Ordførerens melkepakker og 420 kV linje i Finnmark

Kart over alternative traseer og transformatorstasjoner – plan for bygging av 420 kV linje mellom Skaidi og Varangerbotn. Meldingskart Skaidi-Varangerbotn A1 201006,  Statnett 15.04.2010

Av Per Olaf Persen

Det pågår for tiden en intens kommunikasjonskampanje for 420 kV linje til Varangerbotn i Øst-Finnmark.
Med i kampanjen er ordførere, direktører i kraftselskap, kandidater til stortingsvalget, mfl. Gjennomgående argumentasjon er enkel; vi har ingen gjenværende kapasitet i strømnettet, og utviklingen i Øst-Finnmark har fått bråstopp. Dette mener jeg er feil!

Kraftforsyning til Øst-Finnmark

Øst-Finnmark har kapasitet på 190 MW med normalforbruk på 120–130 MW og topper på 145 MW. Statnett konkluderer med at det er bra gjenstående kapasitet. Hva er så problemet? Det fremtidige behovet er uklart! Statnett har lett med lys og lykte og analysert at vi kan få dobling fra normalbruken, dvs. nytt behov på ca 240 MW. Det hadde vært fantastisk om nye prosjekter og befolkningsvekst øker behovet med 100 %!!! Det er en voldsom økning! Hva trenger vi for å løse et slikt drømmescenario?

Vi har enormt kraftoverskudd i Norge, og i Øst-Finnmark har vi kraftoverskudd i 82 % av tiden ifølge Statnett. Når dette skrives ser jeg på Nordisk Kraftflyt at vi eksporterer 39 MW til Finland og 8 MW til Boris Gleb i Russland.

Løsningen er å bygge en 132 kV linje fra Lakselv til Adamselv og oppgradere den gamle 132 kV linja på samme strekket, det vil også styrke forgreiningen til Nordkyn som sliter i perioder. Da vi fra før har to 132 kV linjer fra Adamselv til Varangerbotn, så vil vi få doblet kapasiteten. Bygging av 132 kV linje frem til Adamselv dekker behovet, og vel så det. Vi trenger ikke å bygge noe som helst mer fra Adamselv til Varangerbotn, linjene står jo der.

Løsningen med én ny 132 kV linje fra Lakselv til Adamselv gir kapasitet på det dobbelte av Statnett sin behovsanalyse. Da tåler vi minst 3 ganger dagens Øst-Finnmark. Det vet vi alle er nok! Forresten så har også Tromsø to 132 kV linjer, og det ser ut til at de klarer seg.

Melkepakkene våre

Det florerer dessverre feilinformasjon og krisemaksimering i saken. Dersom vindkraftindustrien har vært eneste informasjonskilde til politikere, media og øvrig samfunn, kan man jo til en viss grad forstå det, også at selv en ordfører kan komme med en grov feiluttalelse.

Konkret eksempel kom på NRK 2 i en valgdebatt om Sametinget hvor ordfører i Lebesby, Sigurd Rafaelsen, påpeker dårlig forsyningssikkerhet og henviser til at Tine i Tana måtte over på reserveløsningen nå i sommer for å produsere melkepakker, og fremsatte det som bevis for at vi må ha 420 kV til Varangerbotn. Det er helt feil!

Problemet for Tine i Tana har vært den lokale trafostasjonen i Fossebakken i Tana Bru. Når reparasjon der pågår, ringer Varanger Kraft til Tine og varsler om redusert kapasitet i en periode. Men dette har absolutt ingenting med linja fra Adamselv til Varangerbotn å gjøre. Det er mulig partiapparatet til Ap skylder ordføreren i Lebesby en unnskyldning for at de har feilinformert ham, slik at han uttaler seg så usant på NRK TV.

Direktørens nettleiebekymring 

I en nyhetssak på ifinnmark.no (ekstern lenke, krever innlogging) sier direktør Terje Skansen i Varanger Kraft AS at kundene i Øst-Finnmark betaler 44 millioner for sentralnett tariff, og at i praksis betales det til Statnett. Vel, dersom lavere nettleie er et argument, så bør vi gå for de løsningene som ikke øker nettleien unødig.

Prislappen for 420 kV frem til Varangerbotn kan bli 3,5 milliarder kroner. 132 kV linje Lakselv til Adamselv vil være nærmere 3 milliarder kroner billigere enn 420 kV fra Skaidi til Varangerbotn! Ja takk til lavere nettleie og en løsning som er tilpasset behovet!

Hva er forskjellen på 132 kV og 420 kV?

132 kV er flere milliarder billigere å bygge og gir svært mye mindre naturinngrep. 420 kV gir plass til stor vindkrafteksport. Det er det ikke plass til på 132 kV. Direktørene og ordførerne unnlater å fortelle akkurat dette. De skriver bare om forbruksøkning, men da vet vi at 132 kV er evig nok.

Vindkraft på land trenger vi ikke, vi har ikke mer natur å gi, og vi trenger ikke kraften. Vi har enormt kraftoverskudd i Norge, og i Øst-Finnmark har vi kraftoverskudd i 82 % av tiden, ifølge Statnett. Når dette skrives ser jeg på Nordisk Kraftflyt at vi eksporterer 39 MW til Finland og 8 MW til Boris Gleb i Russland.

Fremtiden vår

Vi skal ha en fremtid for kommende generasjoner med mest mulig av naturen i behold. Økosystemet i naturen er svært viktig å ta vare på, og det kan dokumenteres at det er viktig for klimautfordringene. Klimadirektoratet publiserte en faglig artikkel om at vi nå kun har 11 % inngrepsfri natur igjen.

Det tok 9.900 år fra forrige istid å redusere inngrepsfri natur med 50 % som var status i år 1900, på de siste 120 årene er det gått med nok 40 %. De siste 10 % inngrepsfri natur har vi en sterk plikt til å ta vare på! Det gjør vi ikke med viddene teppelagt med vindturbiner og monsterlinjer – som vi ikke trenger!

Håper media nå snart balanserer informasjonsstrømmen om dette prosjektet. En side har bokstavelig talt fått mer enn nok kraft!