NRK/Debatten 2.2.: En studie i påstander uten hold i fakta!
Siden Åslaug Haga ble sjef for vindkraftbransjen i august 2021, […]
Siden Åslaug Haga ble sjef for vindkraftbransjen i august 2021, har hun vært en aktiv pådriver for mer utbygging. Terje Lien Aasland, som selv kommer fra kraftbransjen, fører en energipolitikk som ser ut til å tjene kraftbransjens kommersielle agenda. Foto: Naina Helen Jåma/ NTB Kommunikasjon. Grafisk design: Siri Fjeseth
I NRKs program Debatten fikk vi denne uken demonstrert hvordan en lobbysterk kraftbransje har klart å hamre sine feilaktige påstander inn i noen av våre sentrale politikere. Les Hogne Hongsets kommentar her!
Tekst: Hogne Hongset, rådgiver i Motvind Norge
Jernkansleren Otto von Bismarck sa en gang på 1880-tallet dette: «Det lyves aldri så mye som foran et valg, under en krig eller etter en jakt.» Vi står nå foran to viktige valg, i år og i 2025, vi har krig i Europa, og vi er inne i jakten på sannheten: Sannheten om energikrisen!
Torsdagens NRK/Debatten gav i denne sammenheng overaskende god innsikt i påstander som spres om energisituasjonen, og hvordan en lobbysterk kraftbransje har klart å hamre sine feilaktige påstander inn i noen av våre sentrale politikere. Åslaug Haga og energiminister Terje Lien Aasland demonstrerte problemstillingen perfekt!
Åslaug Haga er som kjent blitt sjef i NHOs nye landsforening med det fantasifulle navnet «Fornybar Norge». Den består av tidligere Energi Norge og Norwea, vannkraftbransjens og vindkraftbransjens interesseorganisasjoner.
Haga var en av de tre arkitektene bak den rød-grønne regjeringen i 2005, sammen med Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Hun måtte forlate posten som energiminister i 2008, etter uryddig privat omgang med byggeforskrifter, skattelovgivning og strandlov.
I den rød-grønne regjeringens Soria Moria-erklæring, som Haga var en av underskriverne av, står blant annet dette: «Stadig færre områder i Norge er uberørt av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av områder og naturkvaliteter som også våre etterkommere har rett til å oppleve.»
Siden Haga ble sjef for vindkraftbransjen i august 2021, har hun vært en stadig mer aggressiv frontfigur for at en kommersiell vindkraftbransje skal få gjøre akkurat det hun var med å advare mot i 2005,- rasere mer urørt natur. Som Ibsen lot en kynisk Peer Gynt si: «Kom senere hen til andre resultater.» Og kynisme er vel det mest åpenbare trekket ved de som nå skal tjene seg rike på å få fortsette å rasere det vi har igjen av urørt natur. Ifølge dagens utgave av Åslaug Haga: Av hensyn til klimaet!
Siden Haga ble sjef for vindkraftbransjen i august 2021, har hun vært en stadig mer aggressiv frontfigur for at en kommersiell vindkraftbransje skal få gjøre akkurat det hun var med å advare mot i 2005,- rasere mer urørt natur.
Terje Lien Aasland, som selv kommer fra kraftbransjen, har som statsråd lagt regjeringens energipolitikk så å si en-til-en i parallell til kraftbransjens kommersielle agenda. Det er nesten utrolig at regjeringen nå har latt en kommisjon arbeide et helt år med ikke å adressere det reelle problemet for folk og næringsliv: strømprisene. Først nå skal regjeringen sette ned en ny kommisjon/et utvalg, som skal bruke nye måneder på å finne ut hva vi kan gjøre for å få kontroll med strømprisene. Det gode spørsmålet er da: «Hvorfor i all verden ble ikke begge kommisjonene satt ned samtidig?»
Det er nesten utrolig at regjeringen nå har latt en kommisjon arbeide et helt år med ikke å adressere det reelle problemet for folk og næringsliv: strømprisene.
I programmet kom Aasland og Haga med velkjente påstander:
Aasland: «Vi må bygge mer vindkraft på land for å ha full forsyningssikkerhet!»
Kommentar: Dette er pent sagt ikke riktig. Med de siste kablene har vi nå så stor kapasitet inn i det europeiske markedet at vi kan kjøpe all den kraften vi trenger, om vi skulle få et tørrår eller to om noen år! I realiteten har vi hatt full forsyningssikkerhet siden 1993, da den 3. sjøkabelen til Danmark ble tatt i bruk. Påstandene om svak forsyningssikkerhet, altså at vi skal risikere å mangle strøm på et eller annet tidspunkt, er gått fullstendig ut på dato for lenge siden. Det Aasland i realiteten snakker om, er graden av selvforsyning. Den diskusjonen er interessant nok, men graden av selvforsyning betyr lite for strømprisene. De importerer vi nå i all hovedsak fra utlandet.
Påstandene om svak forsyningssikkerhet, altså at vi skal risikere å mangle strøm på et eller annet tidspunkt, er gått fullstendig ut på dato for lenge siden.
Aasland 2: «Mer fornybar kraft vil få ned strømprisene.» En høflig professor i industriell økonomi ved NTNU måtte, tydelig ubekvem, belære statsråden på en pen måte med det som mange, også ikke-økonomer, skjønner, – dette stemmer faktisk ikke! Vi er nå innlemmet i et så stort marked, at hvis f.eks Åslaug Hagas vindbaroner skal bidra til å få strømprisene våre ned, så må de få bygge ned store deler av det vi har igjen av urørt natur. Vil vi det?
Aaslands/Hagas prisargument for mer vindkraft på land kan sammenlignes med en slik påstand: Hvis det regner voldsomt rundt indre Oslofjord, så vil sjønivået ved Aker Brygge stige. Men den fjorden har solid forbindelse med Nordsjøen og Atlanterhavet. Så hvis regn skal få nivået i indre Oslofjord til å stige, må nedbøren være så stor at Drøbaksundets rolige sjø blir omgjort til en foss!
Tilsvarende: Skal mer vindkraft på land få strømprisene ned, må vi produsere så mye av sorten at vi ikke får eksportert alt vi ikke bruker selv. NVE anslår at det betyr minst 40 TWh, og det er på toppen av det vi trenger for å være selvforsynt. Det må til om vi skal sprenge den eksportkapasiteten vi har bygget med de siste kablene. Da vil det i tilfelle være lite fri natur igjen i landet!
Haga: «Vi må bygge mer vindkraft på land for å nå klimamålene!»
Hogne Hongset. Foto: Privat
Kommentar: Vi vil ha mer enn nok strøm i årene som kommer til å gjennomføre elektrifisering av både transportsektoren, eksisterende industri og øvrig næringsliv. Statnetts begrunnelse for å hevde at vi kan få kraftmangel i 2027 er, i tillegg til at mye mer strøm skal til sokkelen, at kommersielle aktører vil ha strøm til en lang rekke nye datasentre, hydrogenproduksjon og batterifabrikker. Statnett nekter å opplyse om hvilke prosjekter dette er. Det ligger ikke inne i noe politisk klimamål at vi skal bygge så mye mer ny industri at vi må rasere urørt natur for å få det til!
Det er direkte kvalmende å høre Åslaug Haga bruke «klimakortet» for at de kommersielle vindbaronene hun nå arbeider for, skal få hente nye millioner ved å bygge ned mer urørt natur med nye vindkraftverk på land. Særlig sett opp mot hennes tidligere «Soria Moria»-syn på verdien av urørt natur.
Fredrik Solvang har en egen evne til å få maktmennesker til å avsløre seg selv. Det klarte han også denne gangen!
Det er direkte kvalmende å høre Åslaug Haga bruke «klimakortet» for at de kommersielle vindbaronene hun nå arbeider for, skal få hente nye millioner ved å bygge ned mer urørt natur med nye vindkraftverk på land.
Teksten ble først publisert i Nordnorsk debatt.
