Regjeringa feilinformerer om arealkonsekvenser av vindkraft

Vindkraftanlegget på Frøya påvirker et langt større areal enn areaslet til planområdet. Boligene i forgrunnen ligger 4 kilometer unna nærmeste turbin, men blir likevel påvirket. Foto: Bård S. Solem, Motvind Norge

Av Bård S. Solem og Ragnhild Sandøy

Regjeringa feilinformerer om konsekvenser av vindkraft. Her skal vi se nærmere på aerealtallene. Regjeringen.no opplyste 4. mai 2021 at planarealet for vindkraft om noen år vil være oppe i 4-500 km2. Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) viser i sitt svar til Arne Nævra (SV) 22. juni og i Dagsavisen 30. juni til samme tall.  Regjeringa hevder at vindkraft krever et areal i overkant av en promille av Norges landareal.
 
Med bakgrunn i arealberegninger fra NVE er det allerede bygd eller igangsatt bygging av vindkraftanlegg med et samlet planareal på 589 km2. Våre analyser av seks ulike vindkraftanlegg viser at de fysiske inngrepene er 2-4 ganger høyere enn regjeringas anslag. Regjeringa forsømmer sin opplysningsplikt.

Regjeringa publiserte 4. mai nettsida “Spørsmål og svar om vindkraft på land”. Allerede i det første svaret kommer de med grove faktafeil. Deres planareal er allerede passert.

NVE opplyser at 45 av de 54 vindkraftverkene som er satt i drift har et gjennomsnittlig planareal på 35,5 km2/TWh. Det betyr at det allerede i april 2021 er idriftsatt vindkraftverk med planareal på 457 km2. I tillegg er det vindkraftverk under bygging med planareal på 132 km2. Til sammen gir dette et planareal på 589 km2. Videre er det gitt konsesjon til vindkraftverk med planareal på 234 km2 der byggingen ennå ikke har startet.

Regjeringa presenterer altså ikke fakta om av vindkraftverk og arealbruk.  
 
Regjeringen.no skriver videre at kun 3-5% av planarealet blir direkte berørt av fysiske inngrep og utgjør omtrent 18 km2 (12-25 km2) for de anleggene som er gitt konsesjon. De medregner da veier med inngrepsbredde 10-15 m, fundamenter og kranoppstillingsplasser samt driftssentral og transformatorstasjoner.  
 
Det faktiske inngrepsarealet er langt større. Inngrepsgrensa (maksimal tillatt berørt areal) til typiske anleggs- og driftsveier har 30 m bredde. Det er et betydelig areal som benyttes til mellomlagring av masser og «midlertidige» inngrep. I praksis lander mye sprengstein langt utenfor inngrepsgrensa; på Frøya ble det registrert sprengstein opptil 165 meter utenfor. I tillegg kommer adkomstveier, sprengsteinfyllinger og fjellskjæringer, masseuttak og kraftlinjer som regjeringen.no ikke har med i sitt arealregnskap. Under ferdigstilling blir slike arealer pyntet og dekket med karbonrik torv. Slike inngrep defineres deretter som uberørt i regjeringas arealregnskap.

Med den vindkraft som har fått konsesjon pr. i dag vil et planareal på 823 km2 kunne bli beslaglagt. Ikke 4-500 km2 slik det hevdes på regjeringen.no.

Regjeringa unnlater også å nevne at Miljødirektoratet i Arealbehov for landbasert vindkraft i Norge (2019) angir at «vindkraftverk har direkte virkninger utover planområdet, ikke minst i form av støy». Miljødirektoratet opplyser også at «det er åpenbart interessant å diskutere synlighet for vindkraftanlegg. Miljødirektoratet anser både 10, 20 og 30 km som relevante distanser for slike analyser». Videre benytter NVE og MD begrepene «totaldominans» og «ytre visuelle dominanssone» for å beskrive den visuelle virkninga av turbinenes naboskap. Denne rapporten inngår i NVE sitt kunnskapsgrunnlag.

Ved å studere en serie vindkraftverk får vi vesentlig mer presise data om arealmessige konsekvenser av konsesjonsgitt vindkraft i Norge (km2). Følgende store og små anlegg er grunnlaget for vår analyse av arealfordelingen: Sørmarkfjellet, Vardafjell, Okla, Øyfjellet, Frøya og Haram.  Beregningene av arealkonsekvensene er gjort utfra MTA-planer og detaljplankart for hvert av disse anleggene.

Arealkonsekvenser (km2) ved alle konsesjonsgitte vindkraftverk med installert effekt 7393 MW og midlere årsproduksjon 25,1 TWh:

Arealkategorikm2Kommentarer
Direkte inngrep:53(regjeringen.no oppgir 12-25 km2)
Planareal:845(regjeringen.no oppgir 4-500 km2)
Totaldominans:717
Ytre visuelle dominanssone:2 211
Støy <45 dB(A)Lden (boligkrav):1 474
Støy <40 dB(A)Lden (rekreasjon):2 966
Influens inntil 1 km avstand:1 353
Influens inntil 3 km avstand:3 958
Influens inntil 5 km avstand:7 637
Influens inntil 10 km avstand:56 187(overlapper ofte andre kraftverk)
Influens inntil 20 km avstand:168 270(overlapper ofte andre kraftverk)
Influens inntil 30 km avstand:299 588(overlapper ofte andre kraftverk)

Beregningene er basert på konsesjonsgitte anlegg med installert effekt på 7393 MW og midlere årsproduksjon på 25,1 TWh. Det ligger søknader og meldinger til behandling hos NVE med en årsproduksjon på i alt 28,6 TWh. Idriftsatte vindkraftverk har installert effekt 5017 MW og midlere årsproduksjon på 16,6 TWh.

Begrepet “planareal” forteller svært lite om arealkonsekvenser, og tallene kan være direkte feilaktige siden planareal legges tett inntil turbinene. For å finne og beskrive totale konsekvenser og faktisk areal som påvirkes, må man derfor bruke flere arealkategorier. I Motvind Norge føres statistikk for 16 ulike arealkategorier basert på studier av idriftsatte og planlagte anlegg. I tillegg til arealkategoriene i tabellen ovenfor benytter vi arealberegninger for inngrepsfri natur, iskast, skyggekast og støy.
 
Vi etterlyser derfor en mer nyansert og presis dokumentasjon fra Regjeringen mht. arealkonsekvensene ved vindkraftutbygging.  

Politikere og presse har krav på pålitelige fakta. Feilinformasjon og tabloide framstillinger uten faglige referanser gir statsrådene Tina Bru og Nikolai Astrup, så vel som hele regjeringa, liten troverdighet. Dette er alvorlige brudd på regjeringas opplysningsplikt!

Planareal basert på NVE sine beregninger samt gitte konsesjoner (24,14 TWh) og ulike arealkonsekvenser basert på studier av flere anlegg. Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge
Konsesjonsgitte vindkraftanlegg fordelt fylkesvis. Planareal for anlegg som er idriftsatt, under bygging eller øvrige godkjente anlegg. Kilde NVE. Illustrasjon: Bård S. Solem Motvind Norge

De faktiske inngrepene er vesentlig større enn inngrepsgrensa på 30 meters bredde (rød strek) og det regjeringa legger til grunn for sine arealberegninger med 10-15 meters bredde. Eksemplet er fra Sørmarkfjellet sommeren 2020.  Flyfoto: Norgeskart.no Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge 

Støy inngår ikke i Regjeringas arealregnskap. Eksemplet viser grønn støysone ved Haramsøya (>40 dB(A)Lden) som er uegnet til rekreasjon og friluftsliv og gul støysone (>45 dB(A)Lden der boligbebyggelse og fritidshus ikke er tillatt. Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge

Masseuttak inngår ikke i Regjeringas arealregnskap. Legg merke til den store gravemaskina nede til venstre på veien. Det forteller noe om inngrepenes dimensjoner. Flyfoto: Norgeskart.no 
Sprengstein i terrenget inngår ikke i Regjeringas arealregnskap.
Flyfoto: Norgeskart.no


Kilder
Regjeringa – Spørsmål og svar om vindkraft på land (4. mai 2021):
https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/landingssider/vindkraft-pa-land/sporsmal-og-svar—-vindkraft-pa-land/id2770374/

Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til statsministeren
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=85272

Miljødirektoratet – Arealbehov for landbasert vindkraft i Norge (2019)
https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/dokumenter/fornybar-energi/vindkraft/vindkraft-arealoppsummering010419.pdf

NVE/Norconsult – Visuelle virkninger av vindkraft (2017)
https://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201903419/2731163

Dagsavisen 30.06.2021 Vet ikke hvor mye natur vi mister: – Ofte er det de mest verdifulle arealene som går først
 https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/06/30/vet-ikke-hvor-mye-natur-vi-mister-ofte-er-det-de-mest-verdifulle-arealene-som-gar-forst/