Webside (Vindkraft – Senterpartiet):

Vindkraft

Publisert : 31.08.2020

Senterpartiet mener vindmøller kun skal bygges der lokalsamfunnet ønsker det. Senterpartiet vil gi alle kommuner vetorett og vi har gått inn for at alle gamle konsesjoner skal gjennomgås. Det er stor forskjell på vindmøllene man så for seg for 20 år siden og de vi har i dag. Da kan ikke gamle konsesjoner bygges ut nå uten nye prosesser.

Senterpartiets hovedbudskap i saken

Våren 2019 la NVE frem den nasjonale rammen for vindkraft, som består av et kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av utbygging av mer vindkraft samt et kart over egnede områder for vindkraft i Norge. Denne rammen har skapt et stort engasjement og mange spørsmål er reist både om behovet for flere vindmøller og plasseringen av disse. Mange steder i landet er det opprør fordi det er foreslått å legge vindkraftanlegg i nærheten av verdifulle naturområder og fordi det mangler lokal medbestemmelse om plassering av vindmøller.

Senterpartiet er tilhenger av produksjon av fornybar kraft og har vært positive til flere utbygginger. Imidlertid går det en grense for omfanget av vindmøller, særlig med tanke på natur- og friluftsområder og bruken av disse. Senterpartiet legger vekt på lokal medbestemmelse i vindkraftsaken.

Mange kaller det en slags vetorett for kommunene. Senterpartiet vil at alle vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon skal ikke gis i strid med kommunestyrevedtak. Senterparitet la fram forslag om dette da Stortinget behandlet et forslag fra SV om offentlig eierskap til vindkraften. Senterpartiets forslag om vetorett fikk bare våre,MDG og Rødts stemmer. I samme sak støttet Senterpartiet forslaget om en hjemfallsordning for vindkraft etter modell fra den vi har for vannkraft. Dette er viktig for at det skal oppleves som en faktisk fordel for de kommunene og lokalsamfunnene som stiller områder til disposisjon til vindkraftutbygging. Senterpartiet mener at en større del av verdiskapningen må komme disse kommunene til gode, og er villige til å se på skatte- og avgiftsordninger knyttet til dette for å få det til. Senterpartiet mener det er viktig at de lokalsamfunnene som skal være vertskap for vindkraft får være med på verdiskapning og dra fordeler av dette.

Spørsmålet er også hvor stort behovet for utbygging av vindkraft er. En forskningsrapport fra NTNU somNRK omtalte 25. juni, viser at oppgradering og utviding av eksisterende vannkraftanlegg vil kunne gi 20-30 TWh, noe som er dobbelt så mye som alle de planlagte vindkraftanleggene. Likevel er det vindkraftprosjektene som blir bygget med dagens regjering. Vannkraftprosjektene blir ikke realisert pga. at skattesystemet gjør slike prosjekter ulønnsomme for kraftverkseierne. Senterpartiet har gjennom mange år foreslått endringer i vannkraftbeskatningen som skal gjøre investeringer i vannkraft mer lønnsomt. Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft vil ha klart mindre konsekvenser for miljø og natur og være et mindre inngrep enn storstilt vindkraftutbygging.  Senterpartiet ønsker økt norsk kraftproduksjon og verdiskapning i hele landet, men ønsker også at utbygging skal skje med så små inngrep i naturen som mulig og at det skjer i tråd med lokale vedtak.

Dette har regjeringen gjort

Regjeringen har foreløpig sendt NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft på høring og har arrangert lokale innspillsmøter i mai og juni i år. Høringsfristen er 1. oktober (utsatt fra 1. august, som var opprinnelig frist).

Tall og fakta

I følge Statkraft har Norge i dag 36 vindkraftverk med til sammen 625 turbiner. Disse har en samlet installert effekt på 1749 megawatt (MW), og en årlig normalproduksjon på 5,5 TWh (milliarder kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til over 340.000 husstander. I tillegg er det 16 nye kraftverk under bygging som vil mer enn fordoble dagens vindkraftproduksjon når de kommer i drift. Videre har myndighetene gitt konsesjoner for bygging av ytterligere 39 vindkraftverk i Norge.

Det vil settes installasjonsrekord for norsk vindkraft i 2019 med over 1000 MW ny kapasitet installert. Utbyggingstakten i norsk vindkraft har aldri vært høyere, og nye rekorder for kapasitetsøkning i vindkraft ble satt både i 2017 og 2018. I løpet av sommeren vil det bli klart om det settes installasjonsrekord for fjerde år på rad i 2021.

Behovet for ytterligere utbygging av vindkraft er det ikke helt enighet om. Statkraft gikk ut i media vår og mente at Norge har nok fornybar energiproduksjon til å møte fremtidens behov med de vindkraftverkene som allerede har fått konsesjon. I samme artikkel går det frem at Statkraft også mener at vi har et kraftoverskudd som kan levere nødvendig kapasitet til elektrifisering av transport og industri.

Utgangspunktet  for den nasjonale rammen for vindkraft som NVE har lagt frem var følgende merknad fra Stortingets behandling av den såkalte energimeldinga i 2016 (som Senterpartiet var med på):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en metode som ivaretar hensyn til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og økosystemtilnærming ved etablering av nasjonale rammer for vindkraft.»

Regjeringen planlegger at den nasjonale rammen for vindkraft skal behandles internt i Regjeringen etter høringsrunden som avsluttes 1. oktober 2019. Senterpartiet har, sammen med SV og MDG, tatt til orde for at NVEs ramme for vindkraft må behandles bredt, åpent og politisk i Stortinget.

Partiprogram (Senterpartiets program 2017 – 2021 – Senterpartiet):

Energipolitikk i fornybarsamfunnet (side31)

Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Vindkraftproduksjon til havs har stort potensial. Mulighetene for flytende anlegg er spesielt interessante. Det kommer til å kreve målrettet arbeid, klare strategier, og betydelig kapital for å få utviklet havvindteknologien, men Norge har store muligheter på teknologi- og leverandørsiden. Denne grønne markedsmuligheten må utnyttes.

Senterungdommen

Partiprogram (SUL Stortingsvalgprogram 2021-2025 (senterungdommen.no):

Næringsliv / Industri, side 7:

Løysinger:
• Realisere fullskala karbonfangst og lagring ved Norcem, Brevik og avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Karbonfangstprosjekter skal også inkludere transport og langsiktig lagring av CO2.  
• Det skal ikke bygges nye utenlandskabler så lenge slike kabler fører til økte strømpriser i Norge.
• Utrede muligheter for å videreforedle CO2 som blir lagret.
• Sette ned en bredt sammensatt kommisjon som skal fremlegge en nasjonal handlingsplan for nye næringer som skal erstatte olje- og gassindustrien.
• Etablere en lånegarantiordning for prosjekter i Norge med positiv klimaeffekt i industrien.  
• Etablere et toppindustrisenter for automatisering i industrien.  
• Etablere en låneordning for industriprosjekter som kan gi konkurransedyktige lån til prosjekter med høy samfunnsmessig lønnsomhet.  
• Staten skal aktivt investere i prosjekter med stor klimagevinst i en tidlig fase og sikre bedrifter tilgang på risikokapital for satsing på demoanlegg og pilotprosjekter.
• Gunstige skatteordninger skal etableres for etablering og utvikling av grønn næring, som for eksempel havvind, hydrogen og CCS.
• At utbygging av vindkraft på land må vurderes fra sak til sak, og vertskommunen skal ha vetorett i etableringssaker.  
• Norges gyteområder og fiskefe t skal vernes mot utbygging av havvind.
• Satse på vindkraft til havs og overføre kompetanse fra olje- og leverandørnæringen til havvindnæringen.
• Gjennomgå effektene v sukkeravgiften med sikte på å bedre konkurransevilkårene for norsk industri, samt tilrettelegge for sunne kostholdsvalg

Olje og Gass, side 10:

Løsninger:
• Sikre at staten sine inntekter fra olje- og gassproduksjon fortsatt kommer innbyggerne og lokalsamfunnene til gode.
• Benytt inntekter, forskningsmidler og kompetansen offshore ha i omstillingen til mer grønn industri som vindkraft, vasskraft, og skogsdrift.  
• Betydelig øke i servering av norskproduserte matvarer offshore
• Redusere utslippene fra olje og gassvirksomheter skal gjennom energieffektivisering, redusert fakling, elektrifisering, o dekarbonisering gjennom fangst og lagring av CO2.  
• Petroleumsnæringen skal på linje med andre næringer ta sin del av norske klimaforpliktelser gjennom kvotesystemet og en særlig høy CO2-avgift.
• Bygge ut oljevernberedskapen langs hele kysten.
• Leterefusjonsordningen må beholdes for å sikre små selskaper mulighet til å konkurrere om allerede vedtatt utvinninger.
• Stanse leting etter nye olje- og gassfelt.
• Norge skal ta initiativ til en global forpliktende nedtrappingsavtale i fellesskap med andre nasjoner som produserer fossile energikilder.
• Sette ned en energikommisjon som skal utrede gradvis nedtrapping av norsk olje- og gassproduksjon basert på framtidig etterspørsel, klimarisiko og utslippsforpliktinger.

Fra partiprogrammet 2017-2021

Energipolitikk og fornybarsamfunnet, utdrag:

Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Vindkraftproduksjon til havs har stort potensial. Mulighetene for flytende anlegg er spesielt interessante. Det kommer til å kreve målrettet arbeid, klare strategier, og betydelig kapital for å få utviklet havvindteknologien, men Norge har store muligheter på teknologi- og leverandørsiden. Denne grønne markedsmuligheten må utnyttes.
De fornybare energiressursene skal utvinnes og brukes på en mest mulig skånsom måte for naturen og for samfunnet. Senterpartiet vil arbeide for en rask og enkel konsesjonsbehandling for utbygging av fornybar energi. Grunneiere og lokalsamfunn skal få en rettmessig andel av verdiskapingen. En offensiv satsing på bioenergi vil gi lokal verdiskapning og bidra til å nå nasjonale miljø- og klimamål.

Fra nettsidene 19.8.2019:

Vindkraft

Våren 2019 la NVE frem den nasjonale rammen for vindkraft, som består av et kunnskapsgrunnlag om konsekvensene av utbygging av mer vindkraft samt et kart over egnede områder for vindkraft i Norge. Denne rammen har skapt et stort engasjement og mange spørsmål er reist både om behovet for flere vindmøller og plasseringen av disse. Mange steder i landet er det opprør fordi det er foreslått å legge vindkraftanlegg i nærheten av verdifulle naturområder og fordi det mangler lokal medbestemmelse om plassering av vindmøller.

Senterpartiets hovedbudskap i saken

Senterpartiet er tilhenger av produksjon av fornybar kraft og har vært positive til flere utbygginger. Imidlertid går det en grense for omfanget av vindmøller, særlig med tanke på natur- og friluftsområder og bruken av disse. Senterpartiet legger vekt på lokal medbestemmelse i vindkraftsaken..

Mange kaller det en slags vetorett for kommunene. Senterpartiet vil at alle vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon skal ikke gis i strid med kommunestyrevedtak. Senterparitet la fram forslag om dette da Stortinget behandlet et forslag fra SV om offentlig eierskap til vindkraften. Senterpartiets forslag om vetorett fikk bare våre, MDG og Rødts stemmer. I samme sak støttet Senterpartiet forslaget om en hjemfallsordning for vindkraft etter modell fra den vi har for vannkraft. Dette er viktig for at det skal oppleves som en faktisk fordel for de kommunene og lokalsamfunnene som stiller områder til disposisjon til vindkraftutbygging. Senterpartiet mener at en større del av verdiskapningen må komme disse kommunene til gode, og er villige til å se på skatte- og avgiftsordninger knyttet til dette for å få det til. Senterpartiet mener det er viktig at de lokalsamfunnene som skal være vertskap for vindkraft får være med på verdiskapning og dra fordeler av dette.

Spørsmålet er også hvor stort behovet for utbygging av vindkraft er. En forskningsrapport fra NTNU som NRK omtalte 25. juni, viser at oppgradering og utviding av eksisterende vannkraftanlegg vil kunne gi 20-30 TWh, noe som er dobbelt så mye som alle de planlagte vindkraftanleggene. Likevel er det vindkraftprosjektene som blir bygget med dagens regjering. Vannkraftprosjektene blir ikke realisert pga. at skattesystemet gjør slike prosjekter ulønnsomme for kraftverkseierne. Senterpartiet har gjennom mange år foreslått endringer i vannkraftbeskatningen som skal gjøre investeringer i vannkraft mer lønnsomt. Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft vil ha klart mindre konsekvenser for miljø og natur og være et mindre inngrep enn storstilt vindkraftutbygging.  Senterpartiet ønsker økt norsk kraftproduksjon og verdiskapning i hele landet, men ønsker også at utbygging skal skje med så små inngrep i naturen som mulig og at det skjer i tråd med lokale vedtak.

Tall og fakta

I følge Statkraft har Norge i dag 36 vindkraftverk med til sammen 625 turbiner. Disse har en samlet installert effekt på 1749 megawatt (MW), og en årlig normalproduksjon på 5,5 TWh (milliarder kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til over 340.000 husstander. I tillegg er det 16 nye kraftverk under bygging som vil mer enn fordoble dagens vindkraftproduksjon når de kommer i drift. Videre har myndighetene gitt konsesjoner for bygging av ytterligere 39 vindkraftverk i Norge.

Det vil settes installasjonsrekord for norsk vindkraft i 2019 med over 1000 MW ny kapasitet installert. Utbyggingstakten i norsk vindkraft har aldri vært høyere, og nye rekorder for kapasitetsøkning i vindkraft ble satt både i 2017 og 2018. I løpet av sommeren vil det bli klart om det settes installasjonsrekord for fjerde år på rad i 2021.

Behovet for ytterligere utbygging av vindkraft er det ikke helt enighet om. Statkraft gikk ut i media vår og mente at Norge har nok fornybar energiproduksjon til å møte fremtidens behov med de vindkraftverkene som allerede har fått konsesjon. I samme artikkel går det frem at Statkraft også mener at vi har et kraftoverskudd som kan levere nødvendig kapasitet til elektrifisering av transport og industri.

Utgangspunktet  for den nasjonale rammen for vindkraft som NVE har lagt frem var følgende merknad fra Stortingets behandling av den såkalte energimeldinga i 2016 (som Senterpartiet var med på):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til en metode som ivaretar hensyn til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og økosystemtilnærming ved etablering av nasjonale rammer for vindkraft.»

Regjeringen planlegger at den nasjonale rammen for vindkraft skal behandles internt i Regjeringen etter høringsrunden som avsluttes 1. oktober 2019. Senterpartiet har, sammen med SV og MDG, tatt til orde for at NVEs ramme for vindkraft må behandles bredt, åpent og politisk i Stortinget.

Stortingsforslag 19.6.2019:
«Stortinget ber regjeringen sikre at vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon kan ikke gis i strid med kommunestyrevedtak.» Forslaget ble nedstemt.

vedr. Verdens Miljødag 5.6.2020:
På fb-siden i kommentarfeltet linket partiets nettsider om energi og klima. Siden viser et stort bilde av Sandra Borch med teksten: «SP sier ja til vindkraft. Men vil at kommunene skal ha siste ord.»

Senterungdommen

Vindkraft er ikke nevnt på nettsidene.

Fra fb-siden 14.1.2020:

Da vindmøller på land ofte krever store naturinngrep ønsker vi at vertskommunene skal ha vetorett i avgjørelsen på utbygging av vindkraft.