Fremskrittspartiet sier prinsipielt nei til vindkraftutbygging på land. Dersom det vurderes å åpne for vindkraftutbygging på land, kan dette kun gjøres etter plan- og bygningslovens bestemmelser etter en lokal folkeavstemning i den enkelte kommune som viser at folket ønsker dette.

Fremskrittspartiet vil:

• evaluere konsekvenser av utbygginger og gitte konsesjoner
• si nei til vindkraft på land, med mindre folket har sagt ja i folkeavstemning
• lage en helhetlig plan for vindkraftutbygging til havs
• flytte regelverket fra energiloven til plan- og bygningsloven for å sikre lokal styring
• fjerne alle direkte og indirekte subsidier til utbygging av vindkraft, og skattlegge likt som annen kraft
• utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for havvind som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, fiske og fremkommelighet på havet
• el-sertifikat og særskilte avskrivningsordninger for vindkraft avvikles

De siste årene har det blitt bygget mye vindkraft i Norge, og det har mange steder ført til store konflikter. FrP stoppet behandlingen av alle søknader om vindkraftkonsesjoner allerede 1. april 2019, for å oppdatere og utbedre konsesjonssystemet. Konsesjonssystemet som har vært benyttet har ikke vært tydelig nok.

Større lokal forankring rundt utbygging av vindkraft er et viktig poeng for Fremskrittspartiet. Vi har behov for et endret system som tar hensyn til folks helse, livskvalitet og natur.

FrP fremmet syv krav til regjeringen i forbindelse med nytt konsesjonsregelverk, og har fått gjennomslag for alle disse kravene.

FrPs gjennomslag i nytt konsesjonsregelverk:

• l aksept: For FrP er det helt uaktuelt at det bygges ut vindmøller som ikke har lokal tilslutning i de områdene utbygging vurderes. Det bør være en selvfølge at utbygging kun skal skje dersom det støttes av lokalbefolkningen.
• Flytte regelverket fra energiloven til plan- og bygningsloven: FrP ønsker å flytte regelverket fra energiloven til plan- og bygningsloven. Det er lokalbefolkningen og de som representerer dem som best kjenner til de lokale forholdene i sine kommuner, og derfor bør de også råde over regelverket rundt vindkraftutbygging.

Partiprogram 2021 – 2025

Utbygging av vindkraft skjer i kyst- og fjellområdene og innebærer betydelige arealinngrep og store naturødeleggelser. Det er et behov for å evaluere gjennomførte utbygginger og effekten på dyreliv osv. Fremskrittspartiet ønsker primært å ta i bruk uutnyttede vannkraftressurser fremfor videre utbygging av vindkraft på land.

Fremskrittspartiet sier prinsipielt nei til vindkraftutbygging på land. Dersom det vurderes å åpne for vindkraftutbygging på land, kan dette kun gjøres etter plan- og bygningslovens bestemmelser etter en lokal folkeavstemning i den enkelte kommune som viser at folket ønsker dette.

Nesten 80 prosent av verdens potensial innen havvind ligger i områder med mer enn 60 meters havdyp. Gjennom bruk og videreutvikling av norsk kunnskap og teknologi innenfor olje- og gassnæringen har vi muligheten til å innta en ledende posisjon innen utnyttelse av havvind. Samtidig er det viktig å ta hensyn til andre interesser på havet, som fiske og sjøtransport. Etablering av vindparker på havet må ikke gå på bekostning av fiskebestanden, fuglebestanden, fiske eller fremkommeligheten på havet.

Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er allerede åpnet for mulig fremtidig havvind. Det bør lages en helhetlig plan for eventuell videre utbygging av vindkraft til havs istedenfor at tillatelsene gis stykkevis og delt. Lenk: Vindkraft | Fremskrittspartiet – FrP

Fra partiprogrammet (Høringsuttalelser (frp.no): 

Alternative energikilder 

Det finnes mange ulike områder som kan få en rolle i fremtidig energiforsyning i Norge, enten direkte gjennom termisk energi eller via elektrisitetsproduksjon. Noen eksempler er bioenergi, bølgekraft, tidevannskraft, jordvarme, solceller, atomkraft og fisjonsenergi. Økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel og bidra til økt verdiskaping. Det er viktig at rammevilkårene for fornybare energiteknologier er teknologinøytrale og stimulerer til mest mulig energi til lavest mulig pris, samtidig som man skal legge til grunn viktige momenter som støy og miljøpåvirkning. 

Fremskrittspartiet vil: • ha økt satsing på forskning innenfor fornybar energi

Vindkraft

Utbygging av vindkraft skjer i kyst- og fjellområdene og innebærer betydelige arealinngrep og store naturødeleggelser. Det er et behov for å evaluere gjennomførte utbygginger og effekten på dyreliv etc. Fremskrittspartiet ønsker primært å ta i bruk uutnyttede vannkraftressurser, fremfor videre utbygging av vindkraft på land. Fremskrittspartiet sier prinsipielt nei til vindkraft utbygging på land. Dersom det vurderes å åpne vindkraft utbygging på land kan dette kun gjøres etter plan- og bygningslovens bestemmelser etter en lokal folkeavstemning i den enkelte kommune som viser at folket ønsker dette. Nesten 80 prosent av verdens potensial innen havvind ligger i områder med mer enn 60 meters havdyp. Gjennom bruk og videreutvikling av norsk kunnskap og teknologi innenfor olje- og gassnæringen har vi muligheten til å innta en ledende posisjon innen utnyttelse av havvind. Samtidig er det viktig å ta hensyn til andre interesser på havet som fiske og sjøtransport. Etablering av vindparker på havet må ikke gå på bekostning av fiskebestanden, fuglebestanden, fiske eller fremkommeligheten på havet. Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er allerede åpnet for mulig fremtidig havvind. Det bør lages en helhetlig plan for eventuell videre utbygging av vindkraft til havs istedenfor at tillatelsene gis stykkevis og delt. Fremskrittspartiet vil: 

• evaluere konsekvenser av utbygginger og gitte konsesjoner
  • si nei til vindkraft på land, med mindre folket har sagt ja i folkeavstemning
  • lage en helhetlig plan for vindkraftutbygging til havs
  • flytte regelverket fra energiloven til plan og bygningsloven for å sikre lokal styring
  • fjerne alle direkte og indirekte subsidier til utbygging av vindkraft, og skattlegge likt som annen kraft
  • utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for havvind som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, fiske og fremkommelighet på havet • el-sertifikat- og særskilte avskrivningsordninger for vindkraft avvikles

Fremskrittspartiet vil heller satse på vannkraft enn vindkraft. Den norske regulerbare vannkraften står for 2566 over 90 prosent av den fornybare energiproduksjonen i Norge, og spiller en sentral rolle for 2567 strømforsyning og verdiskaping i landet. Vannkraften er en forutsetning for Norges forsyningssikkerhet. I 2568 tillegg til å være miljøvennlige kan vannmagasiner bidra til å unngå flomskader i perioder med 2569 ekstraordinær vannføring i vassdrag. I flere flomutsatte vassdrag bør det vurderes om kraftproduksjon og 2570 flomforebygging kan kombineres gjennom etablering av vannmagasiner. 

Fremskrittspartiet vil også motsette seg en politikk som bygger på å plage egne innbyggere med 2906 symbolpolitikk som har liten eller ingen påvirkning på globale utslipp, men som gjør hverdagen 2907 vanskeligere for folk flest. Eksempler på dette er forbud mot salg av nye bensin- og dieselbiler innen 2025, 2908 avgift på produksjon av rødt kjøtt, kreative flyavgifter, elektrifisering av sokkelen som vil kreve massiv 2909 utbygging av nye vindmøller på land, eller miljøavgifter uten effekt som bare henter penger til statskassen.

FpU

Under Klima og Miljø på nettsidene (Klima og miljø – Fremskrittspartiets Ungdom (fpu.no))

FpU er for utbygging, videreføring og effektivisering igjennom innovasjon av grønne energikilder. En økt grønn energiproduksjon gir mulighet for en økt eksport av energi til Europa. Dette ganger både miljøet og økonomien i Europa, så vel som i Norge. Vi anser eksport av energi og gass som vårt sikkerhetspolitiske ansvar ovenfor NATO-alliansen og kontinentet.

Under “FpU fra A til Å” (FpU fra A til Å – Fremskrittspartiets Ungdom)

Energi: FpU mener det er nødvendig med økt kraftutbygging og satsing på nye energikilder. Gass- og kjernekraft er miljøriktige bidrag for oppdekning av et økt energibehov i Europa når det mest aktuelle alternativet er olje- og kullkraftverk.

I et NRK artikkel fra 01/2020 om vindkraft satsing blant ungdomspartiene (Ungdomspartiene presser regjeringen til økt vindkraft-satsing – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet):

Også nestleder i FpU, Andreas Brännström, etterlyser en mer offensiv holdning til vindkraft fra regjeringens side: Vi må ta inn over oss at oljen en dag vil ta slutt, enten vi vil det eller ikke, og da må vi faktisk ha flere bein å stå på. Vi må utvikle nye næringer som kan sikre verdiskapning, skape arbeidsplasser i hele landet og som også kan bidra til å redusere utslippene, sier han til NRK…Vindkraft er noe positivt, og i Norge har vi tatt i bruk de naturgitte fordelene i mange år. Det må vi også fortsette å gjøre hvis vi skal skape arbeidsplasser i hele landet, sier Brännström.

Dette gjorde FrP i regjering, ifølge nettsidene:

• Gitt konsesjon til opp mot 8 TWh vindkraft.
• Gitt kommunene myndighet til å gi konsesjoner til små vindkraftanlegg med opptil 5 vindmøller á 1MW. Tidligere har alle konsesjonsbehandlinger vært gjort av Norges vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet.
• Lagt til rette for utbygging av mer fornybar energi i Norge gjennom nye avskrivingsregler for vindkraftverk.
• Lagt til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi, samtidig som kraftproduksjon i de enkelte saker avveies mot viktige miljøhensyn. Siden høsten 2013 er det gitt om lag 600 konsesjoner til småkraft, vindkraft og større vannkraftverk.
• Endret energiloven slik at også andre enn Statnett kan eie og drive utenlandsforbindelser.

Fra partiprogrammet:

Det finnes mange ulike alternativer som kan ha et potensial i vår energiforsyning – enten direkte eller gjennom termisk energi eller via elektrisitetsproduksjon. Noen av disse er bioenergi, bølgekraft, tidevannskraft, jordvarme, solceller, fusjonsenergi, vindkraft og vindturbiner til havs. Økt bruk av fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel og bidra til verdiskaping.

Investeringer i anlegg til for eksempel jordvarme eller sjøvarme bør gjøres fradragsberettiget for alle, slik at den miljøvennlige energitilgangen økes.

En slik tilnærming til alternative energikilder sikrer mest mulig energi til lavest mulig pris, samtidig som man skal legge til grunn viktige momenter som støy og miljøpåvirkning. Det bør stimuleres til utvikling av nye energiteknologier, men man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier til de viser seg å være robuste og lønnsomme.

Fra landsmøtet 2019:

Oslo FrP: Landbasert vindkraft skal forbys.

Norge har stort kraftoverskudd og trenger ikke mer vindkraft på land. Hvis vi vil elektrifisere hele samfunnet kan det gjøres med gitte vindkraftkonsesjoner, energieffektivisering, opprusting av vannkraftverk, småkraftverk og solkraft, samt vindkraft til havs, fremkom det i resolusjonsforslaget til som Geir Hågen Karlsen fra Oslo FrP tok til orde for fra talerstolen. For Fremskrittspartiet er lokaldemokratiet viktig, og saker som angår egen kommune bør i størst mulig grad bestemmes av lokale politikere som innbyggerne selv velger i lokalvalg. Fremskrittspartiet ønsker at både energi- miljø- natur- og lokale hensyn må ligge til grunn for plassering, dimensjonering og utbygging av vindkraftanlegg, i tillegg til at eiendomsretten må respekteres. Derfor legger vi til grunn at etablering av vindparker må bygge på lokal tilslutning fra berørte kommuner, står det i resolusjonen, som Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg støttet fra talerstolen.

11.2.2020:
-FrP stemte nei i Stortinget til SP’s forslag om lokal vetorett i vindkraftsaker.

Fra nettsidene 23.6.2020:

Knallharde krav til regjeringen om vindkraft

• Vi kan ikke bygge ut store vindkraftverk i norsk natur uten støtte fra lokaldemokratiet, sier stortingsrepresentant Terje Halleland fra FrP.

Regjeringen la nylig frem en vindkraftmelding, slik at vi skal få en avklart politikk på feltet de neste årene. Den siste tiden har vindkraftutbygging skapt mye støy og sinne blant lokalbefolkningen i mange av de berørte områdene. Fremskrittspartiet er opptatt av at befolkningen skal bli hørt, og stiller derfor strenge krav til regjeringen.

• Vi mener det burde være en selvfølge at en vindkraftytbygging kun skal skje dersom den støttes av lokale myndigheter. Det er snakk om store inngrep i naturen, og vi burde ikke overkjøre lokalbefolkningen, sier Terje Halleland, som er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson.

Kutte subsidier

Fremskrittspartiet tar også til orde for å kutte alle subsidier til vindkraftutbyggelse.

• Prosjektene må være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Derfor burde vi kutte subsidiene, og kun velge de prosjektene der samfunnet tjener på utbyggingen, sier Halleland og fortsetter:
• Dagens konsesjonssystem er for dårlig. Utbyggerne har fått forlenget konsesjonene sine i for mange år. Når du da kommer med en utbygging 15 år etter at konsesjon er gitt, har det blitt færre, men mye større møller. Kommunen har gjerne bygd nye hyttefelt og boligfelt, noe som gjør at vindmøllene kommer mye nærmere bebyggelsen enn det som var tenkt.

Mindre støy

Halleland er opptatt av at vi nå får på plass en forutsigbar vindkraftmelding.

• Vi må ha et endret regime som fører til mindre støy, og en politikk som skaper ro fremfor å splitte. Det kan vi få til gjennom at lokalbefolkningen får mer makt i spørsmål om vindkraftutbygging, avslutter Halleland.

Her er kravene:

• Lokal aksept
• Flytte regelverket fra energiloven til plan- og bygningsloven
• Buffersone til bebyggelse
• Kutt av alle subsidier
• Byggestart senest fem år etter gitt konsesjon
• Garanti for opprydding
• Høyde og antall turbiner skal fastsettes i konsesjon

FpU

Under Klima og Miljø på nettsidene bl.a.:

FpU er for utbygging, videreføring og effektivisering igjennom innovasjon av grønne energikilder. En økt grønn energiproduksjon gir mulighet for en økt eksport av energi til Europa. Dette ganger både miljøet og økonomien i Europa, så vel som i Norge. Vi anser eksport av energi og gass som vårt sikkerhetspolitiske ansvar ovenfor NATO-alliansen og kontinentet.

Fra programmet:
Energi:

FpU mener det er nødvendig med økt kraftutbygging og satsing på nye energikilder. Gass- og kjernekraft er miljøriktige bidrag for oppdekning av et økt energibehov i Europa når det mest aktuelle alternativet er olje- og kullkraftverk.