Regjeringa, NVE og vindkraftlobbyen løper en stor risiko!


På Haramsøya vil forurensning fra kontinuerlig slitasje, akutte lekkasjer og kollaps med stor sannsynlighet spres over store avstander. Ut fra framherskende vindretning er risikoen for nedfall på Haramsøya 50% i nord-øst ved bebyggelsen i Ulla og Flem og 30%  i sør-vest i Florvågen, Gardsvika og Haram. I tillegg vil mye avfall havne i drikkevatn og grunnvatn, innmark, beiter og fuglefjell. Utslipp vil også havne i sjøen og i Ullasundet naturreservat. Illustrasjon: Bård S. Solem


Av Bård S. Solem og Ragnhild Sandøy

Så dere Bygdebrølet, episode 3? Om «Bygda som ble delt i to»? En god dokumentar om hvordan vindkraft ødelegger folkehelse og bolyst. Forurensing fra vindkraftanlegget var nevnt, og brudd på forurensingsloven er et av mange lovbrudd Motvind Norge har avdekket. Turbinene på Haramsøya er etablert midt i matfatet, i drikkevannskildene og tett opptil bebyggelse – uten at forurensning ved slitasje og uhell er konsekvensutredet eller godkjent! Myndighetene tar sjansen på at det går bra – at mikroplast og Bisfenol A ikke slites av turbinbladene eller at 1500 liter olje i turbinhusene ikke havner i drikkevatnet ved en kollaps. Myndighetene er fullstendig klar over risikoen – men har valgt å overse bekymringsmeldingene!
Ikke glem – Tina Bru som statsråd kunne og burde ha avverga denne tragedien – i stedet ga ho Zephyr AS utsatt frist! Ho er ansvarlig – og er i dag listetopp for Høyre i Rogaland, …

På Haramsøya ble anlegget godkjent og etablert uten at Zephyr AS søkte om utslippstillatelse etter Forurensningsloven, Drikkevannsforskriften eller Vanndirektivet – selv om de kjenner til utfordringene med avskalling og utslipp. Utslippene er altså ikke vurdert av statlig forurensningsmyndighet.

Rotordiameteren ble økt fra 90 til 136 m uten at NVE, OED eller Regjeringen stilte spørsmål med slitasje fra turbinbladene da hastigheten ved rotorspissen ble endret fra 203 km/t til 305 km/t. Slitasjen – og dermed spredning av mikroplast og Bisfenol A – øker dramatisk når bladlengden blir større enn 100 m. Avfallet spres med vinden over store områder.

1500 liter olje og 500 liter kjølevæske balanserer på toppen av turbintårnet. I tillegg til daglig slitasje fra turbinbladene, er det bare et tidsspørsmål før en turbin kollapser, mister en turbinblad eller får oljelekkasjer i turbinhuset.  I Skjellefteå, Sverige, kollapset en 230 m høy turbin i vinter. Senest 1. september 2021 kollapset et 79 m lang turbinblad i vindkraftanlegget i Björkvattnet. Det er stor sannsynlighet at en kollaps også vil inntreffe ved vindkraftanlegg i Norge!

Forurensning fra kontinuerlig slitasje, akutte lekkasjer og kollaps vil med stor sannsynlighet føres over store avstander med vinden. Ut fra framherskende vindretning er risikoen for nedfall på Haramsøya 50% i nord-øst ved bebyggelsen i Ulla og Flem og 30%  i sør-vest i Florvågen, Gardsvika og Haram. I tillegg vil mye av avfallet havne i drikkevatn og grunnvatn, innmark, beiter og fuglefjell. Utslippene som ikke lander på land, vil havne i sjøen og i Ullasundet naturreservat.

Turbinbladene består av glassfiber med Epoxy og Bisfenol A. Ved LEE slitasje (Leading Edge Erosion) spres disse giftige stoffene og infiserer vatn, vegetasjon og jordsmonn og tas opp i alle levende organismer i næringskjedene. LEE-slitasje på turbinblad regnes som et stort problem og produksjonstap i bransjen – slitasjen kan derfor ikke bagatelliseres slik myndighetene gjør. Slitasjen kommer av slag fra regn, hagl, saltdrev og partikler som slår mot turbinspissene i opptil 300 km/t – året rundt. Slitasjen øker eksponentielt med hastigheten. Økt bladlengde og rotordiameter gir dermed økt slitasje, slik som på Haramsøya.

Ingenting av dette er vurdert i konsesjonsprosessen! Regjeringa og myndighetene velger å ta sjansen! Prestisje og «det grønne skiftet» går foran naturmangfold, miljø og folkehelse! Ha dette både i pannebrasken og bakhodet når du velger parti!

Det er mye den samme situasjonen over alt, for alle vindkraftanlegg! Se illustrasjoner om temaet for Haramsøya, Guleslettene og Rákkočearro i Berlevåg under her:

Ved å studere framherskende vindretning for turbiner og vindkraftanlegg ser vi hvilke områder som ermest utsatt for forurensning. På Haramsøya er det 50% sjanse for at spredningen går i nord-østlig retning mot bebyggelsen på Ulla og Ullasundet naturvernområde. Det er 30% sjanse for at spredningen går i retning sør-vest mot bebyggelsen på Haram og fuglefjellet på Haramsøya vestside naturreservat. Avstand til bebyggelsen – som ligger 400 m lavere enn turbunhuset – er kun 7-800 m.
Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge

Ved Guleslettene er framherskende vindretning overveiende nordlig. Det er derfor fare for at
forurensning fra slitasje og ulykker vil føres nordover til nabokommunen og drikkevannskilder som ikke er blitt vurdert i konsesjonsbehandlingen.
Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge

Ved Guleslettene ønsket kommunen en buffersone på 500 m til drikkevannets nedslagsfelt. NVE
godkjente 100 m! Ved en kollaps – slik som i Sverige i vinter – vil turbinhuset med 453 liter kjølevæske og 1389 liter olje kunne lande 10 meter fra drikkevannskilden. Mattilsynet har pålagt Kinn kommune å etablere en reserve drikkevannsforsyning av beredskapshensyn…
Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge

Ved Berlevåg blir turbinene til Raggovidda trinn 1, 2 og 3 plassert direkte i drikkevannskilden til
kommunen. Man løper dermed en stor risiko ved evt. lekkasje eller kollaps. Berlevåg og næringslivet som er avhengig av stabil og ren vannforsyning er prisgitt at det ikke oppstår lekkasjer eller slitasje fra vindkraftanlegget. Myndighetene aksepterer denne risikoen.
Illustrasjon: Bård S. Solem, Motvind Norge


FORURENSNINGSLOVEN

Forurensningsloven skal «verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og avfall … sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse».

Forurensningsloven §7 angir at «ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.

Klima- og miljødepartementet (KMD) har det overordnede ansvaret for håndheving av forurensningsloven iht. kgl.res. 8. juli 1983.

I rundskriv T-3/12 (2012) opplyser KMD at Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for Landbasert industri (forproduksjon, kjemisk industri, mineralsk industri, næringsmiddelindustri, produksjon av metallvarer og treforedling). Vindkraftanlegg er imidlertid ikke opplistet som landbasert industri! KMD er derfor forurensningsmyndighet for vindkraftanlegg, men kan delegere myndighet til Statsforvalteren i enkeltsaker.

Statsforvalteren opplyser at de kun har ansvar som forurensningsmyndighet for selve anleggsarbeidet og fraskriver seg ethvert ansvar for å følge opp i driftsfasen!

Men er dette riktig? I pkt. 2.3 i rundskriv T-3/12 opplyses at Statsforvalteren har delegert ansvar for «inngrep som medfører forurensning eller fare for forurensning i vassdrag» og «vannforsyningsanlegg». Vil ikke dette gjelde vindkraftanlegg? Tar de dette ansvaret i konsesjonsbehandlingen? Hvis Statsforvalteren ikke tar dette ansvaret – hvem sørger da for sikkerheten mot utslipp og forurensing?

Kommunene er delegert ansvaret som forurensningsmyndighet i driftsfasen. Kommunene har dermed plikt og ansvar for å ivareta sikkerheten og hindre uønsket forurensning fra vindkraftanleggene når de settes i drift.

NVE på sin side opplyser at de ikke er forurensningsmyndighet og ikke har kompetanse eller ansvar for å følge opp eller vurdere faren for forurensning av drikkevann, beiteland, bebyggelse…. NVE har imidlertid en plikt til å påse at riktig lovverk og myndighet er sjekket ut – både i konsesjonsbehandlingen, under anleggsarbeidene og i driftsfasen!

Alle vindkraftverk blir planlagt vel vitende om risikoen for forurensning ved slitasje og uhell! Det er derfor ingen tvil om at det må utføres konsekvensanalyser og innhentes «tillatelse til virksomhet som kan volde forurensning» iht. kap. 3 § 11 i forurensningsloven. Dette blir ikke utført!

§ 38 i forurensningsloven omhandler akutt forurensning. For vindkraftverk er det bare et tidsspørsmål før en turbin kollapser, mister en turbinvinge eller får oljelekkasjer i turbinhuset. I Skjellefteå, Sverige, kollapset en 230 m høy turbin i vinter og 1. september kollapset en 79 m lang turbinvinge ved vindkraftanlegget i Björkvattnet. Det er derfor stor sannsynlighet at en kollaps også vil inntreffe i Norge.