-Et bestillingsverk uten verdi?

Sluttrapporten for etterundersøkelser ved Haram vindkraftverk vekker sterke reaksjoner.

Haramsøya, april 2025: Rambølls sluttrapport for etterundersøkelser av fugl og flaggermus ved Haram vindkraftverk er nå offentlig. Rapporten er resultatet av tre års feltarbeid og skal ifølge konsulentselskapet gi en helhetlig vurdering av hvordan vindturbinene påvirker fugl og flaggermus på Haramsøya. Men innholdet får lokalt engasjerte og fagfolk til å riste på hodet.

– Dette er drøyt. Man må ha Rambølls skriftlige tillatelse for å tolke og henvise til rapportens fakta. Det kan virke som om de vil hindre at noen ettergår arbeidet deres, sier Bård S. Solem i Motvind Norge, som har fulgt prosjektet tett.

Allerede i forordet gjør Rambøll det klart at rapporten ikke kan publiseres, siteres eller brukes på annen måte uten skriftlig samtykke fra selskapet.

- Tjener slike rapporter allmennhetens rett til kunnskap om naturpåvirkning – eller utbyggerens behov for kontroll, spør Solem.

178 døde fugler – og fortsatt “ingen vesentlig påvirkning”?

Totalt ble det funnet 178 fuglekadavre i perioden 2022–2024, inkludert flere rødlistede arter og fire rovfugler (dvergfalk, spurvehauk, tårnfalk og havørn). Likevel konkluderer Rambøll med at “det ikke foreligger noen vesentlig negativ effekt på fuglebestandene”.

Det er særlig turbin 6 og 8 som skiller seg ut med flest funn – henholdsvis 40 og 35 døde fugler. Mange av funnene ble gjort innenfor en radius på 50 meter fra turbinene, men 15 prosent av arealet innenfor 100 m ble ikke søkt grunnet vanskelig terreng og restriksjoner pga. dyrkamark. Søkeområdene dekker heller ikke hele influensområdet, og søkene ble gjennomført hver 14. dag – med høy risiko for at åtsler er fjernet av åtseletere før de ble funnet.

– Vi trodde de kom til å bruke dataene til å anslå totalt antall drepte fugler, justert for funnprosent og forsvinningsrate, sier Solem. – I stedet er det nesten ingen slike beregninger. Det virker som om de ikke ønsker å vite svaret.

Faktaboks - utfordringer med tallmaterialet

(Vi må benytte tall fra rapporten fra 2022 fordi det ikke er tillatt å referere til sluttrapporten) I 2022 ble det registrert funn av 65 kadaver ved Haramsøya. I 2023 ble det funnet 56 kadaver og i 2024, 57 kadaver.  Faktorer som påvirker det totale antall drepte og lemlestede fugler ved Haramsøya i 2022:

• Kadaverfunn innenfor teoretisk søksområde på 100 m: 65 fugler

• 15% av søksområdene ble ikke søkt pga. dyrka mark, beitende dyr eller nypløyd eng

Hvor mange kadaver ligger utenfor søksområdet på 100 m?

• 17% av søksperioden sto turbinene stille (5 av 30 uker)

• 55% av drepte fugler ble funnet (funnprosent)

• 50% forsvinner før søk (hver 14. dag) pga. åtseletere (forsvinningsrate)

Drepte fugler i vinterhalvåret er ikke registrert (22 uker)

Skadete og lemlestede fugler som kryper ut av søksområdet eller blir tatt av åtseletere er ikke registrert.

Hvorfor foretas det ikke en vurdering av det det totale antallet drepte og lemlestede fugler i sluttrapporten? Hvorfor brukes ikke funnprosent, forsvinningsrate mm som grunnlag for å finne det reelle antallet drepte og lemlestede fugler?

Det reelle antall drepte og lemlestede fugler kan være opp mot 500 hvis man hensyntar faktorene overfor – ikke 65 drepte som ble funnet.

Søkehundene fant 50 % – men med store feilkilder

Søksarbeidet ble gjennomført med hunder (ekvipasjer), som i snitt fant 50 % av de utlagte fuglekadavrene i testforsøk. Likevel bruker Rambøll søksdataene som grunnlag for å antyde at funnene gir et “realistisk bilde” av omfanget. Det fremgår også at enkelte søksområder var dårlig egnet – på grunn av is, bratt terreng eller beitedyr – noe som reduserer troverdigheten ytterligere.

For flaggermus ble det i 2023 gjort kun ett testutlegg, med fem utplasserte individer. Av disse ble tre funnet. Rambøll konkluderer med en funnprosent på 60 %. I 2024 ble det ikke gjennomført noen testutlegg. Likevel sies det at “flaggermus ikke ser ut til å være påvirket”.

– Dette er ikke fag. Dette er forenkling og bortforklaring, sier Anne Grete Johnsen fra Haramsøya. – De prøver å bortforklare fakta med selektiv statistikk.

Norsk Zoologisk Forening: – Ikke faglig forsvarlig

I en egen vurdering retter Norsk Zoologisk Forening (NZF) hard kritikk mot flaggermusdelen av rapporten fra 2023. De påpeker blant annet:

• Alvorlige faglige mangler og feil bruk av terminologi.

• Bruk av uegnet utstyr og sviktende analysemetodikk.

• Utelukkelse av høsttrekket – den viktigste perioden for migrerende flaggermus.

• Manglende angivelse av datoer og tider for innsamling.

• Ingen referanser til relevant norsk eller internasjonal forskning.

“Vi finner det bekymringsfullt at NVE har funnet rapporten tilfredsstillende. Dette kan tyde på at kravene til faglig kvalitet settes for lavt,” skriver NZF i sin vurdering, og oppfordrer Statsforvalteren i Møre og Romsdal til å gripe inn.

Et forsøk på kontroll?

Et av de mest oppsiktsvekkende punktene i rapporten er forsøket på å kontrollere bruken av den. Rambøll skriver at rapporten ikke kan siteres eller tolkes uten deres skriftlige godkjenning. Dette står i kontrast til vanlige prinsipper for miljøinformasjon og åpen forvaltning.

– Hvorfor får vi ikke bruke data som angår vår natur, våre fugler, vårt nærmiljø? spør Anne Grete Johnsen.

Motvind Norges vurdering

Motvind Norge ser denne rapporten som nok et eksempel på hvordan konsulentrapporter ofte blir bestillingsverk, tilpasset oppdragsgiverens behov – ikke naturens.

Når 178 døde fugler, inkludert en havørn, flere rovfugler og rødlistede arter, ikke regnes som grunnlag for sterkere tiltak, spør vi: Hva skal til?

-Vi støtter NZFs oppfordring om at Statsforvalteren må granske metodene og konklusjonene. Dette handler ikke bare om Haramsøya – det handler om troverdigheten til hele systemet for naturforvaltning i møte med vindkraftutbygging, avslutter John Fiskvik, leder i Motvind Norge.