Vi er bundet til masta av et tverrpolitisk katastrofeprosjekt. Regjeringen klamrer seg til håpet om at alt kan kjøpes for penger.
Tekst: Eivind Mauland, rådgiver i Motvind Norge
«Når utgangspunktet er som galest – blir resultatet titt originalest», heter det i Henrik Ibsens idédrama Peer Gynt (1867). I vannkraftlandet Norge har vi aldri hatt behov for vindkraft, og samfunnsøkonomisk lønnsomt er det heller ikke. Likevel avgjorde stortingsflertallet gjennom flere år at skattebetalere og strømkunder skulle pålegges å finansiere en storstilt satsning. Vi fremstiller landet vårt som et velfungerende demokrati, men styres av en regjering som unnlater å respektere maktfordelingsprinsippet. Om Henrik Ibsen kunne fulgt Fosen-saken, ville han fått nok å skrive om.
Fosendommen
Snart to år har gått siden Fosendommen falt i Høyesterett i storkammer, i favør av reinbeitedistriktene Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sijte. Politikere fra de fleste partiene på Stortinget bidro til at utbyggingen kunne skje, til tross for at lovligheten ikke var rettslig prøvd. Roan vindkraftverk og Storheia vindkraftverk på Fosen mangler gyldige konsesjoner, krenker samisk bruksrett og bryter menneskerettighetene. Etter mye om og men, innrømmet både statsministeren og olje- og energiministeren at det dreier seg om et pågående menneskerettighetsbrudd. Likevel velger regjeringen å sikre fortsatt drift av vindkraftverkene, fremfor å ta den logiske konsekvensen av dommen.
Da naturvernere og forsvare av samiske rettigheter i sommer demonstrerte ved inngangene til Roan vindkraftverk for å hindre den ulovlige driften, grep politiet inn med makt- etter forespørsel fra vindkraftaktørene. Politioverbetjent Hallgeir Stjern ved Trøndelag politidistrikt valgte å rette seg etter en anmodning fra driftsselskapet Aneo, om å flytte demonstrantene. «Jeg synes det er problematisk at politiet her beskytter den parten som i utgangspunktet, eller for tiden, ikke har retten på sin side», kommenterte Inge Lorange Backer, i et intervju med NRK, i denne forbindelse. Backer er professor emeritus ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).
Politikere fra de fleste partiene på Stortinget bidro til at utbyggingen kunne skje, til tross for at lovligheten ikke var rettslig prøvd.
Fosen Vind DA og Roan Vind DA har siden 11. oktober 2021 trosset Høyesterett ved å henvise til Olje- og energidepartementet (OED). Etter ett år og ni måneder har OED fortsatt ikke opphevet, eller rettet, den ugyldige ekspropriasjonstillatelsen som gav utbyggerselskapet tilgang til arealet. OED har heller ikke rettet konsesjonsvedtaket som gav Fosen Vind DA og Roan Vind DA rett til å produsere vindkraft. Videre har OED unnlatt å rette vedtaket om statlig arealplan som gav selskapene adgang til å disponere arealet til vindindustri. På toppen av det hele har selskapene heller ikke omsøkt de tillatelsene tiltaket krever, for lovlig å kunne iverksettes.
Det regjeringen og OED har gjort, er kun å innrømme idømt og pågående menneskerettighetsbrudd. Innrømmelsen måtte presses frem av ungdomsorganisasjonen til Norske Samers Riksforbund og Natur og Ungdom, som i februar truet med å stenge ned staten. «Høyesterettsdommen innebærer ikke at konsesjonene til vindkraftverkene på Storheia og Roan har falt bort uten videre», skrev statssekretær Elisabeth Sæther i OED i denne forbindelse, i et tilsvar til NRK.
Det statlige forvaltningsorganet OED tier om resten av lovbruddene. Selv etter dommen er saken ikke under etterforskning. De strafferettslige konsekvensene er ikke klarlagt. Det kan virke som om OED mener det ikke er begått straffbare handlinger, eller at de forsøker å skjule slike handlinger. OED har tvert imot iverksatt mekling mellom offer og overgriper. Forvaltningen vil at offer og overgriper skal forhandle frem en frivillig løsning. Reindriftsnæringen, som vant i Høyesterett, presses til å forhandle med offentlig eide selskaper som ble dømt for menneskerettighetsbrudd. Staten, som begikk grove forvaltningsfeil uten å ville erkjenne disse, erstatter sitt ansvar med å presse offeret til mekling med overgriper, – mens overgrepet pågår.
Det kan virke som om OED mener det ikke er begått straffbare handlinger, eller at de forsøker å skjule slike handlinger.
En kompleks eierstruktur
Roan Vind og Fosen Vind har kompleks eierstruktur. Staten selv gjennom Statkraft og en rekke kommuner, via TrønderEnergi og KLP, er medeiere sammen med Stadtwerke München og konsortiet Nordic Wind Power, med utenlandske selskaper som eiere. Offentlige eiere nyter godt av økonomisk avkastning fra ulovlig og menneskerettighetskrenkende virksomhet.
Offentlige eiere driver et uverdig dobbeltspill med enorme negative konsekvenser for befolkning, virksomheter og natur. Det politiske spillet speiles i utredningen «Mer av alt- raskere». Innsatsen er høynet med 23 statlige milliarder i første steg mot 30 GW havvind. Rettsstat, økt ulikhet og redusert velstand er prisen for en svarteper-politikk som lukter grønn fordervelse.
Motvind Norge valgte tidligere i sommer å anmelde både Roan Vind og Fosen Vind, med bakenforliggende eiere. Organisasjonen har i tillegg anmeldt politiet, for uhjemlet bruk av politimakt i forbindelse med Roan Vind-aksjonen. Samtidig har Norges Miljøvernforbund anmeldt de to vertskommunene Åfjord og Ørland for heleri og hvitvasking. Ifølge uttalelser fra ordfører Vibeke Stjern i Åfjord, dreier vindkraftinntektene seg om 60 millioner kroner, – økende med 50 millioner neste år. Her ser vi grådighet og menneskerettighetsbrudd i uskjønn forening.
Det mest overraskende er ikke lenger at OED unnlater å ta ansvar for å rette ulovlig og straffbar krenkelse. Dette har pågått for lenge til å være en overraskelse. Det mest alvorlige er at regjeringen og Stortinget lar OED fortsette med å legge lokk på egne feil og støtter pågående lovbrudd i full offentlighet. Er det grådighet som trumfer selveste maktfordelingsprinsippet i samfunnet vårt?
Vegen er kort fra «vekkelsesmøter» til menneskerettighetsbrudd
Hele åtte energistatsråder har ledet OED siden Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 6. april 2010 tildelte Statkraft Agder Energi Vind DA konsesjon til Storheia vindkraftverk, med ekspropriasjonstillatelse på kjøpet. Den gangen var Terje Riis-Johansen (Sp) minister under Stoltenberg II-regjeringen. Da OED den 26. august 2013 opprettholdt konsesjonsvedtaket etter klage, hadde Ola Borten Mo (Sp) overtatt stolen. Europas største vindkraftprosjekt, beregnet til 11 milliarder i investeringer, skulle realiseres, selv om man visste at dette gikk på bekostning av samiske rettigheter.
16. oktober 2013 overtok regjeringen Solberg, med Tord Lien (Frp) som energiminister. 17. juni 2015 landet en helikopterbåren Tord Lien på Stokkøya for å kaste glans over en hasteinnkalt næringskonferansen på Fosen. Årsaken var at Statkraft 4. juni hadde sagt nei til å investere i Fosen-utbyggingen. 60 formannskapsmedlemmer ble mobilisert til hallelujamøte, som telte rundt 140 deltakere og ble ledet av TV-kjendis Anne Lindmo. Åpningsappellen til ordfører Vibeke Stjern i Åfjord refereres som sterkt følelsesladet. Fylkesordfører Tore O. Sandvik fulgte på. Det stod om Europas største vindkraftverk. Fosen skulle være et nasjonalt forbilde for økt bosetting og samfunnsutvikling. Fosen skulle være vertskommuner for selve vindkraftsamfunnet.
Europas største vindkraftprosjekt, beregnet til 11 milliarder i investeringer, skulle realiseres, selv om man visste at dette gikk på bekostning av samiske rettigheter.
I februar 2016 ga Statkraft, som majoritetseier, etter for presset. TrønderEnergi og konsortiet Nordic Wind Power kom inn i prosjektet, mens Agder Energi og Nord-Trøndelag Energi trakk seg ut. 29. juni ble styreleder i Statkraft, Olav Fjell, sparket. Han ble erstattet av Thorhild Widvey, som var oppnevnt av sin tidligere regjeringskollega og venninne, næringsminister Monica Mæland (eierrepresentant Statkraft). Første kvartal 2020 skrev Statkraft ned vindkraftinvesteringene på Fosen med 1,3 milliarder kroner. Syv regjeringspartier, hvorav fire har hatt energiminister, sitter med ansvaret for menneskerettighetsbruddet på Fosen.
Stortinget traff 19. juni 2020 et granskningsvedtak knyttet til Fosen-utbyggingen. Daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) forsikret Stortinget om at alt var i sin skjønneste orden. Rett etter falt høyesterettsdommen i hodet på Stortinget, regjeringen, OED, Fosen-kommunene og eierselskapene. Solberg gikk av som statsminister tre dager etter at dommen falt, og overlot skuta til Støre. Marte Mjøs Persen (Ap) fikk ryddejobben, før Terje Åsland (Ap) overtok i mars 2022.
Norges innbyggere er i Fosen-saken bundet til masta av et tverrpolitisk katastrofeprosjekt. Mektige maktstrukturer har gjennom de små skritts lov over tid, lykkes. De toneangivende partiene tier om skammen, mens nasjonen årelates. Vi ser det materialiseres ved at konstitusjonen nå slår sprekker. Regjeringen erstatter sannhet med halvsannhet og usannhet, og klamrer seg til håpet om at alt kan kjøpes for penger. «Skalet av alle ting kann ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal», skrev Arne Garborg i diktet «Um pengar» i 1903. «Du kann ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje klæda deg med dei». 120 år etter har ordene fortsatt gyldighet.
Norges innbyggere er i Fosen-saken bundet til masta av et tverrpolitisk katastrofeprosjekt.
En tidligere versjon av denne teksten ble først publisert av Nordnorsk debatt.