Lokalpolitikere må ta stilling til hvordan de ønsker at kommunen skal utvikle seg, og hvordan de ønsker at den skal se ut, før det eventuelt åpnes for en konsekvensutredning. 

Tekst: Kjetil Sørbotten, Motvind Nordland

En konsekvensutredning har som hensikt å veie de samfunnsmessige fordelene i en utbygging opp mot ulempene den medfører for innbyggere, næring, flora og fauna.  De ulike elementene i en slik utredning vektes. Det vil si at noe tillegges mer vekt enn annet. I en konsekvensutredning etter energiloven er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)  som legger premissene for vektingen. Det er også NVE som definerer hva begrepet «samfunnsmessig» dekker. Det som er sikkert, er at når de snakker om samfunnsmessige fordeler, er det ikke bare fordelene for kommunen de tar med. Dette vil handle om de samfunnsmessige fordelene på et nasjonalt plan, og det er slett ikke sikkert at det stopper der. Det er ikke utenkelig at våre forpliktelser overfor EU og Paris-avtalen også blir en del av den samfunnsmessige helheten i en slik vurdering. Hvis dette legges til grunn, er jeg redd for at ulempene for reindrift, småfe og trivsel i ei lita bygd, ikke når opp mot våre forpliktelser overfor EU og internasjonale avtaler.

Det som er sikkert, er at når de snakker om samfunnsmessige fordeler, er det ikke bare fordelene for kommunen de tar med.

Dette er det viktig at våre politikere vet når de argumenterer for en konsekvensutredning for å få mer kunnskap. Den eneste kunnskapen de kan få av en slik utredning, er om de samfunnsmessige fordelene er større enn ulempene, eller ikke. Derfor er det svært viktig at våre politikere tar stilling til hvordan de ønsker at kommunen skal utvikle seg, og hvordan de ønsker at den skal se ut, før de åpner for en konsekvensutredning. Dette har de egentlig allerede gjort da de vedtok kommuneplanen. Der ligger det føringer på næring, natur, reindrift og folkehelse med mer. Disse planene er det våre politikere som har vedtatt, og da er det jo litt underlig at enkelte av dem ser ut til å ha glemt det. For det er sånn det fremstår når de sier at de vil ha en konsekvensutredning for å skaffe seg kunnskap. Den kunnskapen de etterspør finnes, i de samme planene de har vært med å vedta.

Det var om konsekvensutredning.

Frem til 2019 kunne utbygger søke konsesjon uten å informere kommunen først. Da satte NVE i gang med prosessen. De innkalte til folkemøter og informasjonsmøter, og de startet konsekvensutredning. Kommunen var i hele prosessen kun høringsinstans. Dette førte til store protester og endte til slutt med at Solberg-regjeringen stoppet all ny etablering av vindkraft. Etter hvert ble det igjen åpnet for søknader, for nå hadde den nye regjeringen lovet vetorett for kommunen. Det viktige var at nå kunne kommunene igjen få bestemme. I fjor sommer ble en ny lov vedtatt som ytterligere skulle styrke kommunens medbestemmelsesrett; det kom krav om reguleringsplan før konsesjon blir gitt.

Så nå kan kommunen bestemme. Det var det som var kravet, og det er etterkommet.

Da synes jeg det er å forvente at dere politikere bruker denne muligheten. At dere bestemmer dere. At dere gjør et valg. Vil dere ha vindkraft i området vårt, eller vil dere ikke? Det må, etter min mening, være et minimumskrav til dere som folkevalgte. Vi har valgt dere for at dere skal bestemme. Dere har sagt at dere vil bestemme. Så bestem! Ta et verdivalg!

Dere får ikke mer kunnskap av en konsekvensutredning. Dere får bare færre valg.

Ikke forsøk å unngå valget ved å be om en konsekvensutredning for å få mer kunnskap. Det er ikke det den er laget for. Dere får ikke mer kunnskap av en konsekvensutredning. Dere får bare færre valg. Men det er kanskje det som er målet: å unnlate å ta stilling så lenge at valget blir tatt av andre. Da er det ikke lenger dere som har gjort dette valget og kan dermed ikke klandres for det i ettertid.

Men å ikke velge, er også et valg.

Det var om feighet.

Teksten ble først publisert i lokalavisa Bodø NU.