Vindkraft for at vannkraft skal tjene penger

Mandag 7 april var en ny dag til å illustrere galskapen i norsk energipolitikk, og hvordan noe så viktig som energiforsyningen er hengitt et dysfunksjonelt marked innrettet for å selge produsert kraft dyrest mulig. Det tjener kraftprodusentene store penger på, men siden det er resten av samfunnet som betaler, vil det egentlig bare si en voldsom verdioverføring fra dem som bruker til dem som produserer energi.

Høg-fjellet vindkraftverk på Jæren utløste 511 millioner kroner i støtte fra Enova i sin tid. Den ligger i strømregion NO2, den dyreste, der alle de fire store eksportkablene til Europa er.(Foto: E. Salen)

Av Eivind Salen, Motvind Norge

Sør-Norge har størst produksjon - og høyest pris

Norge er delt inn i 5 strømregioner, hvor nord-, sørvest- og vest-Norge har svært store kraftoverskudd, midt-Norge har omtrent balanse og øst-Norge har stort underskudd. Produksjonen er klart størst i Sør-Norge, og det vil være en stor økonomisk fordel for kraftselskapene - på resten av samfunnets bekostning - om prisene var høyest her. Akkurat sånn er det innredet.

Typisk graf for strømpriser gjennom døgnet. Høye priser morgen og kveld, lave priser midt på dagen og om natten.

Bildet viser strømprisen gjennom dagen for strømprisområde NO2, Norge sør for Hardanger-vidda. Dette er den suverent største kraftregionen av dem alle, og det er også her de overdimensjonerte utenlandskablene er lagt. Her er også prisene høyest, til stor økonomisk fordel for alle som produserer og selger kraft i regionen, og enorm økonomisk ulempe for alle som kjøper kraft i denne regionen. Det siste vil si vi som bor her, og driver driver virksomhet her.

Prisen er aller høyest når produksjonen er aller størst

Ser dere nøye på figuren over timesprisene gjennom døgnet for NO2, så ser det at prisene spretter voldsomt opp morgen og kveld. Slik er det jevnlig, til stor fordel for kraftprodusentene som selger strøm, stor ulempe for resten av samfunnet som bruker den. Figuren fra Svenska Kraftnät, med tall fra norske Statnett, viser at denne morgenen er det høye strømpriser over hele Nord-Europa, med over 2 kr/KWh (183 euro/MWh). Norge utmerker seg imidlertid med å eksportere 3225 MW, mer enn hele Danmarks produksjon, og det er Sørvest-Norge som enda en gang bærer byrden.

NO2 sender 2593 MW - 2 593 000 kw - ut av regionen. Merk at vi også sender til områder der prisen er lavere enn hos oss.

Denne morgenen er det så sykt at vi sender enormt med kraft over til England, som er billigere enn oss, og England sender det til Danmark, som også er billigere, og fra Danmark går det til Tyskland, som også er billigere. Dette er Statnetts egne tall, offentlig tilgjengelig, og kraftprodusentene kjenner selvfølgelig disse tallene utmerket godt. Men de svikter samfunnsoppdraget sitt, og informerer ikke om at dette systemet er i enorm disfavør av Norge, men betaler lobbyister - også under dekke av å bære navnet «analytiker» - som sier dette er bra, og forvirrer om hva som egentlig skjer.

Norge har nå god fyllingsgrad i magasinene. I Nord- og Midt-Norge er fyllingsgraden rekordstor, i Norge som helhet ligger det på maksnivået siste 20 år og i Sør-Norge ligger det over median. Det er ingen grunn til å prise vannet høyt, bare fordi det produseres om morgenen. Dette er en mekanisme kun egnet til å øke inntjeningen til kraftbransjen, og denne inntjeningen er det resten av samfunnet som betaler for.

Ingen problem med fyllingsgraden i norske vannmagasin. Den er faktisk på rekordnivå. (Stiplet linje viser minimums- og maksimumsfylling siste 20 år, tykk rød linje er median, og svart linje fyllingsgraden for i år).

Kraftbransjen forsøker å gi husholdningene skylden

Konfrontert med at det er veldig urimelig at kraftprisen skal være høy og svingende i et land som har stort overskudd av regulerbar vannkraft, pleier bransjen å forsvare seg med at de må «få unna forbrukstoppene» og «spre kraftforbruket over døgnet». Dette er å gi husholdningene, offentlige tjenester (skole, sykehus, etc) og vanlig næringsliv skylden for problemet, og få dem til å akseptere å betale for de urimelige prisene.

Grafen over forbruket denne dagen viser det er sykt å hevde prisene må være høye morgen og kveld for kraftbalansens skyld. Regulerbar vannkraft med velfylte magasin i Norge har ingen problemer med å forsyne sånne små svigninger gjennom dagen. Det er kun for kraftbransjens inntjening.

Kraftbransjen forsøker å gi husholdningene skylden

Konfrontert med at det er veldig urimelig at kraftprisen skal være høy og svingende i et land som har stort overskudd av regulerbar vannkraft, pleier bransjen å forsvare seg med at de må «få unna forbrukstoppene» og «spre kraftforbruket over døgnet». Dette er å gi husholdningene, offentlige tjenester (skole, sykehus, etc) og vanlig næringsliv skylden for problemet, og få dem til å akseptere å betale for de urimelige prisene.

Saken er at norske husholdninger forbruker 2-3 Kwh i timen, eller 0,002 MWh, det trengs 1,6 millioner husholdninger for å dekke eksporten ut av Norge denne timen vist på Svenska Kraftnät, 75 000 husholdninger for et datasenter på 150 MW og 17 500 husholdninger på å dekke svinnet i Englandskabelen når overføringen er på 1000 MW.

Norske vannkraftverk har ingen problem med å dekke effektbehovet, utenom på ekstremt kalde vinterdager, men nå en vårdag i april er det slett ikke noe ekstremt kaldt eller noe ekstremt behov. Det er helt vanlig, morgen, middag og kveld, og natta med, for den saks skyld.

Kraftselgerne bruker vindkraft, markedssystemet og kabler til å øke prisene

Mange av kraftprodusentene er offentlig eid, og skal opprinnelig være en samfunnstjeneste, på lik linje med skoler, sykehus og eldreomsorg. Nå er det gjort til en pengemaskin, der penger blir overført fra resten av samfunnet, til dem, gjennom høye strømpriser og aller høyest når - og der - produksjonen er størst.

Vindkraften kommer inn som en destabiliserende faktor i strømforsyningen. Den produserer etter hvordan vinden blåser, og når for stor andel av kraftforsyningen er basert på slik uregulerbar produksjon, og vinden svikter, da blir det en kunstig knapphet. Markedssystemet til NordPool fungerer sånn at den fremprovoserte knappheten utløser veldig høye priser, siden all kraft i en region blir solgt til samme pris som den som selger dyrest i regionen.

I Norge fungerer det slik at Statkraft er så stor eier, at de kan prise sin vannkraft eller deler av sin vannkraft veldig, veldig høyt, og med tilgang på alle data og det beste av analyseverktøy, så vet de ganske godt hva den dyreste krafta kommer til å bli. Normalt legger de seg noen eurocent under prisene i Europa, og når prisene i Europa blir skyhøye morgen og kveld, og ellers også, ja, så blir gratis norsk regnvann brukt i kraftproduksjon spinndyrt det også.

Kabeleksponeringen fra Sør-Norge er så stor, at selv en vannkraftbastion som vår blir svekket. Det er 5200 MW på det meste, 2,3 millioner husholdninger, kablene sørger for at det er garantert vannet kan bli solgt til en høy pris, og uforskammet kan prise naturressursen vår de har fått til dispoisjon 10 ganger høyere enn produksjonskostnadene. Dette er et system skreddersydd for å øke inntjeningen til kraftprodusentene, legge press på ytterligere kraftutbygging og svekke norsk økonomi, konkurransefortrinn og velferd.

I stedet for å informere korrekt om disse tingene, legger nå kraftprodusentene opp til en veldig utbygging av effektkraftverk og pumpekraftverk, slik at de kan tjene enda mer penger på det dysfunksjonelle kraftmarkedet - på vår bekostning.