Både naturvernere og forkjempere for samiske rettigheter ble bøtelagt av politiet da de protesterte mot Øyfjellet-utbyggingen 4. juni 2020. Foto: Tage Vedal

Øyfjellet-saken kort forklart

Øyfjellet vindkraftverk ødelegger for reindriften i området, og etter flere […]

Forfatter:

Redaksjonen

Kategorier:

Publisert:

26. mai 2024

Del:

Øyfjellet vindkraftverk ødelegger for reindriften i området, og etter flere utsettelser er det nå klart for rettsak. Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt møter Øyfjellet Wind i Helgeland tingrett 27. mai.

Tekst og video: Gaute Grøtta Grav, leder for informasjon og kommunikasjon i Motvind Norge


Rettsdokumentene finner du her. 

Øyfjellet vindkraftverk åpnet i 2021, etter en storm av protester fra flere kanter. Det kontroversielle vindkraftanlegget, som er Norges største, består av 72 vindturbiner og et omfattende nett av tilkomstveier på det værharde fjellet.

27. januar i år ble vindkraftanlegget redusert fra 72 til 71 turbiner. Og grunnen til det? Under ekstremværet Ingunn løsnet en 150 meter bred rotor og deiset rett i bakken. På spørsmål fra NRK om vindturbinene er laget for å tåle værforholdene oppe på Øyfjellet, svarer daglig leder Erik Mortensen i Øyfjellet Wind følgende: «Det er svært værhardt på Øyfjellet, og turbinene og vindparken er bygd for det».

Turbinene på Øyfjellet er produsert av Nordex og er av typen N149/5.X . Nordex opplyser på eget nettsted om at disse turbinene er beregnet for lett og moderat vind, og ikke for kraftig vind. På Øyfjellet blåser det kraftig og er værhardt. Betyr det at vi kan forvente at noen av de 71 andre, helt like turbinene på Øyfjellet, også vil falle ned i kraftig vind? Ifølge produsenten Nordex, er det ingen grunn til panikk. Som de sier: «Dette var en isolert hendelse, og det er ingen risiko for noen av de andre turbinene på Øyfjellet vindpark eller i den større flåten.» Beklager at jeg ikke har 100 % tillit til denne garantien til Nordex – og vær forsiktig om du beveger deg i området der oppe.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har faktisk sanksjonsmuligheter i sånne saker, hvis de vurderer at det er grunnlag for det. NVE har så langt sagt at de må få mer informasjon på bordet før de konkluderer om det er grunnlag for videre oppfølging, så det blir spennende å følge fremover.

Anlegget på Øyfjellet har også havnet i mer trøbbel i løpet av den korte tida de har drevet: Vefsn kommune har ikke fått alle pengene de er lovet av Øyfjellet Wind, og bruker nå ressurser på advokat for å få 14,8 millioner kroner av vindkraftselskapet.

Og så er det rettsaken som er aktuell nå: Det er rett og slett mange likhetstrekk mellom saken på Øyfjellet og den svært kjente Fosen-saken. Både på Fosen og på Øyfjellet er det etablert vindindustri i reinbeitedistrikter. Saksbehandlinga har vært ganske lik: Det er bygd og satt i gang vindkraftproduksjon før man har avklart om konsesjonene er gyldige.

Turbinene på Øyfjellet hindrer reinen i å komme seg til vinterbeitet ved kysten. Når det nå er blitt industriområde, sier det seg selv at området heller ikke er egnet som beiteland lenger. Og husk: Her har det vært drevet med reindrift i generasjoner. Advokater jeg har vært i kontakt med, mener staten har gått på en smell i denne saken også, som på Fosen. Det advokater trekker frem som likhetstrekk mellom Fosen-saken og Øyfjellet-saken, er bruddet med urfolks rettigheter. Den norske staten plikter å ivareta samenes rett til å utøve reindriften på en forsvarlig og god måte.

Øyfjellet-saken er en såkalt skjønnssak, som handler om ekspropriasjon av grunn og fastsettelse av erstatning for ervervelse av grunn til bruk for Øyfjellet vindkraftverk. Reinbeitedistriktet Jillen-Njaarke vil i rettssaken fremme påstand om at skjønnet skal nektes fremmet, fordi vindindustriutbyggingen bryter med reindriftssamenes rettigheter.

Når Jillen-Njaarke fremsetter påstand om at «skjønnet nektes fremmet», ber de retten om å avvise hele ekspropriasjonsprosessen. Reindriftssamene argumenterer for at prosessen ikke skulle vært gjennomført fordi utbyggingen krenker rettighetene deres. Skjønnsaken handler om å fastsette erstatning for den grunnen som vindkraftverket har ervervet. Jillen-Njaarke hevder også at konsesjonen som gir tillatelse til vindkraftverket, er ugyldig. Hvis retten aksepterer dette argumentet, vil ekspropriasjonsprosessen og fastsettelsen av erstatning stoppes.

Ekspropriasjon betyr at staten eller en annen offentlig myndighet tar eiendom fra private eiere for å bruke den til et offentlig formål, som infrastrukturprosjekter. Dette skjer vanligvis mot erstatning til de berørte eierne. I Øyfjellet-saken har grunnen blitt tatt fra reindriftssamene og gitt til vindkraftselskapet. Saken handler om hvorvidt dette var lovlig, og om hva slags erstatning Jillen-Njaarke nå skal få. Vindkraftanlegget er som kjent, allerede er utbygd og naturen ekspropriert og rasert, så det blir interessant å se hvordan retten vil angripe situasjonen.

Akkurat som i Fosen-saken, kan retten komme til å konkludere med at det foregår et vedvarende menneskerettighetsbrudd. På Fosen ble menneskerettighetsbruddet, etter en tung og seig prosess, «reparert» gjennom avbøtende tiltak og økonomiske kompensasjoner. Kanskje vil vi se det samme i Øyfjellet-saken. Det vi helst ser, er at turbinene fjernes og at naturen tilbakeføres i den grad det er mulig.

Den logiske og riktige fremgangsmetoden, ville vært å sørge for rettslig avklaring før en eventuell utbygging. Energimyndighetene burde ikke gi tillatelse til bygging før konsesjonsvedtakets gyldighet er avklart. Likevel har dette skjedd både på Fosen i Trøndelag og på Øyfjellet i Nordland. Energimyndighetene valgte i begge saker å gi tillatelse til utbygging i forkant av nødvendig rettslig avklaring.

Som en liten dessert: Øyfjellet Wind har flere problemer. I kjølvannet av rettsprosessen har Storebrand bank bestemt seg for å ekskludere Øyfjellet Wind Investments AS fra investeringsuniverset sitt. Dette er selskapet som eier Øyfjellet Wind AS. Storebrand mener at risikoen for at Øyfjellet vindkraftanlegg bryter menneskerettighetene til reindriftssamene er for stor, og trekker seg derfor som investor.

Motvind Norge følger Øyfjellet-saken tett og deler oppdateringer både på nettstedet vårt og i sosiale medier.


Har du mulighet til å bli medlem av Motvind Norge, setter vi stor pris på støtten! Det koster kr. 250 per år, og du kan ordne det raskt med Vipps eller kort.