Elektrifisering av sokkelen og datasenter tar krafta av Trøndelag

Trøndelag og Midt-Norge er sammen med Sørvest-Norge den regionen i Norge med dårligst kraftbalanse. Her er også noen av Norges mest kontroversielle vindkraftutbygginger funnet sted, der staten har måttet bruke politimakt mot egen befolkning fordi det har vært umulig å akseptere premissene Frøya, Sørmarkfjellet og selvfølgelig Fosen-anleggene ble bygget under. Nå følger ytterligere press om utbygging, enda mer kontroversielt, for nå er det overtydelig klart at naturen og reindriftsområdene skal ødelegges for kraft til elektrifisering av sokkelen og datasenter i Tydal.

Frøya vindkraftverk, sommeren 2023. (Foto: E. Salen)

Av Eivind Salen, Motvind Norge

Alternativet for trønderne, er som for Finnmarkingene, å stå uten strøm eller konkurrere med norske oljeselskap og amerikanske datagiganter på pris. Det er ikke kraft nok til begge deler, og helt i nord har staten vist hvor nådeløs den er mot egne innbyggere når de har lovet bort kraft til en stor aktør. Da blir det slik.

Midt-Norge nord for Dovre og Sognefjorden og opp til Nord-Trøndelag mot Nordland har omtrent balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft. Nå vil staten skru forbruket kraftig opp, og med det presse opp prisene og tvinge frem ny kraftutbygging.

Elektrifisering av sokkelen

Det å elektrifisere olje- og gassproduksjon på norsk sokkel med kraft fra land og til og med kraft fra det ordinære nettet vi alle betaler for, det blir solgt inn som nødvendig for å redusere utslipp og oppnå norske klimamål. I realiteten er det en mulighet for vindkraftutviklere å få tilgang til arealer for å realisere uønskede prosjekter, og en mulighet for alle kraftprodusenter og nettverket deres å hente ut penger direkte fra norsk petroleumsvirksomhet, i stedet for at overskuddet blir gitt tilbake til fellesskapet gjennom skatt eller utbytte.

I Trøndelag blir dette satt på spissen, for ingen steder er kampen mot vindkraft hardere og mer uforsonlig enn nettopp her. De ser selvfølgelig der oppe like tydelig som alle andre at her går kraftproduksjonen fra de forhatte vindkraftverkene med til å elektrifisere produksjonen av den oljen og gassen vindturbinene liksom skulle erstatte, og for globale utslipp har det omtrent like mye å si som om du sender gassen over til naboen for å bli brent der i stedet for, noe som er nøyaktig hva som skjer. Trøndelag har ofret hele sin fantastiske kyst for dette her.

Midt-Norge har mange vindkraftverk, både i Trøndelag og nedover nordvestlandet til Sognefjorden. De har ødelagt enormt mye natur og uerstattelige landskap langs den vakre kysten, men produserer sørgelig lite opp mot behovet til elektrifiseringen av sokkelen og datasenter.

Jeg har lagt ved grafen over hvor sørgelig lite trøndersk vindkraft i likhet med all annen vindkraft egentlig produserer, opp mot det vanvittige forbruket tung industriproduksjon som oljeboring og prosessering av gass egentlig er. De to vindkraftverkene Frøya og Sørmarkfjellet, som begge utløste mange og store politiaksjoner for å bli tvunget gjennom, og som begge har mistet minst ett rotorblad hittil i sin korte levetid, de er til sammen ikke nok til å forsyne OKEAs plattformer Njord og Draugen med de 700 GWh de krever gjennom året. Og for plattformene er behovet konstant, vindkraftverkene produserer som kjent med vær og vind.

Med Sørmarkfjellet og Frøya har vindkraften også vist at i trøndersk uvær, med lyn og torden eller litt skikkelig blåst, så detter rotorbladene ned.

Datasenter

Der elektrifisering av sokkelen er synlig på norsk klimaregnskap, men ikke fører til noen utslippsreduksjon globalt sett, er datasenter verken synlig på norske klimaregnskap eller på globale utslippsreduksjoner. Tvert i mot, så går verdifull elektrisk kraft som kunne vært brukt til nyttigere ting, i enorme mengder til gigantiske dataselskap som nå er blant verdens rikeste og mektigste organisasjoner. De er kommersielle så det holder, og de har rimelig tydelig vist at algoritmene deres og den ufattelige detaljkunnskap de har om hver enkelt av oss, kan brukes til å oppnå eller påvirke politisk makt.

Når Norge i Trøndelag også er villige til å bryte menneskerettigheter og svekke reindriftas næringsgrunnlag og med det eksistensgrunnlag, for dette, så viser det at forvaltningen ikke gjør det man kan forvente av dem, og politikerne er i beste fall villedet. Det er blitt overtydelig at dataselskapene selv, og særlig mellomleddet som står for utbygging og salg, har sett hvilke enorme muligheter som her ligger for plutselig rikdom, og hvordan denne mulighetene lukkes etter hvert som stadig flere skjønner hva som egentlig skjer.

Regnet 3 TWh til datasenteret i Tydal (ferdig utbygd) og 3 TWh til videre elektrifisering av sokkelen utenfor Trøndelag og nordvestlandet, så vil all hittil utbygd kraft i regionen og all natur ofret, gå til dette.

Dette er også en lakmus-test om kraftbransjen og vindkraftutviklerne egentlig tror på den klimakatastrofen de forkynner, for om man tar dette her på alvor, så nytter det ikke å bruke verdifull elektrisk kraft på å lagre morsomme videosnutter og gi alle og enhver mulighet til å lage KI-bilder av kjendiser i tvilsom forkledning. De som vil bygge mest mulig kraft av enhver type, og selge den dyrest mulig, de ønsker bare forbruk av enhver art, og begynner å stotre om digitalisering og utvikling, men superkommersiell datavirksomhet der de største og mektigste aktørene bruker sin størrelse og makt til å utkonkurrere alle andre, det er ikke digitalisering, det er overføring av økonomisk og politisk makt.

Norge har ingen forpliktelser til å ofre natur for at kommersiell datavirksomhet skal få billig kraft og nettilgang på samme betingelser, eller til og med bedre betingelser, enn folk flest. Norge har slett ingen forpliktelse, og heller ingen rett, til å ta rettigheter fra øvrig næring, som reindrifta, og stjele verdier fra berørte naboer og folk som må betale for høy strømregning, for å berike kraftutbyggerne og gi kraft til amerikanske datagiganter.

Det gjelder også i Trøndelag.