Nortvholt er konkurs - Hva betyr det for Morrow batteries og norsk vindkraftutbygging?

Forretningsideen å hente inn penger bar bare så langt. Nå er det slutt for Northvolt AB i Sverige, det største og mest lovende batteriprosjektet i Europa. Det er ingen liten skandale, milliarder er forsvunnet, liv er gått tapt og mange, mange har vært skadelidende i prosjektet som solgte seg inn som et nytt industrieventyr, og endte i ingenting.

Strømprisene i NO2 er skyhøye sammenlignet med i SE1, og det er virkelig til å lure på hva det er som gjør at man i Norge tror det er lurt å satse på batteriproduksjon der strømmen er dyrest.

av Eivind Salen, Motvind Norge

At det gikk som det gjorde med den svenske batterisatsingen stiller den norske i et veldig ugunstig lys. Norge har allerede mislyktes med Freyr, som med brask og bram skulle bygge batterifabrikk i Mo i Rana og på en eller annen måte greide å få med seg statsminister Jonas Gahr Støre, næringsminister Jan Christian Vestre og Børge Brende fra World Economic Forum (!) til «åpningen», men da pengestrømmen stoppet opp, forsvant de raskt, og skiftet navn.

Beyonder i Rogaland har også fått betydelig pengestøtte, men ennå ikke fått noen varslet batterifabrikk opp å gå, og nå har de redusert kraftig avdelingen for forskning og utviklingen, og flyttet produksjonen til Kina. Tilbake står Morrow Batteries i Arendal, der den siste utbetalingen på halvannen milliard kroner i form av et spesiallån fra Innovasjon Norge, aldri skulle ha skjedd.

Når ikke svenskene kunne lykkes med en batterifabrikk lagt i det billigste strømprisområde de har, SE1, så kan man saktens spørre hva i all verden det er som gjør at Morrow Batteries skal lykkes i skamdyre NO2. Jeg har satt opp en sammenligning over de to prisområdene, siden den såkalte flytbaserte markedstilkobling ble innført 29. oktober, 2024, og frem til nå. Du skal være bra spesiell i strategisk tenkning om du mener at kraftkrevende virksomhet er lurt å legge i NO2, der strømprisene ikke er til å stole på et øyeblikk, og snittprisen blir smertefullt høy.

Det er svært store beløp som med Northvolt AB er forduftet.

Å Energi

Det i hovedsak kommunalt eide kraftselskapet Å Energi (tidligere Agder Energi) har gått inn med tunge investeringer i batterifabrikken. De har også tilbudt fabrikken billig kraft, 2 milliarder KWh (2 TWh), til en pris som ikke er kjent, men temmelig sikkert ligger lavere enn det vanlige folk og øvrig næringsliv må betale i regionen Å Energi produserer og selger kraft i. Det går virkelig an å spørre seg hva det er som gjør at kraftprodusenten tror de har en konkurransefordel i investeringer i batteri og sol (Otovo), og forskjellige andre ting, og at de bruker de enorme inntektene de har fra de høye strømprisene de selger for, til slike tapsbringende og risikofylte investeringer.

De har investert en milliard kroner, de pengene er å regne som tapt om Morrow skulle gå konkurs, sånn som Northvolt nå gjorde, og det må gå an å spørre om det siste milliardlånet var krampetrekninger for å holde et dødt prosjekt i live. Kraftselskapet Å Energi gikk også inn og garanterte for deler av lånet Innovasjon Norge delte ut, og skrev ned verdiene med 300 millioner kroner.

Det er betalt ut hundrevis av millioner kroner til batteriprosjekt i Norge. Dette er bare utbetalingene fra Innovasjon Norge, og kun for året 2024. Utbetaling fra EUs innovasjonsfond er også lagt inn, der hydrogenprosjektet til Fortescue i Bremanger også er tatt med.

Det er også noe ekstra ubehagelig over disse batterieventyrene, som heller burde blitt kalt batterimareritt, og det er at den varslede produksjonen de skal komme med, presser frem stor utbygging av kraftproduksjon og linjenett. Konsernsjef i Å Energi er også styreleder i kraftbransjens og vindkraftens interesseorganisasjon, Fornybar Norge, en interesseorganisasjon som for vindkraftens del er interessert i å bygge ut mest mulig vindkraft, og selge den dyrest mulig.

De norske statsforetakene Statkraft og Statnett, som også har funksjon som offentlig forvaltning og levering av offentlige tjenester, er også medlem av denne organisasjonen. Statkraft er også majoritetseier i Å Energi, med 32,6 % av aksjene, og det kan utenfra se ut som om Statkraft og Fornybar Norge har bedre kontroll og innsikt i hva Å Energi foretar seg, enn det eierkommunene og det offentlige har.

Pengene Å Energi bruker på batterifabrikk kunne i stedet gått i utbytte til eierkommunene, og i stedet for å tjene grovt på høye strømpriser, kunne Å Energi og andre offentlige kraftprodusenter legge til rette for at kraftprisene skulle være lave, og unødig kraftutbygging i form av vindkraft ikke skal bli nødvendig.

I stedet gjør de det motsatte.

Det er tvilsomt at disse prosjektene vil bli noe av, men de ligger i køen, og legger press på utbygging av vindkraft og linjenett. Noen av prosjektene kommer så langt at det blir gruslagt arealer til dem, men ingen av dem er kommet så langt at de har produsert noe av betydning.

Batterieventyret er slutt - Velkommen til virkeligheten

Det kan godt hende noen hadde en oppriktig ide om at batterier skulle komme inn i kraftsystemet og balansere uregulerbar kraftproduksjon fra vind og sol. Nå er det på tide å sette tall inn i ligningene, og slutte å kaste bort fellesskapets penger og ressurser på prosjekt ikke lar seg realisere, og som belønner folk som gjør en elendig jobb. I Skelleftå er det folk som har innrettet livene sine for arbeid på fabrikken eller tilknyttet virksomhet, nå faller grunnen under føttene deres, mens direktører og andre ansvarlige beholder millionlønningene de har fått underveis.

Kina er den suverent største produsenten av batteri. I 2023 produserte de likevel ikke mer enn 1,7 TWh, ikke nok til å lagre energien som angivelig skal til for å forsyne batterifabrikken Morrow i Arendal gjennom et år. Northvolt konsumerte 0,3 TWh i 2023, siste år de har levert regnskap fra, og med det kraftkonsumet er det ikke mye batterikapasitet fabrikken kan ha fått bygget. Flere tyske bilprodusenter satset på Northvolt, men når det grønne eventyret ikke leverer, må bilprodusentene ta konsekvensen, for de konkurrerer i virkelighetens verden. De kan ikke bare gå til politikere og til EU og be om penger, tvert i mot risikerer de å måtte betale store strafebeløp fordi de ikke når målsetningene i CO2-reduksjon og salg av elbiler.

Når man ser på energikonsumet til Northvolt, hva de i realiteten forbrukte, og hva slags fantasitall som er meldt inn til Statnett, og for noen allerede er blitt klassifisert som «reservert kapasitet i nettet». Så kan vi konkludere med at det blir foretatt mye dårlig rådgivning fra medlemmer i Fornybar Norge, som ønsker å skru opp kraftbehovet, for å gi et påskudd for å bygge ytterligere vindkraft i Norge, til tross for at vi allerede har et skyhøyt kraftoverskudd.

Dette her går ikke opp. Det er for dyrt, og for dumt. Norge har ikke kompetansen, og når vi også har gitt fra oss konkurransefortrinnet lave kraftpriser innebar, blir det helt håpløst. Industrinasjonen Sverige lyktes ikke med en batterifabrikk i sitt billigste prisområde. Da blir det helt urealistisk at Norge skal lykkes med en batterifabrikk i sitt dyreste, og vi bør nå slutte med å belønne folk som selger inn slike prosjekt med å gi dem penger, arealer og særfordeler andre bare kan drømme om.

Den gode nyheten er at disse kraftslukene aldri vil bli realisert, og bruke den kraften de har meldt inn at vi trenger. Det betyr at vi trygt kan si nei til vindkraft.

Energikonsumet til Northvolt var aldri i nærheten av de varslede behovene til norske batteriprosjekt.