Høsten 2021 tapte Fosen Vind og Roan Vind en rettssak mot to reinbeitedistrikt på Fosen. Nå har Statnett tapt i retten mot Duokta reinbeitedistrikt.

Duokta reinbeitedistrikt tapte mot Statnett i tingretten, men vant i Hålogaland lagmannsrett. «Siden vedtakene som ligger til grunn for ekspropriasjonen er ugyldige, blir resultatet at skjønnet nektes fremmet», heter det i dommen som falt 29. juni 2023, og avsagt av lagdommer Anders Haugestad. De ugyldige vedtakene som det henvises til i dommen er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sitt konsesjonsvedtak og ekspropriasjonstillatelse fra 20. april 2020. Det var Statnett SF som fikk tillatelsene for bygging av transformatorstasjon ved Straumsvatnet i Sørfold kommune i Norland. Stasjonen ligger midt i flyttleia til vinterbeitet for tre siida-andeler. Vil Høyesterett forkaste en mulig anke fra Statnett SF med henvisning til Fosendommen? Det gjenstår å se.   

Statnett SF uttaler relativt freidig i sin påstand at menneskerettighetskonvensjonens artikkel 27 ikke kommer til anvendelse fordi det forelå ekspropriasjonstillatelse. Lagmannsretten kom derimot til at ekspropriasjonstillatelsen var ugyldig og hevet skjønnet. Lagdommer Anders Haugstad peker i sin gjennomgang på viktigheten av flyttleia for reindrifta, og han poengterer at denne viktigheten er av betydning for om utredningsplikten er oppfylt. Lagmannsretten tilføyer at Duokta reinbeitedistrikt er den siste pitesamiske gruppen som driver med reindrift i Norge, og at det pitesamiske språket er utrydningstruet. Den som ikke ser at dommeren peker på Fosendommen, må være blind.  

 

Lagmannsretten tilføyer at Duokta reinbeitedistrikt er den siste pitesamiske gruppen som driver med reindrift i Norge, og at det pitesamiske språket er utrydningstruet.

Premissene og vurderingene som ligger til grunn for dommen er spennende. Ugyldigheten begrunnes med Statskraft SF sin manglende ivaretakelse av opplysnings- og utredningsplikten etter forvaltningsloven (§§ 16 og 17). Påviste feil og mangler vurderes som bestemmende for vedtakets innhold (fvl. § 41). Dermed ble vedtakene kjent ugyldige. Det ble funnet forsterkende at tilgodesett part (Statnett SF), bærer informasjons- og utredningsplikten som, ifølge dommen, ikke er tilfredsstillende ivaretatt.  

Duokta-dommen er en knusende konstatering av at forvaltningslovens §§ 16, 17 og 41 gjelder for konsesjonsvedtak etter energiloven, og ekspropriasjonstillatelser etter oreigningsloven. Premissene i dommen er at transformatorstasjoner, koblingsanlegg og kraftlinjer er gitt generelt unntak fra plan- og bygningsloven (§ 1-3). Det er kun kapittel 2 og 14 som gjelder. Vindkraftverk omfattes derimot av forbud mot iverksetting (§ 1-6) med mindre det foreligger søknad og nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven. Et forbud som i et stort antall vindkraftsaker er neglisjert og omgått av den part som blir tilgodesett og som bærer søknadsplikten, varslingsplikten, informasjons- og utredningsplikten.  

Forvaltningsmyndighet for vindkraftverk bærer også kontrollen, samordningsplikten og plikten til å underrette om vedtak og klageadgang. Forvaltningsmyndighet er både kommunen (pbl), Statsforvalteren (klage pbl), NVE og OED (klage energilov og oreigningslov). Når selv søknadsplikten er misligholdt, utløses automatisk plikt til ulovlighetsoppfølgning som er neglisjert av både forvaltning og kontrollorganer.  

Realitetene er ganske enkelt at utbyggere, forvaltningen selv, klageorganene og kontrollorganene i vindkraftsak etter vindkraftsak har benektet søknadsplikt etter pbl uten å ha forankring i loven. Det hele antar en nærmest komisk dimensjon når energistatsråden forteller Stortinget hvor glad han er for at det er politisk flertall for å ta vindkraft inn i plan- og bygningsloven. Energimyndighetene har med statlig autoritet feilinformert kommune etter kommune, statsforvaltere og Stortinget. Konstaterte brudd på lovbestemt søknadsplikt er benektet, forsøkt omgått og fortiet i en mengde vindkraftsaker. Konfliktnivået har en årsak.  

Nå har konfliktnivået toppet seg med pågående brudd på menneskerettighetskonvensjonen i vindkraftverkene Roan og Storheia på Fosen. Vindkraftverk med betydelig kommunalt og statlig eierskap (Statkraft) som sammen med Statnett soper inntekter av pågående menneskerettighetsbrudd. Regningen er uten blygsel sendt norske strømkunder og skattebetalere med påslag for europeisk strømpris. Vanlige folks innsats for å hindre pågående ulovlige krenkelse av bruksrett og menneskerettigheter blir møtt av et driftsselskap (Aneo) som benekter ulovlighet og som påberoper seg politiets beskyttelse for å kunne fortsette en idømt krenkelse av Høyesterett (11-0) i storkammer.  

 

Vi har altså en olje- og energiminister som påstår at plan- og bygningsloven ikke har vært relevant for vindkraftutbygginger før inntil nylig, mens olje- og energidepartementet i en konkret sak kommuniserer det motsatte.

Dommen som falt i Hålogaland lagmannsrett 29. juni er svært verdifull for alle som er rammet av feil knyttet til varsling, informasjon, utredning, og mangler ved lovavklaring av etablert vindindustri. Ekspropriasjonstillatelser, truffet uten at tiltaket er lovavklart, er selvsagt ugyldige. Dette spørsmålet er grundig utredet i dommen og med gode kildereferanser. Dette gjelder de fleste ekspropriasjonstillatelser fordi NVE har benektet søknadsplikt og med autoritet feilinformert kommuner, fylkesmenn, politi og kontrollorganer. Selv statsministeren har bedyret at vindkraftanlegg er lovlige etter fellende enstemmig dom i Høyesterett om at utbygger ikke har lovlig tilgang. Han måtte etter 500 dager presses til å beklage pågående menneskerettighetsbrudd mens politiet etter over 600 dager og etter anmodning fra offentlig eide Aneo, ble beordret til å fjerne innbyggere som lovlig vil beskytte Høyesterett og rettssikkerhetsofrene. Hvordan kan justisministeren stilltiende akseptere dette? 

Ekspropriasjonstillatelser gitt i en rekke vindkraftsaker er ugyldige fordi de fleste vindkraftverk mangler lovavklaring etter pbl § 1-6. Man kan ikke tvinge avgivelse av eiendom eller rettigheter til et tiltak som er ulovlig. Energimyndighetene kan selvsagt ikke gi tillatelse til forhåndstiltredelse uten at det foreligger tillatelse til eiendomsendring etter pbl. Ekspropriasjonstillatelsene ble gitt lenge før vindkraftverkene var endelig planlagt og uten at lovpålagte tillatelser var omsøkt og gitt. Søknader var ikke omsøkt, nabovarslet, informert om eller utredet. Det var ingen underretning om vedtak og klageadgang. Det var i de fleste av anleggene ingen planavklaring eller ugyldig planavklaring av tiltaket. Hålogaland dommen er befriende fordi den så tydelig viser at varslings-, informasjons- og utredningsplikten faktisk gjelder og påhviler utbygger. Mislighold fører uvegerlig til at vedtak er ugyldige etter § 41.   

I mange kommuner har lokalpolitikerne latt seg villede av NVE. Kommunestyrer har vedtatt vindkraftutbygginger uten å ta plan- og bygningsloven i betraktning. Et grelt eksempel på dette er Åfjord kommune på Fosen. Åfjord-ordfører Vibeke Stjern henviser til NVE når det gjelder lovavklaring, til tross for at dette er kommunens ansvar og plikt. Samtidig velger OED å avvise vindkraftplanene for Bremanger fordi kommunen har sagt nei med henvisning til plan- og bygningsloven. Vi har altså en olje- og energiminister som påstår at plan- og bygningsloven ikke har vært relevant for vindkraftutbygginger før inntil nylig, mens olje- og energidepartementet i en konkret sak kommuniserer det motsatte.  

Det er lov å bli sint eller rettere sagt: Det er tvingende nødvendig at det norske folk blir fly forbannet og tar makten tilbake. Myndighetene har sviktet katastrofalt i kraftpolitikken, og nå anvender de politimakt for å bringe folket og Høyesterett til taushet, til fordel for pengepressa.  

 

Ekspropriasjonstillatelser gitt i en rekke vindkraftsaker er ugyldige fordi de fleste vindkraftverk mangler lovavklaring etter pbl § 1-6.