Melkøya – politisk spill og klimabløff. Gaute Grøtta Grav forklarer.

Er du nysgjerrig på hva som egentlig skjer på Melkøya? Hvorfor vil regjeringen elektrifisere gassanlegget med landstrøm? I denne saken ser vi nærmere på det politiske spillet, de økonomiske interessene, og de menneskelige kostnadene. Fra et kommunevalg der ordføreren fikk 359 stemmer, til 600 vindturbiner og et pikant bryllup – dette er historien om hvordan en liten kommune i Finnmark havnet i sentrum av Norges skitne, grønne skifte.

Du kan også se denne saken som video:

La oss starte med Melkøya. Melkøya er et industrianlegg rett utenfor Hammerfest i Finnmark, hvor naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet behandles, kjøles ned og gjøres om til flytende naturgass (LNG). Denne flytende gassen blir transportert til mange tusen kilometer til utlandet med spesialbygde tankskip.

Anlegget på Melkøya drives i dag fra et topp moderne gasskraftverk, som slipper ut 900.000 tonn karbondioksid årlig, noe som er Norges tredje største enkeltutslipp.

I konsesjonen til Melkøya står det at de skal produsere kraften selv. Det gjør de også med gasskraftverket sitt. Finnmark sin kraftbalanse blir ikke påvirket av dette.

Men så, etter 15 år, ble det omgjort, og nå skal Melkøya “Elektrifiseres”. Planen nå er at Equinor skal nå koble seg på landstrøm, og droppe å bruke gasskraftverket sitt.

Det var Støre og Regjeringen som i august 2023 gikk inn for full elektrifisering av Equinors gassanlegg på Melkøya i Finnmark, med oppstart i 2030.

Regjeringen mener at dette er «det største enkeltstående klimatiltaket besluttet av en norsk regjering». https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19080823&t=799s

Ifølge Regjeringen vil det å koble Melkøya på landstrøm, sørge for at 90 prosent av anleggets utslipp kuttes fra det norske klimaregnskapet, rundt 850.000 tonn CO₂ per år. Er ikke det bra da? kan det være naturlig å tenke.

Utfordringen med nasjonale klimaregnskap, er de fort fjerner seg fra reelle klimatiltak. For når det gjelder klima, så må tenke globalt.

Gassen som “spares” ved å elektrifisere Melkøya vil fortsatt bli eksportert og brent i andre land, som for eksempel Tyskland. I et globalt miljøperspektiv må vi derfor kunne si at effekten av tiltaket til Regjeringen i beste fall er begrenset.

OG:

For å få fraktet så mye strøm som trengs til Melkøya må det bygges mer nett, og det får Equinor så godt som gratis. Dette er utbygginger i milliardklassen – på det norske folk og naturens regning.

Så ved å koble fra gasskraftanlegget som allerede er i drift på Melkøya:

1. Får vi ingen klimaeffekt globalt

2. Det krever betydelig utbygging av kraftnettet i Finnmark.

3. Og dette vil selvfølgelig øke strømforbruket i regionen betraktelig.

Å forsyne Melkøya med strøm fra land krever ca 3,6 TWh. Alt strømforbruk i Finnmark i dag er kun 2,4 TWh. Finnmark har ikke nok kraftproduksjon til å kunne drifte Melkøya, slik det er nå. Hvor skal all denne ekstra strømmen komme fra?

Som alltid; svaret er selvfølgelig vindkraft.

I Finnmark er det dramatisk nå. NVE mottok 25 prosjektplaner for vindkraft, og går videre med 11 av dem. Samiske reinbeiter og mye av landets mest urørte natur skal ofres for å sørge for at Melkøya eksportere enda mer flytende naturgass til Europa.

For legg merke til hva det er: å bygge ned kiliometervis av villmark med naturlig lagret karbon og andre klimagasser, for å elektrifisere nedkjøling av naturgass sånn at den nedkjølt til 160 grader minus kan skipes langs hele den lange norskekysten ned til Europa, der den tines, og brennes.

DETTE er altså historiens største enkeltstående klimatiltak, ifølge Arbeiderpartiet og statsministeren vår.

Sjekk pressemeldingen til regjeringen vår: «Kraft- og industriløft i Finnmark» (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kraft-og-industriloft-for-finnmark/id2990581/) er overskriften. Det riktige er vel å si «kraftløs industri» i Finnmark. For når all kraft er lovet bort til oljeselskapet Equinor, i dette klimatrikset, så er det ikke mer igjen til noen andre.

Oljeselskapet får krafta, pengene og den rene samvittigheten, samtidig som de får beholde gassproduksjonen og LNG-produksjonen. Er det å stjele all kraft og gi det til et oljeselskap, en «satsing» på regionen?

Lebesby kommune i Finnmark har fått særlig oppmerksomhet, ettersom hele 6 av de 11 prosjektene NVE vurderer, er lokalisert der.

Før jeg går videre så skal du få et ansikt å forholde deg til. Dette er Ellinor Utsi. 7 av de 11 planlagte prosjektene NVE vurderer i Finnmark påvirker reinbeitedistrikt 9. (https://www.vl.no/nyheter/2024/07/03/hun-ma-svare-sju-utbyggere-som-vil-bygge-600-turbiner-i-ett-reinbeitedistrikt-jeg-har-mista-en-del-av-livet-mitt-na)

Det er travelt nok å drive med reindrift, om man ikke skal måtte bruke masse tid på å slåss mot utbyggere av vindkraft i tillegg. I tida framover vil sju utbyggere og de to kommunene Lebesby og Gamvik ønske møter og utredninger der reinbeitedistriktet må bidra. Det er snakk om totalt 600 vindturbiner over gigantiske områder.

“Hvordan skal vi kunne gjøre et godt arbeid for å komme i møte med alt dette i disse arealsakene? Vi har ikke ressurser til dette. Vi er reineiere, vi er ikke samfunnsplanleggere og ingeniører. Dette er ikke ordinært. Noen må tilrettelegge for at vi ikke går dukken, sier Utsi.” 

Den lille, men svære, kommunen Lebesby har kun 999 stemmeberettigede, og har opplevd en netto utflytting på rundt 300 innbyggere siden 1998.

Dette er Sigurd Kvammen Rafaelsen. Han stiller for Arbeiderparti og partiet fikk kun 359 stemmer i fjorårets kommunevalg, men det var mer enn nok til å få flertall alene i kommunestyret – og Rafaelsen ble ordfører for andre gang.

Finnmarkingen Rafaelsen er en stigende stjerne i partiet, og blitt en veldig pådriver for vindkraft i kommunen han har flyttet til. Han satt i APs mektige valgkomité i fjor, som pekte ut både Aps nestledere og medlemmer av sentralstyret. Mens Ap nasjonalt gikk på et historisk nederlag gjorde Rafaelsen altså et godt valg i kommunen Lebesby. Kun 359 stemmer fra innbyggerne var nok til å få flertall for videre vindkraftsatsing i kommunestyret.

I april ble Rafaelsen i tillegg valgt som leder i Finnmark Ap med 44 av 66 stemmer, og han har blitt pekt på som “Aps fremtid” av partileder Jonas Gahr Støre. (https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kjerkols-fall-banet-vei-for-stores-wonderboy/16644349/) Man trenger ikke overbevise mange mennesker for å få makt i Finnmark.

Jeg har tidligere snakket om Ingvild Kjerkols som mistet tillit som helseminister etter master-jukset, men som kun kort tid etter fikk full tillit igjen som leder av Energi – og Miljøkomiteen på Stortinget (https://www.youtube.com/watch?v=JEe7Tx3wt0Y).

I kjølvannet av KJerkol-skandalen ble det rokkeringer i Regjeringen, og 19. april i år ble Marianne Sivertsen Næss fra Finn mark oppgradert til fiskeri- og havminister – og hennes faste vara måtte ta over Stortingsplassen hennes. OG HVEM VAR DET?  Heisann, Sigurd Kvammen Rafaelsen, velkommen til Oslo og på Stortinget. Og kanskje som en takk og belønning for lydig innsats for vindkraftutbygging i Lebesby kommune: Fem dager senere, 24. april, blir han også medlem av Stortingets energi- og miljøkomité, der Ingvild Kjerkol (AP) er leder.

Rafaelsen møtte Sofie Marhaug til debatt i NRKs Helgemorgen for noen uker siden om nettopp vindkraft. Man kan bli usikker på om han faktisk mener det han sa, for det var ganske usammenhengende. Du kan se debatten fra 34 minutter her: https://tv.nrk.no/serie/helgemorgen-tv/sesong/202406/episode/DNRR62004924

Vi har tidligere vist at det er tette bånd, og veldig nære relasjoner mellom politikere og de som ønsker å påvirke dem.I Sigurd Rafalelsen tilfelle tar han det virkelig et hakk opp.

Dette er Sigrid Ina Simonsen, regiondirektør i NHO Arkis, altså for NHO i hele Finnmark og Svalbard. (https://www.nho.no/regionkontor/nho-arktis/artikkelarkiv/hei/)

I oktober i fjor gikk hun ut og sa det som alle i  NHO og Fornybar Norge har blitt opplært til å si: “NHO Arktis mener at regjeringens forslag til statsbudsjett er for puslete.– Vi trenger mer fornybar kraft for å sikre at næringslivet i nord også kan ta del i det grønne skiftet og være konkurransedyktige i årene fremover. Uten mer produksjon av fornybar kraft vil Nord-Norge havne i et kraftunderskudd, og det vil kunne føre til at landsdelen blir mindre attraktiv å investere i. “  (https://www.altaposten.no/nyheter/i/8JM6m1/sigrid-savner-satsing-i-nord)

At regiondirektøren i NHO Arktis sier dette, er ikke overraskende. Men det som gjør dette litt pikant, er at 27.juli gifter Sigrid Ina Simonsen seg. Og brudgommen er ingen ringere enn – Sigrud Kvammen Rafalsen. (https://www.ifinnmark.no/fant-hverandre-pa-festival-sigurd-skal-gifte-seg-med-sigrid-fra-harstad-men-flytter-ikke-fra-kjollefjord/s/5-81-2022169)

Fornybar Norge og NHO er tett knyttet sammen, og Rafalsens kone Simonsen jobber iherdig for utbygging av vindkraft i nord. Det er det ingen tvil om.

Med dette giftemålet må det være lov å spørre hvordan Kvammen Rafaelsen kan unngå å være inhabil i saker som omhandler næringsutvikling, vindkraft og energispørsmål i Finnmark fremover?

En liten kommune som Lebesby, der en lydig lokalpolitiker med tette bånd til NHO har fått plass ved bordet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, er selvsagt midt i blinken for en vindkraftbransje i trøbbel. Hele seks prosjekter er altså aktuelle for NVE i Lebesby kommune.

Ironisk nok skrev ordfører Sigurd Kvammen Rafaelsen – så sent som i 2021 – følgende på kommunenes offisielle nettsider:  “Det jobbes for tiden med å utvikle oss som reiselivsdestinasjon og fremheve våre gode tilbud og særegenheter.” Og han fortsetter: “Våre lokale reindriftsaktører utnytter også potensialet som ligger i vår kulturhistorie og en av Finnmarks viktigste næringer. De er viktige bærere av vår samiske tradisjon og viktige identitetsbyggere.  Deres videre satsninger er en viktig del i fortellingen om Lebesby.” (https://www.lebesby.kommune.no/ordfoererens-side.37325.no.html)

Det virker ikke som det er så mye igjen av disse ordene nå som Rafalesen har giftet seg med NHO og flyttet til Oslo. Reiseliv og turisme passer veldig dårlig med vindkraft. Og hvordan det legges opp til å behandle reindrifta fremover, er selvfølgelig under enhver kritikk.