NRK plikter å opplyse offentligheten om de mange interessekonfliktene knyttet til regjeringens havvindsatsning.  

Tekst: Motvind Norges havvindutvalg ved leder Bjarne Jensen

NRK publiserte 30. oktober artikkelen Norge verst i klassen på havvind, hvor havvindutbygging blir fremstilt som et gode for samfunnet. I et haleheng til teksten er det oppgitt at NRK-saken «er en del av et internasjonalt samarbeidsprosjekt, som ser på interessekonflikter i Nordsjøen […] initiert av nederlandske Follow The Money (FTM).» FTM er en viktig aktør når det gjelder avdekking av interessekonflikter. NRK sin artikkel, derimot, kan leses som en underdanig hyllest til vindkraftindustrien. Ikke en eneste av de mange interessekonfliktene knyttet til havvind blir avdekket. Argumentasjonen er ensidig, mangelfull og preget av logiske brister. NRK har blitt tilbudt å publisere Motvind Norges korrektiv til den misvisende artikkelen, men har foreløpig avslått.

Follow the money

Økonomiske interesser kan være styrende for politiske avgjørelser. Innen gravejournalistikken er det derfor en etablert praksis å følge pengene for å avdekke hvem som har økonomiske interesser i prosjekter. NRK følger ikke en eneste krone, euro eller dollar i sin artikkel, til tross for samarbeidet med Follow The Money. Tax Justice Norge har, i sammen med TV2, dokumentert at vindkraftselskaper svært ofte er registrert i skatteparadis, noe som kan gjøre det svært vanskelig å følge pengestrømmene. Allikevel bør man kunne forvente at NRK gjør en innsats på dette området.

Arealkonflikter

Utbygging av havvind er enormt arealkrevende. For to år siden mente myndighetene at det var behov for a beslaglegge om lag 5000 kvadratkilometer, men dette anslaget er i dag økt til 40- 50 000 kvadratkilometer. Det er høy grad av usikkerhet knyttet til disse tallene. Uansett fremstår det som opplagt at havvind vil gå på bekostning av fiskerinæringen. Norsk fisk er den neste største eksportnæringen etter olje og gass. Fisk er en svært viktig proteinrik mat for verdens befolkning. I tillegg er fiske svært viktig for sysselsettingen i kyst-Norge. Den opplagte interessekonflikten belyses av Pelagisk forening i artikkelen «Blåser havvind i fiskeriene?» Om fisken forvaltes klokt, er den en fornybar ressurs i ordets rette forstand.

Som kjent står vi midt i en naturkrise, som hovedsakelig skyldes menneskelig aktivitet. Det er godt dokumentert at fugler fortrenges og forsvinner når det bygges ut vindkraft. Ifølge BirdLife Norge er det fortsatt store kunnskapshull om fuglenes bruk av havområder. Organisasjonen advarer om at «[o]mrådene som er foreslått avsatt til havvind kan påvirke 80 prosent av sjøfuglene våre, målt i antall individer. Mange av dem er lunder, og flest har vi i Nord-Norge.» Norske myndigheter undertegnet nylig en naturavtale i Montreal hvor vi forpliktet oss til å verne 30 % av naturen, både til havs og på land. En massiv havvindutbygging vil fort komme i konflikt med Montreal-avtalen.

Mikroplast og giftstoffer

Når regn treffer vindturbinene, fører det til avskalling av plast. Giftholdige plastpartikler havner i sjøen, og går inn i et stort kretsløp som også vi mennesker blir påvirket av. Representanter for vindindustrien er som regel lite samarbeidsvillige når de blir bedt om å oppgi hvilke kjemikalier turbinbladene inneholder, og omfanget av forurensningen underkommuniseres.

Motvind Norge er ikke den eneste aktøren som med bekymring registrerer at giftholdige plastpartikler fra vindindustrien forurenser miljøet, og svekker matsikkerheten. I et brev til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) datert 25. september uttrykker Mattilsynet bekymring knyttet til et vindkraftprosjekt i Finnmark. Mattilsynet skriver: «I utredningen estimeres det en slitasje på turbinblad på ca. 3,5-4,5 kg/ år, det vil si 35-45 kg i løpet av 10 år og 70-90 kg i løpet av 20 år. Oppbygging og belegg/coating til turbinbladene angis til å være en bedriftshemmelighet og dermed ukjent.» Mattilsynet advarer spesifikt mot store utslipp av bisfenol A: «Hvis slitasjen får så stort omfang at den gir direkte utslipp av glassfiber vil det være fare for utslipp av bisfenol A, som inngår i glassfiberblandingen».

Det er opplagt at NRK må opplyse offentligheten når enorme beløp som vi trenger til å finansiere velferdsstaten, potensielt kan havne i lommene på utenlandske energiselskaper.

Bruk av subsidier

Regjeringen har godkjent at Sørlige Nordsjø 2 kan subsidieres med 23 milliarder. I tillegg kommer indeksjustering fram til anlegget er i drift en gang muligens på begynnelsen av 2030-tallet. Til sammen kommer vi da opp i et løp på om lag 30 milliarder for etablering av bunnfaste turbiner, som myndighetene har angitt som den billigste varianten av havvindutbygging.

Når det gjelder de flytende turbinene som er planlagt for Utsira Nord, er det ingen som så langt har oversikt over subsidiebehovet. Verken energiminister Terje Aasland eller statsminister Jonas Gahr Støre ville svare da Stavanger Aftenblad spurte direkte om dette tidligere i år. Siden alle er enige i at flytende havvind er mye dyrere å bygge ut, kan 80 milliarder være et rimelig anslag.

Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord utgjør til sammen om lag 10 % av den planlagte havvindutbyggingen på norsk sokkel. Dette betyr at det totale subsidiebehovet kan bli mellom 500 og 1000 milliarder. Dette er penger som må bevilges over statsbudsjettet. Regjeringens havvindsatsning vil nødvendigvis måtte komme i konflikt med finansieringen av velferdsgoder som skoler, barnehager, sykehus og sikre veier, for å nevne noe.

Behov for balansekraft

Som kjent er vind ustabil kraft som ikke kan fungere uten tilgang til balansekraft. Ifølge artikkelen Average capacity factor inne på nettstedet til Follow The Money, har vindkraft en kapasitetsfaktor på 39 %. Dette innebærer at strømmen for de resterende 61 % må komme fra en annen kilde. I Norge er det bare magasinert vannkraft som kan være balansekraft. Det betyr at vannkraftkapasiteten må økes, for eksempel ved å legge verna vassdrag i rør og bygge nye vannkraftdammer.

Bruk av sjeldne metaller

En vindturbin, og da spesielt generatoren, krever store mengder av sjeldne metaller. Mye av dette kommer fra Kina og fra afrikanske land, hvor arbeidsforholdene kan være forferdelige. Det er godt kjent at både voksne og barn blir utnyttet grovt i gruvedrift.

Interessekonfliktene knyttet til havvind er mange og alvorlige, og dette må NRK ta tak i. NRK plikter å informere når industritiltak går på bekostning av helse, miljø og sikkerhet. Det er opplagt at NRK må opplyse offentligheten når enorme beløp som vi trenger til å finansiere velferdsstaten, potensielt kan havne i lommene på utenlandske energiselskaper. Utbetaling av offentlige midler i denne størrelsesordenen, kan tiltrekke seg aktører med sterke økonomiske egeninteresser, noe som øker faren for maktmisbruk og korrupsjon.

Motvind Norge oppfordrer NRK til å gå vesentlig grundigere til verks neste gang interessekonflikter i havvindsaker skal belyses.  

NRK har så langt avslått å publisere Motvind Norges kommentar.