Når skal de gi seg?

16.mars 2025 falt store deler av enda et turbinblad i Sørmarkfjellet vindkraft, Flatanger, Trøndelag. Det er ikke mer enn måneder siden sist. I januar revnet et turbinblad under stormen 17-18 januar, og 2. februar ramlet hele den 58,5 meter lange vingen fra Vestas ned over fjellsiden, mot drikkevannskilden Krokvatnet nede i bunn. Om du ikke synes diskusjonen har endret seg så mye etter dette, eller det ikke har fått så mye oppmerksomhet, så har du observert det helt riktig. Vindkraften er den som insisterer seg på å være naturvennlig, fornybar og økonomisk, samme hvor brutalt virkelighetens verden viser det motsatte.

Fra Sørmarkfjellet, høsten 2021. Den mektige naturen taler for seg selv. 6 av 31 turbiner er synlig, den ene brakk et rotorblad som ramlet ned og spredte delene så det er umulig å samle dem opp tidligere i år. Nå søndag 16.3 revnet det et nytt turbinblad i samme anlegg.

Av Eivind Salen, Motvind Norge Sørmarkfjellet er en av de mest kontroversielle av alle vindkraftutbyggingene i Norge. På en skala fra A til E, der E er verst, fikk Sørmarkfjellet kategorien E i konsekvensutredningen, «Meget stor konflikt med viktige natur- og kulturverdier».

Utrolig nok fikk det konsesjon allikevel. Naturødeleggelsene er synlige straks på bildet, det er det glade vanvidd å bygge vindkraft i uerstattelige naturområder som dette er. Dette området i Flatanger var det området i Europa hvor det var lengst urørt natur inn fra havet, helt umistelig landskap, ødelagt for et underskuddsprosjekt som leverer 0,3 TWh inn i det norske kraftsystemet i region Midt-Norge årlig.

I konsekvensutredningen tilbake i 2006 skriver de at det har noe med CO2 å gjøre.

Dere ser underlaget det er bygget i, dette er CO2-holdige naturarealer, og det har kjørt anleggsmaskiner opp og ned fjellsidene med grus og graps og turbindeler, i månedsvis, på diesel. Turbinene er fulle av stål og hundrevis av kilo sjeldne jordarter, der faktoren for utslipp fra produksjonen i Kina er 130 tonn utslipp for hvert tonn produsert. Alt dette er CO2-utslipp som kunne vært unngått, ved å unngå hele det unødvendige anlegget. Akkurat nå i år blir fadesen overtydelig, med at Midt-Norge har så mye vann i magasinene at strømmen er superbillig her i området, utenom nettleien, da, som vindkraften forårsaker økningen av.

Sørmarkfjellet vindkraftverk leverer ikke som forventet

Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) gav alle konsesjonene i første runde med vindkraftutbygging, før folk kunne orientere seg og de færreste kunne fatte hva vår egen statsforvaltning egentlig nå ville gjøre med oss. NVE strever nå med å gjenoppbygge den tapte tilliten, og har redusert forventningene noe for hva vindkraften kommer til å produsere. Men på nettsidene deres står det fremdeles at søkt produksjon for Sørmarkfjellet vindkraftverk er 442,68 GWh, ut fra sin samlede effekt på 130,2 MW. Forholdstallet er 3,4 GWh/MW, eller at vindkraftverket vil levere 38,8 % av sin teoretisk maksimale produksjon. Vindkraftverket startet opp i 2021, så det året kan være litt unntatt, men de andre årene viser at Sørmarkfjellet aldri har vært i nærheten av å levere hva NVE skriver de har søkt om.

Produksjonen til vindkraftverk i Norge og Europa blir konsekvent overdrevet. Sørmarkfjellet vindkraftverk pleier å produsere opp mot 80 % av det NVE sine nettsider sier de har søkt om.

Dette kan vindkraften bruke til å selge inn høyere produksjon enn de faktisk kommer til å levere, og med det gi inntrykk av fordelene med anlegget vil være større enn den i realiteten er. Sagt på en annen måte, så får man mye mindre igjen for naturødeleggelsene, enn det som det blir lagt opp til at man skal.

Når krafta i tillegg går til elektrifisering av sokkelen, eller datasenter i Tydal eller Namskogan, og Sørmarkfjellet må gå i tre år for å levere krafta Tydal datasenter trenger hvert år, så skjønner man at her er det noe riv ruskende galt. Skulle ikke vindkraftutbyggingen gå til å redusere utslipp, og hjelpe Norge med å oppfylle klimamål? Det listige spørsmålet da, er hvordan det kan oppfylle «norske klimamål» å la amerikanske dataselskap stikke av med den verdifulle elektriske krafta vi ødelegger naturen vår med, i klimaforpliktelsens navn. Dette henger ikke på greip. Og når de som dag ut og dag inn påstår at dette er «nødvendig» innvilger seg fete millionlønninger, og svulstige direktørtitler, så skjønner man at noe virkelig ikke er som det bør være.

Sørmarkfjellet vindkraftverk lønner seg ikke

I en artikkel fra Namdalsavisa 23.7.2021 står det at Sørmarkfjellet vindkraftverk har forventet investeringskostnad på 1,2 milliarder kroner. Det er 1200 millioner kroner. Med årsresultatene de leverer så langt, så vil det ta lang tid før pengene er tjent inn. Resultatet siste regnskapsår med levert regnskap, 2023, var 559 000 euro før skatt, 1 736 000 euro etter skatt, om man ser på selskapet Sørmarkfjellet AS.

Det er noe eget med selskap som forbedrer resultatet sitt etter skatt. Det gjør altså Sørmarkfjellet AS, som også fører regnskapet sitt i euro. Det ser vanskelig ut for dem å tjene inn investeringskostnadene.

Sørmarkfjellet AS er eid av Midgard Vind Holding AS, som tapte 195 000 euro i 2023, og eier vindkraftverkene/-selskapene Frøya Vind AS, Hundhammerfjellet, Ytre Vikna 1 AS, Stokkfjellet AS og altså Sørmarkfjellet AS. Eiere av Midgard Wind Holding AS er tyske Stadtwerke München med 70 %, under navnet Swm Erneuerbare Energien Norwegen G, og Aneo under navnet Aneo Production Holding AS, med 30 %. Regnskapet er i euro.

Det er også et selskap som heter Sørmarkfjellet Vindpark, eid av de to samme selskapene, Stadtwerke München og Aneo, men nå med forholdet 51 % og 49 %. Dette selskapet har regnskap i norske kroner, og går med stort underskudd.

Selskapskonstruksjonen som kaller seg Sørmarkfjellet Vindpark går konsekvent med millionunderskudd. Det er eid av Stadtwerke München og Aneo (Trønderenergi), men med større eierandel hos Aneo, enn konstruksjonen som heter Sørmarkfjellet AS.

Flatanger kommune får 5,3 millioner i eiendomsskatt (SSB) og beregnet 7,8 millioner i produksjonsavgift (ut fra produksjon i 2023, og 2,3 øre per KWh), men det ser ikke ut til å være bærekraftig i det hele tatt. Det er også sånn at man må finregne på det, om ikke disse vindkraftselskapene her henter mer penger ut av negativ skatt, enn de legger igjen i kommunen. Når man legger til tap av eiendomsverdi og andre eksternaliteter vindkraften ikke betaler, ser vi at den umulig kan være samfunnsøknomisk lønnsom. Når man ser på regnskapene, kan man lure på om den er bedriftsøkonomisk lønnsom også.

I stedet for å lære av feilene, vil man gjøre mer av dem - raskere

Det at vindturbindeler faller ned er alvorlige saker. Motvind Norges Bård S. Solem har kartlagt cirka 60 hendelser knyttet til ulykker og uhell i vindkraftverk, det er når man tar med alle typer. Innsnevrer man til de 4 siste årene, siden 2021, og holder oss til turbinblader som blir knekt, så er man oppe i 9-10, avhengig av hvordan man teller.

Det er to stykker i året, og skulle vel være en indikasjon på at her har det gått litt fort, og man har ikke vært nøye nok på å gjøre tingene ordentlig. Det er giftstoffer i vingene, og det er ikke undersøkt hvilken virkning de har på jordsmonnet og grunnvannet, og det er heller ikke sånn at sjansen for ulykker blir justert opp etter det faktiske antall ulykker som skjer. Fremdeles følger man strategien med å se vekk, når det dukker opp noen negative konsekenser med vindkraft, og overdrive fordelene til det absurde.

Det er dette som ikke går lenger. Spørsmålet er bare når de vil gi seg.

Det er vanskelig å se hva som er turbindeler og hva som er snø, eller andre ting. Det er sjanseløst å finne alt sammen som er spredt utover terrenget, og ned skråningen. Dette er materialer som ikke nedbrytes i naturen.