Av styreleder Eivind Salen

Påsken går mot slutten. Vi lever i en sekulær tid, så påskebudskapet er av mindre betydning for mange. Men enten man er troende eller ikke, så er det kraft i den kristne ideen om at et uskyldig menneske tar på seg lidelsene for andres synder.

I vindkraftsakene er det sånn at de skyldige tar gevinsten, mens de uskyldige tar offeret.

Det er satt i system. 94 konsesjoner er gitt, 147 stykker er meldt. Grunneierkontrakter er tegnet over hele landet, konsesjoner delt ut i hytt og pine, før folk flest og også før en rekke av politikere som tok beslutningene fikk med seg hva som foregikk.

Påsken forbinder de fleste i Norge med flotte naturopplevelser. Om man reiser bort for noen dager eller satser på dagsturer hjemmefra, så er det det å oppleve praktfulle  vinterdager i fjellet eller vårens første forsøk i lavlandet, det står om.

Nå er det mange som må se påskenaturen sin overtatt av industriområder. For å produsere energi vi ikke trenger, slik at folk som har mer enn nok fra før skal få enda vanvittig mye mer. På vår alles bekostning.

Folkebevegelsen Motvind Norge mobiliserer mot dette. Onsdag før påskedagene var vi på Evje, i Oslo langs E16 over Sollihøgda og på E18 før Sandvika, Masfjorden og Gulen har Folk for Fjella som vi samarbeider med, i Sirdal var det banner, på Haugalandet var det folk, Aksdal og flere steder, på Runde og i Stjørdal. Alt frivillig innsats, for å få budskapet opp og frem.

Det som er skulle være en selvfølge, er det ikke lenger.

Eiendomsretten er truet. Vindkraften kan ta den, for skjønnsvurderingen «Fordelene overgår ulempene» utløser rettigheter til ekspropriasjon. Når dette blir brukt ikke for rasjonell kraftproduksjon, for samfunnets forsyningssikkerhet av elektrisk kraft, men for eiendomsspekulasjon og kjøp og salg av konsesjoner, så er det noe riv ruskende galt. Akkurat nå er det dette det står om, blant mange ting, på Nordbøknuten i Lillesand. Matvareleverandøren ASKO vil ekspropriere eiendom, når de ikke får gjort avtaler med naboer på andre måter, og de vil også ha statlig arealplan langs hele Nordbøveien opp til anlegget.

Dette er rått. Motvind Norge er tett på saken. Vi jobber med flere saker og over flere tema enn det lar seg ramse opp i en tekst med begrenset lengde, men arbeidet går sin gang alle årets dager, alle årets timer, helt til kampen er vunnet. Påsken er ikke noe unntak.

Det er frustrerende, irriterende, unødvendig, at det er vi frivillige som må gjøre jobben staten selv skulle gjort. Heldigvis ser vi særlig lokalt mange politikere og andre med innflytelse ta saken på alvor, og brøyte vei inn i systemet. Men det er fremdeles latterlig mye jobb som blir gjort på frivillig basis, jobb myndighetene skulle gjort for oss.

For eksempel når det kommer til støy. Det er en alvorlig helseplage for berørte naboer, en plage som kommer i tillegg til de andre som følger med at nærmiljøet blir gjort om fra idyllisk natur til dystopisk industri. I ukevis har vi hatt markeringer og spredt informasjonen vi sitter med. Påskeaften var saken i Stavanger Aftenblad, i form av støyavtalene utbygger forsøker å løse problemene med. Det vil si, problemene blir ikke løst, men naboer får utbetalt en engangssum for å droppe alle klager i hele anleggets levetid.

Dette er å betale penger for å utsette barn for helseskadelig bomiljø. Det er imot FNs barnekonvensjon, som Gjesdal kommune så korrekt påpeker. Nå er saken ute i Stavanger Aftenblad, og blir spredt over hele landet. Måneder med arbeid ligger bak. Vi har en helsegruppe i Motvind Norge, som har mer å fare med, og vil komme med mer.

Helse er bare ett av temaene. I tillegg kommer Energi, Natur, Lov og Rett, Økonomi, alt sammen viser overtydelig at energimyndighetene gjør en elendig vurdering av samfunnsnytten når de deler ut sine konsesjoner for vindkraft. Det er nytten for utbygger som gjelder, de som får konsesjonen gratis, tilgangen på arealene, mot å ødelegge dem med å hogge skog og sprenge fjell og montere vindturbiner. Kraften har vi ikke bruk for, overskuddsproduksjonen inviterer til sløsing, akkurat det vi ikke har råd til i en verden hvor bærekraft er nødvendig for at den skal bestå som vi kjenner den.

Påskebudskapet er frelse. I den Lutherske kristendommen Norge tradisjonelt bekjenner seg til, så holder det med tro alene. I vår sekulære tid hvor verdi måles i tall, og tro, håp og kjærlighet ikke kan tallfestes, så må vi gjøre jobben for å redde det vi er kjært. Vi er en folkebevegelse på oppgaven. Den heter Motvind Norge.

Velkommen med. Og god påske!