med en landsdekkende demonstrasjon mot den manglende viljen til å ta politisk kontroll over krafteksporten. Foto: Solveig Aunsmo


Tekst: Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge

NHOs årskonferanse 12. mai lanserte Ole Erik Almlid rask bygging av mer vindkraft på land som viktig for å løse strømpriskrisen. Men flere vindkraftverk vil bare utløse en ny bølge rasering av det vi har igjen av urørt natur. Det vil ikke gi oss lavere strømpriser!

Noen dager før Putin invaderte Ukraina 24. februar skrev redaktør i ANB, Kjell Werner, en kommentar til strømpriskrisen i nettavisen Fri Fagbevegelse. Den dagen kommentaren ble offentliggjort, var strømprisen ca 3,5 ganger så høy som snittprisen de siste ti årene. Werners forklaring var enkel: «vinterens strømsjokk har vist oss hvor viktig det er at Norge blir mer selvforsynt av strøm.» En mer kunnskapsløs kommentar er vanskelig å tenke seg. I 2021, samtidig som strømprisene eksploderte, eksporterte vi 17,4 TWh. Det meste i andre halvår, da strømprisen for alvor gikk sky high. Da Werner skrev sin kommentar, hadde vi allerede på 6 uker nettoeksportert nye 1,4 TWh. Hittil i år har eksporten økt til over 4 TWh, omtrent som Bergen bys forbruk.

Vi er og har vært mer enn selvforsynt med strøm i over ti år. Strømprissjokket skyldes derfor ikke mangel på strøm, men at Statnett har bygd kabler til høyprisområdene Tyskland og England. Det er kabler vi ikke trenger for å ha strøm nok. Men Statnett opererer i dag som en ren kommersiell aktør, en slags stat i staten, og tjener stort på disse kablene. Konsekvensen av dem er dessverre i ferd med å bli katastrofal for både husholdninger og næringsliv. At en kommentator i media viser at han ikke skjønner hva som forgår, er ikke noe stort problem. Det er langt verre at NHO-sjefen heller ikke ser ut til å skjønne det. Eller ikke vil se det. Hva som er verst kan diskuteres. På årskonferansen krevde Almlid altså bygging av mer vindkraft på land. Til media uttalte han i den forbindelse dette: «– Vi må tørre mer i Norge. Og vi må tåle mer, om vi skal unngå en energikrise med veldig høye priser for husholdninger og industri

Vi er og har vært mer enn selvforsynt med strøm i over ti år. Strømprissjokket skyldes derfor ikke mangel på strøm, men at Statnett har bygd kabler til høyprisområdene Tyskland og England.

Til media hevdet Almlid også, med referanse til en rapport fra Statnett, at vi vil få underskudd på strøm fra 2026. Dette er en ren bløff fra Almlid, eller mangel på kunnskap om hva Statnett har sagt om tiden etter 2026. Det er riktig at Statnett i sin kortsiktige analyse av perioden 2021-2026 antar at kraftoverskuddet blir redusert til 3 TWh i 2026. Men Statnetts langsiktige analyse sier at deretter vil kraftoverskuddet stige jevnt, slik at det i 2050 vil være på 9 TWh, uten en eneste ny vindturbin i norsk natur. 9 TWh tilsvarer forbruket i Oslo by. NVEs langsiktige markedsanalyse ble sist oppdatert i oktober 2021. Analysen gir omtrent samme overskudd i årene som kommer som Statnetts analyser, også her uten mer vindkraft på land. Både Statnett og NVE har store volumer strøm til ny industri og transportformål inne i sine analyser. Økt forbruk framover blir ifølge Statnett og NVE dekket opp av oppgradert vannkraft, solenergi, energieffektivisering og noe havvind fra omtrent 2030 av. Spesielt solkraft er trolig kraftig underestimert av både Statnett og NVE. NVE sier selv at tallene for både oppgradering av vannkraft og energieffektivisering er lavt anslått, og at de kan økes betydelig hvis insitamentene økes.

Når Almlid hevder at vi vil få underskudd på strøm om få år, er det altså stikk i strid med de langsiktige markedsanalysene fra både NVE og Statnett. Så hva er Almlids agenda? Er han advokat for vindkraftbransjen? Han kan umulig tro at økt strømoverskudd i Norge vil få strømprisene ned til det som har utgjort det norske konkurransefortrinnet i over hundre år: Lavere strømpriser enn i de landene vi konkurrere med! Det kan umulig ha unngått NHO at strømprisene i Sør-Norge nå settes utenfor landets grenser. Skal vi komme tilbake til en situasjon der norske strømpriser blir et reelt konkurransefortrinn, må elefanten i rommet ut i sola: Tilknytningen til EUs energiunion. Der er målet nettopp det vi nå ser utvikle seg: full utligning av strømprisene i alle land. Det betyr adjø til den historiske konkurransefordelen Norge har hatt. Skal vi få tilbake den fordelen, må vi ut av EUs energiunion. Så enkelt,- og så vanskelig. For dette utfordrer EØS-avtalen. Den anses av mange som hellig, fordi den gir oss enkel adgang til EUs marked.

Skal vi komme tilbake til en situasjon der norske strømpriser blir et reelt konkurransefortrinn, må elefanten i rommet ut i sola: Tilknytningen til EUs energiunion.

Kan løsningen være dette: Ta energi ut av EØS-avtalen? Avtalen beholdes forøvrig, og dermed markedsadgangen. Eventuelt kan vi ta ut strøm, mens olje og gass reguleres i EUs energimarked som nå? Landbruk og fiskeri er regulert i egne avtaler mellom EU og Norge. Det kan utvides til også å omfatte elektrisk kraft. Norge er en stormakt på energi, i form av vår eksport av olje og gass. Som eksportør av strøm er vi en mygg i Europa. Vi har ingen kraftkrise i Norge, og det får vi heller ikke i årene som kommer. Det vi har er en helt unødvendig strømpriskrise, skapt av Statnett. Den kan vi komme oss ut av,- hvis det er politisk vilje til det hos myndighetene.

Kronikken ble først publisert i Aftenposten.


Om kronikkforfatteren: Hogne Hongset har vært rådgiver i Motvind Norge siden organisasjonen startet opp i 2019. Han arbeidet tidligere i skoleverket (20 år), i oljebransjen (20 år) og i LO-forbundet Industri Energi (10 år). Hongset har skrevet syv faktabaserte spenningsromaner, de tre siste med tema og handling fra kraftbransjen. Han publiserer jevnlig kronikker om kraftpolitikk i norske aviser.