Webside

Et grønt rettferdig skifte (SV – Rettferdig grønt skifte)

Rapporten gir en detaljert plan over hvordan Norge skal komme seg ut av klimakrisen og samtidig bekjempe ulikehter og sosiale forskjeller. Temane spenner vidt og er et resultat av et stort lagarbeid i partiet.

– Vi har laget en plan som både gjenreiser landet etter pandemi, og samtidig får Norge på sporet av klimamålet og reduserer forskjellene. Vi mener det er fundamentalt viktig å se krisene i sammenheng, sier nestleder i SV og mannen bak omstillingsplanen. 

Planen et “Rettferdig grønt skifte – en grønn ny deal” skal kutte utslipp, bygge opp nye grønne næringer, dele godene og redusere forskjellene i samfunnet, på folkets premisser. Fylkesnes har ledet arbeidet over en toårsperiode. Partiorganisasjonen har kommet med innspill, og politikken skal behandles gjennom arbeidsprogrammet på landsmøtet. 

– Planen fremstår ambisiøs, men er ikke mer enn hva vi faktisk må gjøre dersom vi skal komme oss gjennom krisene vi står i. Når krisene er store må vi tenke stort.

Innholdet i planen omfatter alt fra hvordan vi kan vri virkemidler i en grønn retning, sørge for grønne krav i utdanning, støtteordninger og anbud, til å bygge ny industri innenfor flytende havvind, batteri, hydrogen, grønn skipsfart, karbonfangst- og lagring og bioindustri.  

I tillegg skal skattesystemet brukes omfordelende; fra de som har mest til de som har minst.  

– Vi må bruke mulighetene koronakrisen gir, til å sikre arbeidsplasser, bygge nye næringer og faktisk investere i det grønne skiftet. Da kan vi komme oss ut av krisen. Med rekordmange arbeidsløse og næringer på konkursranden, er koronakrisen i all sin elendighet også en gyllen mulighet for å skape noe nytt, sier Fylkesnes. 

Dette har SV foreslått:  

Grønn snuoperasjon

• Styrke finansieringen av grønne prosjekter, gjennom å oppkapitalisere Nysnø med minst 20 milliarder 
• Direkte statlig eierskap ved å etablere et grønt statlig investeringsselskap som bla skal investere i flytende havvind, bioindustri, karbonfangst- og lagring, batteriproduksjon, hydrogen og grønn skipsfart 
• Tilslutte oss fremoverlente EU-prosjekter, som Important Projects of Common European Interest (IPCEI) innen batteriproduksjon og ta initiativ til nye etableringer innen flytende havvind, bioindustri, nullutslipp skipsfart, samt CCS, og komme tilbake med en statlig strategi for disse næringene
• Vri offentlige innkjøp gjennom å endre lov om offentlige anskaffelser og gjøre det gunstig for innovative og grønne innkjøp. 

Partiprogram (SV – Arbeidsprogram):

Petroleumspolitikk, side 20
SV vil:
• at Norges olje- og gassproduksjon må reduseres slik at verden har en god sjanse til å unngå global oppvarming på mer enn 1,5 grader.
• at Norge ikke skal gi flere lete- eller utvinningstillatelser for ny olje- og gassutvinning på norsk sokkel.
• at utvinningstillatelser ikke skal forlenges automatisk, men vurderes etter strenge krav til lønnsomhet og påvirkning på klima og miljø. Alle søknader om forlengelse av utvinningstillatelser som strider mot 1,5-gradersmålet, skal stanses.
• sette krav til at eksisterende og eventuelt nye felt for utvinning av olje og gass skal tas i bruk for testing og anvendelse av karbonfangst- og miljøteknologi, og til å øke etterspørsel etter ammoniakk, hydrogen og biogass i skipsfart.
• redusere utslippene på sokkelen gjennom redusert produksjon, økt CO2-avgift og elektrifisering ved bruk av offshore havvind. Oljenæringa må gis pålegg om å bygge ut like mye offshore havvind som de trenger til elektrifiseringen, og betale for disse investeringene. • at elektrifisering ikke skal brukes til å opprettholde oljeproduksjon som er i strid med 1,5-gradersmålet.
• at alle landanlegg som i dag drives med fossil energi, skal pålegges å drive utslippsfritt fra 2025.
• gå inn for varig petroleumsfrie områder, forankret i forvaltningsplanene, i særskilt sårbare områder. Dette inkluderer blant annet områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, ved Jan Mayen, Iskantsonen, Trænarevet, Skagerrak, polarfronten, Iverryggen og på Møre-feltene.

Helhetlig energipolitikk, side 17:
Norge trenger en ny energipolitikk som styrer produksjon og forbruk til det beste for fellesskapet, og som ikke lar markedskreftene bestemme. Vi må redusere energiforbruket vårt og produksjonen av fossil energi. For å kutte fossile utslipp må vi gå gjennom en omfattende energieffektivisering, samtidig som vi produserer mer fornybar energi, blant annet gjennom havvind, sol og oppgradering av vannkraftverk.

Styring av energisektoren, side 18:
SV vil:
• at Norge lager en helhetlig klima- og energiplan. Planen må sikre at vi når klimamålene våre og bidrar til ny industriutvikling gjennom energieffektivisering og ny fornybar utbygging. • at det skal innføres en naturressursskatt og utarbeides en modell for grunnrentebeskatning på vindkraft og andre modeller for skattlegging. Dette arbeidet skal inkludere modeller som er brukt på vannkraft, slik som konsesjonsavgift og konsesjonskraft.
• gå imot utenlandskabler ment for eksport av kraft, og avgrense kraftutveksling til det som er nødvendig for å ta vare på god balanse i kraftsystemene, og sikre tilgang til fornybar energi i Norge.
• endre energiloven slik at krafta blir styrt politisk og ikke blir overlatt til markedskreftene.
• prioritere kraft til landbasert industri og næringer som gir flest faste, høyproduktive arbeidsplasser med mest mulig verdiskapning. Det legges til grunn at dette skal gi minst mulig tap av natur og bidra mest til å kutte klimagassutslipp.
• sikre kraftkrevende industri gode, langsiktige kraftkontrakter og rammevilkår.
• si nei til å flytte makt over energisektoren til EU, og arbeide for å øke norsk suverenitet på området. SV vil melde Norge ut av EUs energipakke 3 og ACER, og bruke vetoretten i EØS mot myndighetsoverføringen i EUs energipakke 4.
• sikre hjemfallsretten og øke fellesskapets eierandel i kraftselskapene.
• stille de samme kravene til offentlig eierskap for vindkraft som for vannkraft.
• ha en energikommisjon som skal analysere framtidig kraftbehov og hvordan dette kan dekkes.
• utrede forbud mot utvinning av kryptovaluta i Norge. 

Fornybar energiproduksjon, side 19/20:
Norge har en lang historie med utbygging av fornybar energi og har en nesten fossilfri elektrisk produksjon på land. Krav til offentlig eierskap og skatt gjør at overskuddet kommer oss alle til gode.
All utbygging av fornybar energi innebærer inngrep i naturen. Videre utbygging av fornybar energi må, i likhet med andre utbygginger i naturen, avveies mot behovet for mer ren kraft og konsekvensene for naturen. Urfolks rettigheter må respekteres i alle utbyggingssaker. Det skal tas særlig hensyn til reindrifta og den samiske kulturen.
Vindkraftanlegg på land i Norge har vist seg veldig naturødeleggende og har ofte skapt kraftig lokal motstand. Urfolk, kommuner og lokalmiljøer har blitt overkjørt i konsesjonsprosessene.
Vindkraftutbyggingen har dessuten gitt svært beskjedne lokale ringvirkninger og har ikke bidratt til teknologiutvikling eller industriarbeidsplasser i Norge. Tvert imot skjer utbyggingen med hovedsakelig importert teknologi, og en stor del av vindkraftanleggene eies av utenlandsk storkapital. I pakt med konklusjonene i Naturpanelet og ut fra erkjennelsen av at arealinngrep også i Norge er den største trusselen mot samiske interesser og norsk natur og artsmangfold, sier SV nei til videre utbygging av vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten.
SV vil:
• si nei til videre utbygging av storskala vindkraft på land og som bunnfaste anlegg nær kysten.
• vurdere fra sak til sak småskala vindkraft på industrialiserte områder, der det er helsemessig og sikkerhetsmessig forsvarlig, og der det er lokalt ønske om det.
• innføre en todelt konsesjonsprosess for all fornybar energiutbygging der NVE gir anleggskonsesjon, mens miljømyndighetene skal vurdere tillatelse til inngrep.
Utbygginger av kraft må omfattes av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, slik som utbygginger av veianlegg og tilsvarende.
• at utbygginger som ikke forutsetter økt press på villmarkspreget urørt natur skal prioriteres. Naturverdier skal veie tungt i vurderinger av utbygging av fornybar energi og andre inngrep. • kartlegge og oppdatere naturkonsekvensene av de vedtatte og igangsatte vind- og vannkraftutbyggingene.
• at det offentlige, gjennom Statnett, skal eie nettinfrastruktur også til havs.
• ikke gi konsesjon til nye vindkraftutbygginger i landområder med samisk tamreindrift. Sørsamisk språk og kultur, som er spesielt sterkt knytta til reindrifta, er kritisk trua og trenger et spesielt vern.
• at representanter for samisk tamreindrift skal bli konsultert i forkant når det blir foreslått inngrep som kan påvirke drifta deres. Det skal arbeides sammen med urfolkets representanter for å unngå at eventuelle vindkraftplaner skader næringa, og tiltak som påfører næringa skade, skal ikke settes i verk med mindre de næringsutøverne som lider skade av utbygginga, gir sitt informerte samtykke.
• utrede om noen områder kan egne seg til offshore havvind (ikke nær kysten), og vurdere utbygging under forutsetning av at anleggene ikke undergraver viktige naturog næringsverdier, og at de bidrar til å nå viktige mål for verdiskaping

Sosialistisk ungdom

Webside (Vindkraft – SU : SU)

Norge er et land rikt på naturressurser. Vi har et  enormt potensial for produksjon av fornybar, klimavennlig energi. Spesielt gjelder dette vann-, sol- og vindkraft. Dessverre er arealavtrykket til fornybar kraft veldig stort. Utbygging av nye vindparker og andre energiformer må derfor alltid vektes mot naturmangfoldet og eksisterende arealkrevende næringer. Derfor ønsker vi at vindkraft på land skal bygges i områder der det ikke kommer i konflikt med viktige naturinteresser og helst i områder der det allerede er gjort store inngrep i naturen som industriparker.

Havvind  

Havvind er en ressurs med et enormt potensiale i Norge, for hav og vind er noe vi har nok av. Nå og i framtida vil det være viktig å benytte strømproduksjonsmuligheter som påvirker naturen i minst mulig grad.

Norsk industri sitter i dag på offshorekompetanse i verdensklasse. Oljeindustrien har sørget for utbredt forskning, prøving, feiling og kunnskapsutvikling om offshore installasjoner. Det er et betydelig konkurransefortrinn som det er livsviktig at vi beholder og videreutvikler. Det er på tide vi bruker denne kunnskapen i en bærekraftig retning. Fordi havvind fortsatt er nytt, kreves det politiske prioriteringer og satsning på området for å utvikle de beste løsningene. 

SU krever:

• En statlig satsing på havvind nå
• Fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind i Norge

Utbygging og konsesjoner

Det er viktig at all vindkraftutbygging er i tråd med ILO-konvensjonen. I de tilfeller der utbygging av vindkraft havner i konflikt med samisk kultur og reindriftsområder må god dialog ligge til grunn og samers stemmer må høres. Samtidig er det et viktig prinsipp for SU som en del av en internasjonal miljøbevegelse, at hensynet til klima alltid skal veie tungt.

Norge har et ansvar for å bygge ut ny og ren energi for å sikre et levedyktig klima også i fremtiden. I situasjoner hvor dette går på akkord med samenes interesser, må det sikres gode og omfattende kompensasjonsordninger

Konsesjonssystemet rundt vindkraften må endres slik at verdiene i stor grad tilfaller lokalt og vi ønsker at ny kraft skal bygges ut i fellesskap gjennom statlige aktører. Samtidig ønsker vi en massiv satsing på havvind som er mindre konfliktfylt enn vindkraft på land og som kan være med å drive utviklingen av en næring som kan skape mange grønne arbeidsplasser. 

SU vil

• At vi bygger ut mer grønn energi gjennom blant annet vindkraft i Norge 
• At hvert vindkraftprosjekt må vurderes ut i fra klimagevinst og naturinngrep 
• At Norge skal opprette StatWind – et statlig selskap for offshore vindkraft

Vindkraft, fra nettsidene:

Fortsatt er halvparten av Norges energiforbruk fossilt. Gjennom en energieffektivisering, ny fornybar energi fra blant annet vind, sol og en oppgradering av vannkraft, må all energibruk i Norge bli ren.

Landbasert vindkraft

Utbygging av vindkraft på land har ført til betydelige inngrep i naturen og konsekvenser for reindriften. Det planlegges en rekke nye utbygginger som kan få store negative konsekvenser, og som ikke er ønsket av lokalsamfunnene. SV er derfor svært skeptisk til videre utbygging av vindkraft på land, og lokalt har SV sagt nei til vindkraft på land i flere områder.

Norges vassdrags- og energidirektorat har lagt frem et forslag til en ny nasjonal plan for landbasert vindkraft. Frem til denne planen er ferdigstilt mener vi at alle vindkraftsøknader må stanses, og den må sikre at vi ikke bygger ned verdifull norsk natur, våre urørte og verdifulle områder må tas vare på, i tillegg må urfolks rettigheter respekteres. Når planen oppfyller disse kravene må den bli bindende slik at det ikke blir mulig å få tillatelse til utbygging i slike områder.

Vindkraftutbyggingen kommer ofte i konflikt med samiske rettigheter. SV har derfor gått inn for ikke gi konsesjon i samiske områder inntil rettssituasjonen er avklart gjennom behandling av Samerettsutvalg II.

Eierskap og skatt

Vindkraft må i likhet med stor vannkraft eies av det offentlige. I dag er det ingen begrensning på hvor stor andel av et vindkraftverk som kan være på private eller utenlandske hender slik det er for stor vannkraft. I dag ser man at stadig flere av vindkraftverkene kjøpes opp av utenlandske interesser. SV har derfor foreslått på Stortinget at det skal innføre bestemmelser som gjør at minst 2/3 av det enkelte vindkraftverk skal eies av det offentlige. Når konsesjonene går ut skal en eventuell videreføring hjemfalle staten.

Vannkraftverk med generatorer over 10 MVA ilegges i dag en naturressursskatt som betales til kommune og fylkeskommune. SV mener det må innføres en tilsvarende ordning for vindkraftproduksjonen slik at kommuner og fylkeskommuner får enn inntekt fra kraftproduksjonen.

Havvind

SV er positiv til vindkraft til havs, og mener vi må få på plass et system for tilskudd slik at det kan settes i gang større prosjekter slik Stortinget har vedtatt at regjeringen skal utrede. Utvikling av havvind kan også gi arbeidsplasser i industrien, og styrke overgangen til et grønt samfunn. Havvind kan også være i konflikt med naturvern. Det vil være viktig å ta hensyn til uberørt natur til havs, hensynet til sjøfugl, og hensynet til andre næringer slik som fiske.

SV mener:

• Utbyggingen av landbasert vindkraft må settes på pause, det er gitt svært mange konsesjoner allerede.
• Sier nei til utbygging i samiske områder frem til rettighetssituasjonen er avklart. 
• Vindkraft både til lands og til hav må eies av det offentlige på lik linje med vannkraft. 
• Vi bør innføre naturressursskatt for vindkraft slik at inntektene i større grad kan komme fylker og kommuner til gode.

Sosialistisk ungdom

Fra nettsidene, Vindkraft 12.6.2020:

Over halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt og vi må gjennom en massiv energiomstilling for å løse klimakrisen. Da må vi både redusere energibehovet så mye som mulig, men det er også behov for mer grønn energi. All kraftproduksjon medfører inngrep i naturen derfor må vi alltid se klimagevinst opp mot naturinngrep før noen tillatelse til kraftutbygging blir gitt.

Norge er et land rikt på naturressurser. Vi har et  enormt potensial for produksjon av fornybar, klimavennlig energi. Spesielt gjelder dette vann-, sol- og vindkraft. Dessverre er arealavtrykket til fornybar kraft veldig stort. Utbygging av nye vindparker og andre energiformer må derfor alltid vektes mot naturmangfoldet og eksisterende arealkrevende næringer. Derfor ønsker vi at vindkraft på land skal bygges i områder der det ikke kommer i konflikt med viktige naturinteresser og helst i områder der det allerede er gjort store inngrep i naturen som industriparker.

Havvind  

Havvind er en ressurs med et enormt potensiale i Norge, for hav og vind er noe vi har nok av. Nå og i framtida vil det være viktig å benytte strømproduksjonsmuligheter som påvirker naturen i minst mulig grad.

Norsk industri sitter i dag på offshorekompetanse i verdensklasse. Oljeindustrien har sørget for utbredt forskning, prøving, feiling og kunnskapsutvikling om offshore installasjoner. Det er et betydelig konkurransefortrinn som det er livsviktig at vi beholder og videreutvikler. Det er på tide vi bruker denne kunnskapen i en bærekraftig retning. Fordi havvind fortsatt er nytt, kreves det politiske prioriteringer og satsning på området for å utvikle de beste løsningene.

SU krever:

• En statlig satsing på havvind nå
• Fullskala demonstrasjonsanlegg for havvind i Norge

Utbygging og konsesjoner

Det er viktig at all vindkraftutbygging er i tråd med ILO-konvensjonen. I de tilfeller der utbygging av vindkraft havner i konflikt med samisk kultur og reindriftsområder må god dialog ligge til grunn og samers stemmer må høres. Samtidig er det et viktig prinsipp for SU som en del av en internasjonal miljøbevegelse, at hensynet til klima alltid skal veie tungt.

Norge har et ansvar for å bygge ut ny og ren energi for å sikre et levedyktig klima også i fremtiden. I situasjoner hvor dette går på akkord med samenes interesser, må det sikres gode og omfattende kompensasjonsordninger

Konsesjonssystemet rundt vindkraften må endres slik at verdiene i stor grad tilfaller lokalt og vi ønsker at ny kraft skal bygges ut i fellesskap gjennom statlige aktører. Samtidig ønsker vi en massiv satsing på havvind som er mindre konfliktfylt enn vindkraft på land og som kan være med å drive utviklingen av en næring som kan skape mange grønne arbeidsplasser.

SU vil

• At vi bygger ut mer grønn energi gjennom blant annet vindkraft i Norge
• At hvert vindkraftprosjekt må vurderes ut i fra klimagevinst og naturinngrep 
• At Norge skal opprette StatWind – et statlig selskap for offshore vindkraft