Måkaknuten vindkraftverk i Bjerkreim. Legg merke til hyttene i forgrunnen. Foto: Kaare Finbak

Rene påskekrimmen for hytteeiere i Sirdal

Vindkraftplanene i Sirdal kommune kan nok fortone seg som rene […]

Forfatter:

Kronikker

Kategorier:

Publisert:

29. mars 2024

Del:

Vindkraftplanene i Sirdal kommune kan nok fortone seg som rene påskekrimmen for både boligeiere og hytteeiere, som kan komme til å oppleve store verditap. Er det egentlig akseptabelt at kommunen påfører hytteeiere verditap som følge av vindkraftutbygging?

Tekst: Marit Brevik og Kaare Finbak, styremedlemmer i Motvind Sørvest


Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Vi er i den stille uke, som for mange betyr påskeegg, påskegodt og hyttetur. For de som har investert store summer i hytter i Sirdal, Bjerkreim, Gjesdal og  omkringliggende kommuner, er vindkraftplanene i de to førstnevnte kommunene muligens noe forstyrrende for påskekosen. Særlig om hytteeierne har lest ferske undersøkelser fra både Norge og Sverige, som viser hvordan vindkraftindustri påvirker boligpriser. De svenske undersøkelsene er fra 2021 og 2022 og er basert på 100.000 og 600.000 boligsalg. Den norske undersøkelsen fra 2023, en masteroppgave skrevet av Markus Lund Andersen, omhandler 225.000 boligtransaksjoner nær vindkraftanlegg.

I følge den første svenske undersøkelsen, The Socio-Economic Cost of Wind Turbines: A Swedish Case Study, var gjennomsnittlig verditap på 23 % for boliger innenfor en radius på to kilometers avstand til nærmeste vindturbin. Når turbinene var på over 173 meter, var verditapet på cirka 40 prosent. Felles for alle undersøkelsene var funn av betydelige verditap for boliger med beliggenhet fire kilometer, seks kilometer og faktisk ut til åtte kilometer unna vindkraftanlegget. «Jevnt over er den estimerte marginale betalingsvilligheten for å bo under 1 km fra et vindkraftverk omkring -15 % av boligprisen. Den negative effekten på boligprisen avtar med avstanden», konkluderer Markus Lund Andersen i sin masteroppgave.

Felles for alle undersøkelsene var funn av betydelige verditap for boliger med beliggenhet fire kilometer, seks kilometer og faktisk ut til åtte kilometer unna vindkraftanlegget.

I alle tre undersøkelsene ble gjennomførte boligsalg lagt til grunn. Man sammenlignet salg av boliger i tilsvarende typer geografiske områder, med og uten vindindustri i nærheten. Det ble kun sett på primærboliger og ikke hytter eller andre former for fritidseiendommer. Sannsynligvis vil verditap for fritidseiendommer være større enn for boliger, da hyttebruk gjerne er forbundet med natur og friluftsliv. Om man kunne se vindturbiner/«vindmøller» eller ikke, var ikke avgjørende for verditapet. Nærhet til vindindustri var signifikant årsak til reduksjon i pris ved salg av boligeiendommer i alle tre undersøkelsene.

I kommunene Sirdal og Bjerkreim ønsker ikke Høyre eiendomsskatt på boliger. Imidlertid fungerer vindkraft i praksis som en form for skattelegging, eller omfordeling, fra de mange til de få. Utbygger og grunneier tjener penger mens naboer mister store verdier uten å motta erstatning. Hvis de nye vindkraftplanene på Moifjellet, SG Energipark og Bergeheia realiseres, vil privatpersoner miste verdier for nærmere en milliard norske kroner, om man legger konservative prisanslag til grunn. Om dette kan regnes som tyveri og brudd på et av budene KrF burde være opptatt av å følge, kan politikerne selv vurdere. Når Senterpartiet bruker mottoet «Nær folk i hele Norge», tenker de forhåpentligvis ikke på vindkraft. For når vindkraftanlegg etableres nær boliger, blir folk påført helseproblemer. Støy fra vindkraftanlegg øker om natten på grunn av atmosfæriske forhold. Å frata folk søvn og helse, samt å gjøre hus og hytter til tapsobjekter som i verste fall ikke engang er salgbare, kan begynne å minne mer om påskekrim enn påskekos.

Kilder

The Socio-Economic Cost of Wind Turbines: A Swedish Case Study

Andersen, Markus Lund, UiO/ SSB (2023), masteroppgave skrevet for forskningsavdelingen til Statistisk sentralbyrå (SSB) som en del av forskningsprosjektet LandValUse. «Oppgaven benyttet store mengder data for å empirisk estimere priseffekten av vindkraftverk på nærliggende boliger i Norge.»

Svensk forskningsrapport (2022): Valuating the negative externality of wind turbines: traditional hedonic and difference-in-difference approaches (diva-portal.org)


En tidligere versjon av kronikken er publisert i Stavanger Aftenblad.