Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (CC BY-NC 2.0-lisens)

Partiguide for Stortingsvalget 2021

Vindkraft er i ferd med å endre landet vårt dramatisk. Mange av våre flotteste landskap er rasert for alltid. Likevel har temaet aldri vært fokusert i valgkampen. I 2021 er vindkraft og energipolitikk et av de absolutt mest diskuterte tema i samfunnsdebatten. I tillegg til at vindkraft skader natur, samfunn og miljø, er regimet blitt et symbol for en politikk stadig flere forbinder med tvang og traumer og et korrumpert samfunn. Vindkraftregimet og energi som spekulasjon har utløst et folkeopprør. Stortingsvalget 2021 må bli et protestvalg.

Få på Stortinget har vist interesse for opprøret, flere har faktisk valgt latterliggjøring, slik Barth Eide (Ap) gjorde det Stortingets talerstol 1. desember 2020. Likevel så vi fram til partienes landsmøter. Hvem av de ville gjøre hvilke endringer i partiprogrammet? Hvem ville lytte til folket?

Rødt markerte seg med tydelige vedtak mot all vindkraft. I MDG og SV var det grundige debatter og kampvoteringer, mens det i de øvrige partiene knapt var noen hørbar debatt en gang. SV og MDG tar forbehold i sine ja, de er mot vindkraft i reindriftsområder og verdifull natur. I hht lov og regelverk, er dette verdier som skal hensyntas, i virkeligheten skjer det motsatte. SP har lagt seg på den populistiske løsninga, at kommunene skal bestemme.

I dag ser vi at samtlige parti unntatt Rødt til og med går for 420 kV-linjer og åpne for storstilte utbygginger i Europas siste inngrepsfrie naturområder; Finnmark. Kostnadene er det vi strømkunder og skattebetalere som skal betale.

De fleste partiene på Stortinget holder dessverre fast ved vindkraft som energiteknologisk løsning, til og med i hav- og fjordområder. I 2021 er motivet næringsutvikling

Oversikten over politiske parti og ungdomsparti og deres holdning til vindkraft, er utarbeidet ut fra partienes vedtatte program og det som er publisert på partienes nettsider om vindkraft. Se oversikten – les partienes program nøye. Husk at partienes holdninger til overføringslinjer og eksportkabler er like viktig som holdninger til vindkraft. Og – ikke minst, de fleste partiene har nominert ivrige tilhengere av vindkraft på topp på sine valglister.

Det nytter lite bare å være for eller mot, gi kommunene vetorett, osv. Dersom vi skal stoppe kraftspekulasjon med natur og lokalsamfunn som tapende part, må de juridiske og økonomiske insentivene for vindkraft fjernes. Vi må også se på partienes holdninger til ACER og EØS, og hvilke konstellasjoner partiene er villige til å inngå. Det er viktig å få tydelige stemmer inn på Stortinget. De lister som har tydelige motstandere og realpolitikere på topp, kan være gode alternativ.

Stortingsvalget 2021 bør bli et protestvalg.

Research og manus: Silke Becker

Tabell: Politiske parti og holdninger til vindkraft. Status pr 19. juni 2021 for parti registrert i Partiregisteret.

A: Nei til vindkraft, på land, langs kysten og til havs
B: Nei til vindkraft som ødelegger natur, ja til havs
C: Ja til vindkraft, på land, langs kysten og til havs

Parti på Stortinget:

	Parti	A:	B:	C:
	Arbeiderpartiet			X
	Fremskrittspartiet			X
	Høyre			X
	Kristelig Folkeparti			X
	Miljøpartiet De Grønne		X
	Rødt	X
	Senterpartiet			X
	Sosialistisk Venstreparti		X
	Venstre		X

Andre partier:

	Parti	A:	B:	C:
	Demokratene	X
	Folkeaksjonen nei til mer bompenger	X
	Helsepartiet		X
	Industri- og næringspartiet	X
	Kystpartiet	X
	Liberalistene	X
	Norges Kommunistiske Parti		X
	Partiet De Kristne	X
	Pensjonistpartiet	X
	Piratpartiet			X
	Samfunnspartiet	uvisst	uvisst	uvisst

Ungdomspartier:

Oversikt politiske parti og milepæler Stortingsvalget 2021