Det handler om folkehelse
Av styreleder Eivind Salen
Bildet er fra Haramsøya. Bare det å se bildet kan gjøre litt av hvert med en persons mentale helse. Når man også vet at maskinene er der for å ødelegge det eneste fjellet og eneste friluftsområdet på øya, for å montere 8 gigantiske vindturbiner oppå der, og erstatte friluftsområdet med et støyende og blinkende indurstriområde, så vil normalt utrustede mennesker oppleve søvnmangel og perioder med sterk sorg. Om man bor eller har tilknytning til øya, er det sånn at det kan utløse en bekymringsmelding fra sykepleiere, som det på Haramsøya er gjort.
Det handler om folkehelse. Det handler selvfølgelig om natur som går tapt og om tilliten til systemet og om enkeltmenneskets rettssikkerhet, men det går også på det noe så komplisert som menneskers helse hos norske myndigheter og energimyndigheter er redusert til to tall. Ett for støy, og ett for skyggekast.
Tallet for støy er basert på beregninger så kompliserte at få er i stand til å skjønne dem. Å utføre dem, er det utbygger som gjør, gjennom betalte konsulenter. Som er avhengige av «riktige» tall for nye oppdrag. Akkurat som de ikke kan gjøre konsekvensutredninger av naturen, med funn som hindrer utbyggingen.
Norge har folkehelseloven og forskrift om miljørettet helsevern. Verken NVE eller OED er unntatt å følge dem, selv om de systematisk over år har oppført seg slik. Denne uken gikk det ut klage mot Gismarvik vindkraftverk i Tysvær, der Sonja Bjørknes klager på vegne av nabo Gudmund Merkesdal. Samme klage kan skrives med så endringer, for alle naboer til alle vindkraftverk i Norge.
Som for forholdet mellom Plan og bygningsloven (Pbl) og Energiloven, der Pbl omhandler arealene og Energiloven omhandler anleggene, så er det for helse en rekke pålegg med skal, og det er ingen unntak. Heller ikke for energianlegg. Anleggene er regulert av energimyndighetene, som bruker energiloven til å overstyre absolutt alt, men anleggene må ha tilgang til grunnen de står på, og den er regulert av Pbl. Likeledes er det Folkehelseloven som regulerer betydningen for innbyggernes helse. Ikke den skjønnsmessige vurderingen til energimyndighetene, og deres inkompetente konklusjon at fordelene er større enn ulempene når støy og skyggekast for naboer er under Lden 45 dBA og 8 timer i året.
Her er ikke inkompetent et skjellsord, men en presis benevnelse. Energimyndighetene har ikke kompetanse i helsespørsmål, og de har heller ikke myndighet.
Myndigheter med kompetanse innen helse vet at helse er sammensatt, og at det ikke kan begrense seg til normtall. Det å se friluftsområdene sine og hjemtraktene sine revet opp, kan for enkelte være vel så opprivende som støyen og skyggekastet man blir utsatt for, de tingene kommer i tillegg. Andre ligger gjerne våken om natten og tenker på alle hundretusener man taper i redusert eiendomsverdi på grunn av vindkraftverket, og får redusert helse og livskvalitet på den måten, i tillegg til støy, skyggekast og tapte friluftsområder.
I tillegg kommer den utmattende og fortvilte kampen mot systemet, som vi med selvsyn har sett tar knekken på folk.
På Frøya er det nå en tapper lege, Steven Crozier, som nå går gjennom en rettssak, der han hevder nødrett, fordi han forsøker å ivareta innbyggernes helse, slik samvittigheten pålegger ham og legeløftet krever. Men i det norske systemet som det fungerer i dag er nødrett forbundet med penger, ikke med liv og helse, og det er i Norge utbygger som må forsvares av staten og statsmakten for å få realisert anleggene de har konsesjon til.
Det er et system som ikke er holdbart. Det er derfor vi har opprettet Motvind Norge, for å kjempe mot dette systemet der rettigheter måles i penger, og folkehelse reduseres til uforståelige tall. På Haramsøya forberedes det nå rettssak, der staten er motpart, sammen med utbygger, og der de trenger 1,4 millioner i tillegg til alt det andre de har samlet inn, for å kjøre saken.
Se bildet. Hvorfor er ikke statsmakten på innbyggernes og naturens side?
I Lillesand vant vi frem denne uken. Det skal vi gjøre flere steder. Støtt Motvind.