Rapport fra årsmøte Motvind Sørvest
- eivindsalen
- 9. mars
- 8 min lesing
Årsmøte 2025 for Motvind Sørvest ble avholdt 8. mars på Grand Hotell i Egersund. Det ble en givende samling av mange gode Motvind-folk, og før selve årsmøtet ble det holdt et åpent fagmøte med noen svært interessante foredrag fra Einar Årstad, Kaare Finbak, Sveinulf Vågene og Kurt Olsen.
Motvind Norge har nå regionlag over hele landet. Motvind Sørvest dekker Rogaland og Agder, og har i likhet med resten av organisasjonen svært mange ressurspersoner som virkelig tar kampen for naturen vår, energiforsyningen og økonomien, med det grunnsyn at vi er avhengige av alle tre for å trives.
Kampen er hard, for Rogaland og Agder er allerede av de fylkene som har gitt vekk aller mest natur til vannkraft, og med den står som leverandør av en betydelig del av norsk industriproduksjon. Som kjent er det også i vårt område de nye overdimensjonerte utenlandskablene til Tyskland og England er lagt, med det resultat av vi tross kraftoverskuddet har fått veldig høye og veldig svingende strømpriser.
Presset er stort for å utnytte kraftoverskuddet til nye energisluk, som hydrogen, batterifabrikker, datasenter og en god del annet, og selvfølgelig er presset også enormt for å nedbygge ytterligere av naturen vår med vindkraft!
Dette er for viktig til å sitte stille og se på, og det er derfor vi eksisterer. Årsmøtet var en god arena for faglig påfyll, organisatorisk arbeid og gode møter og samtaler. Her er en grundig gjennomgang av hva som ble sagt og vist frem, dette er stoff som trenger å deles og nå ut til flere, enn de som deltok på årsmøtet.
Einar Årstad: Verdens energisituasjon og CO2-utslipp - En realitetsorientering
Utgangspunktet for foredraget er at det er mange som har sterke meninger om hvordan energiproduksjonen skal være og CO2-utslipp reduseres, men dårlig skjønner seg på skala og hvordan de ulike energiformene virker. Årstad er siviligingeniør, og reiser rundt hvor som helst og holder disse foredragene som privatperson, fordi dette er fagstoff han kan noe om, og som engasjerer ham. Det har han til felles med oss i Motvind Norge!
Aarstad opererer med tallene fra Statistical Review of World Energy (SRWE) som hovedkilde. De opererer med 6 typer primære energikilder, Olje, gass, kull, kjernekraft, hydro/vann og annen fornybar. Til det siste hører også energikilder som geotermisk, varmepumper og forskjellige typer brensel som ikke er olje, gass og kull. Det siste gir utslipp, selv om det regnes som fornybart, og brukt feil kan det til og med gi større utslipp enn brensel fra kull og gass. Meldingen fra tallene Aarstad har studert er at energibruken i verden siden 2000 har økt med 50 %, og at økningen skyldes befolkningsvekst, folk ut av fattigdom og velstandsvekst i den rikere delen av verden. Fremdeles utgjør fossile energikilder mer enn 80 % av energiforbruket, og dette forbruket øker.
Norge er i en særstilling i dette, i og med at vi har så mye vannkraft. Med vår 63,9 % energiforbruk fra vannkraft (2023), har vi langt på vei gjennomført det grønne skiftet resten av verden strever etter. Ytterligere reduksjon er veldig vanskelig og veldig kostbart, og vi har gjort det ytterligere vanskelig ved ikke å inkludere opptak i skog. Likevel kjører Norge på med noen av de mest ambisiøse utslippsmålene i hele verden, og Aarstad peker på flere paradokser som følge av dette, og går langt i å antyde at de som har satt disse målene neppe helt kan ha skjønt hva de innebærer.
Vi i Motvind Norge kan selvfølgelig legge til at det blant mange andre ting innebærer at vindkraftutbyggere og subsidiejegere tror de har kommet til Klondike, når de kommer til Norge, men Aarstad holdt seg mer nøktern. Han viste heller til den særnorske måten å regne om fra primærenergi til faktisk utnyttet energi på. Dette er en kjent problemstilling, og kommer inn på dette med at for eksempel elektrisk energi er høyverdig, og kan utnyttes nær opp mot 100 % når den først er produsert, energisvinnet ligger i produksjonen. For å kompensere for dette bruker SRWE og de fleste andre noe som kalles subsititusjonsmetoden, der man regner 40 % av fossilt brensel blir til nyttbar energi. Dette tilsvarer omtrent virkningsgraden i et gasskraftverk. Regnet på denne måten blir innslaget av vannkraft i norsk energimiks 63,9 %.
Statistisk Sentralbyrå bruker en annen måte å regne på, der 100 % av energien i energikildene anses brukt. Da blir innslaget vannkraft 44,4 %. Det er disse tallene Fornybar Norge, vindkraftutbyggere og ledende energipolitikere i Norge bruker, når de sier «50 % av energibruken i Norge er fremdeles fossil». Dette er en grovt feil måte å se tingene på, og vil gjøre situasjonen ellers i verden helt håpløs, med over 90 % fossil energibruk. Politikerne og vindkraftutbyggerne må konfronteres når de bruker tallene på denne måten.
Kaare Finbak og Sveinulf Vågene: Nye energisluk - Grønn hydrogen og ammoniakk
Neste ut var Kaare Finbak og Sveinulf Vågene, fra stallen til Motvind Sørvest og godt kjent i Motvind Norge. De skulle snakke om energisluket og galskapen hydrogen og amoniakk vil være om planene det blir lagt opp til blir noe i nærheten av realisert, og selv om vi Motvind-arbeidet er herdet etter å ha sett og hørt mye rart, fikk vi litt bakoversveis fra dette innlegget her.
Finbak var først ut, og forklarte rolig og greit med tall fra Kraftløftet til NHO og LO, tilknytningskø hos Statnett og prognoser fra Statnett, Norsk Hydrogeforum og IEA (International Energy Agency), hva slags fysisk umulig og økonomisk uoverkommelig kraftbehov som de nærmeste årene og tiårene skal tilkomme hydrogen alene, i tillegg til alt det andre.
Etter at Finbak hadde vist frem hvor fullstendig urealistisk det er å forsyne og betale for alle hydrogenprosjektene spredt over det ganske land, men med en nesten latterlig overvekt i Finnmark og Helgeland/Salten, hvor det for Finnmark er umulig med Melkøya-prosjektet alene (ikke hydrogen, men elektrifisering av LNG- og prosessanlegget for gass, der), så overtok Vågene, og viste hvor farlig og håpløst amoniakk er. Ammoniakk er etsende, så kalt hydrofil (trekker til seg vann), og er dødelig ved innånding. Det er flere eksempler på dødelige ulykker, der tanker med ammoniakk har eksplodert eller det på annen måte har vært utslipp, og ammoniakk har kommet i kontakt med mennesker.
I tillegg til dette, er produksjon av ammoniakk ekstremt energikrevende, og fører til et enormt energitap før ammoniakken kan brukes, noe som gjør disse prosjektene helt latterlig lite lønnsomme. For et forholdsvis lite prosjekt i Bremanger, på 300 MW effekt og opptil 2,6 TWh årlig strømforbruk (smelteverket har 100 MW og 0,75 TWh), så har det australske gruveselskapet Fortescue fått 200 millioner euro fra EUs innovasjonsfond.
Om hydrogen og ammoniakk kommer vi i Motvind Norge til å skrive mer, for dette er energisløsing og pengesløsing av en annen verden, i tillegg til at risikoen for ulykker og konsekvensene av dem, er enorme. Her i Norge vil det imidlertid bli brukt som påskudd for et kunstig kraftunderskudd, og for å bygge opp press om å bygge mer vindkraft i norsk natur, for å forsyne denne galskapen med uregulerbar kraft etter vær og vind.
Knut Olsen: Kraftløft for Finnmark - en stor trussel mot urørt natur og unike fuglebestander
Etter å ha fått servert galskapen i energiproduksjon og energibehov, gjorde det på en gang godt og vondt å ta det litt ned, og høre Knut Olsen fra Birdlife Norge, lavmælt fortelle om konsekvensene for fuglelivet. Finnmark ligger utenfor Motvind Sørvest sitt ansvarsområde, men kraftløftet i Finnmark og truslene mot den urørte villmarken der, angår oss alle.
Knut Olsentok det grundig, med plansjer og bilder fra den mektige og verdige naturen der lengst oppe i nord, Europas siste villmark. Her er klimaet helt unikt, kystnært, med varme fra golfstrømmen, og derfor tidligere vår, og hekking og klekking, enn tilsvarende nordområder i Russland og Canada. Dette fører til stor konsentrasjon av arter på sterk tilbakegang eller helt utryddet andre steder.
Olsen forklarte meget godt at dette er ikke skogsfugl, dette er fugler for fjell og vidde. De er vant med å fly langt over store avstander, og er ikke laget for unnamanøvre fra vindturbiner og kraftledninger. I tillegg til direkte kollisjoner, kommer problemene med ødeleggelse og fragmentering av leveområder, og forstyrrelser det er vanskelig for oss mennesker med våre sanser å forstå. Observasjonen er at fugler forsvinner fra vindkraft-områder, uten at dette kan knyttes til direkte årsaker.
Det brer seg ordentlig uhygge blant naturglade Motvindere å høre på dette. Vi vet jo veldig godt hvor mye kraftutbygging det legges opp til, og hvor voldsomme krefter som settes i gang for å tvinge utbyggingen gjennom, tross all motsand. Vi vet også at all denne utbyggingen er for et kraftbehov som ikke er der, og som ikke er nødvendig, på en så vanvittig måte at både kraftutbyggingen og kraftforbruket er dyrt og skadelig.
Vi vet også, som Olsen påpekte, at konsekvensutredninger blir foretatt av konsulentselskap betalt av utbygger, og at målet ikke er å finne arter og konsekvenser som forhindrer en utbygging, men å levere en utbygging som gjør utbygging mulig. Olsen forklarte meget godt at enkelte arter ikke hekker alle år, og at undersøkelser enkeltår derfor ikke gir noe helhetlig svar på hvilke arter som bruker områdene. Vi i Motvind Norge vet tilsvarende godt at det er på vei, og blir allerede innført, EU-direktiv og lovverk som skal gjøre konsekvensutredningene og utbyggingene enda raskere.
Det er helt avgjørende at vi beholder naturperspektivet i alt vi gjør. Kampen om Finnmark står nå. Den kan vi ikke tape.
Kaare Finbak: Virkning av vindkraft på landskap og naboer - kart og modeller
Det ble også tid til et nytt møte med Finbak, der han tok opp et av de temaene som er mest effektiv i å stoppe vindkraftutbygging her i sørvest akkurat nå. Her bygges det i bebodde områder, og verditapet på boliger er høyt, og reelt. For Omre, i Grimstad, som er det siste som glapp gjennom i kommunestyret, for videre utredning, er anslått verditap på til sammen 2,5 milliarder kroner.
Også dette kommer vi i Motvind Norge til å skrive, og si, mye mer om.
Selve årsmøtet
Etter svært gode presentasjoner og gode samtaler i pausene, fulgte årsmøtet rolig og greit. Tove Rasmussen ble gjenvalgt som leder, og med seg i styret får hun Gunvor Gamlem Rønnevik, Kaare Finbak, Roger Blindingsvolden, Kristin Straume, Bjørn Nissen, Eline Prestbakk og Anita Utsola. Varamedlemmer blir Jan Broder Dahl, Kjersti Larsen Dalland, Carl Omlie, Hildegunn Flengstad og Aril Vargervik.
Det må legges til at det er en imponerende mengde aktivitet denne gjengen og alle som samarbeider med dem har fått til gjennom året, og hvor mange vindkraftprosjekt vi har fått stoppet før de kom ut av startgropa. I tillegg mobiliserer vi, og er synlige, overalt hvor vår tilstedeværelse kan være nyttige for saken. Det blir lagt ned utallige arbeidstimer, men hva vi kjemper for, er verdt det, og det er herlig å møtes sånn, og minne hverandre på hvor viktig det er at vi tar denne kampen, og vinner den!
