Av styreleder Eivind Salen

Bildet er fra markeringen på Haramsøya i helgen. Det går rett i hjertet, rett i hjertet på alle som ser det. Det er mennesker som forsvarer øya si, og de gjør det ved å danne et av de sterkeste symbolene vi har, med lys i vintermørket.

Hva har dere å si til det, ærede Regjering og Storting, som i morgen skal gå gjennom Statsbudsjettet? Ennå er dere jo på nivået at dere snakker om «oss» og «dem», «vi her inne, de der inne», som om det ikke gjalt å stå sammen her i landet, og som om det skulle være forskjell på folk. Det er jo i hjertet på landets identitet, kongen tar trikken, statsministeren og enhver Stortingsrepresentant er en av oss.

Så forsvarer folk på Haramsøya øya si med hjertesymbol, mens Stortingsflertallet skal vedta et budsjett som åpner for videre utbygging av vindkraft, og at ingenting skal gjøres med de konsesjonene som allerede er gitt, og utbyggingene som nå foregår.

Denne uken var vippepunktet. Vi er forent i sterke følelser og en sak som er rett og rettferdig, vi HAR rett i hjertet. Vi har argumentene og vi har dokumentasjonen, den juridiske, den moralske, den menneskelige, vi står trygt uansett hvilket nivå de vil diskutere på. Det eneste de har, er å stenge dører og vinduer, gjøre veggene tykkere, snakke om «oss» og «dem».

Dette går ikke i et demokrati. Og dette er det som opp gjennom hele historien, har gjort land som ikke er demokrati, til demokrati. For folk vil ikke finne seg i å bli styrt av noen som ikke representerer dem. Dette er det grunnleggende i demokratitankegangen, ideen om folkestyret, arven fra Opplysningstiden.

Denne uken. Denne uken fikk vi uttalelsen fra advokatbyrået Tenden, vår forståelse av Plan og bygningsloven er riktig, vindkraftutbyggingene i Norge er ulovlig igangsatt. Festetomt er ikke omsøkt, dispensasjon er ikke gitt. Energimyndighetene med NVE og OED sier det ikke trengs, loven sier at det gjør det, og myndighetene står ikke over loven her i landet.

Denne uken stadfestet fylkesmannen i Rogaland Sandnes sin utslippstillatelse på Lden 42 dBA for Vardafjellet vindkraftverk. Det er den første helsefaglige vurderingen gjort av noen fylkesmann i Norge i vindkraftsaker, hva vi kjenner til. I forskrift om miljørettet helsevern står det klart og tydelig at virksomheter og eiendommer skal bygges og planlegges sånn at det ikke medfører fare for helseskade eller helsesmessig ulempe, stikk i strid med hvordan vindkraft er planlagt og bygget i Norge.

Dette går i hjertene på folk. Her går det ikke an å snakke om «vi her inne» og «de der ute», helsen er det viktigste vi har. I vindkraftsaker er noe så komplisert som folks helse og fysiske og psykiske velvære, redusert til tall og grenseverdier. Lden 45 dBA er grensen for støy. 8 timer året er grensen for skyggekast. Andre forhold blir ikke vurdert. Selv om det i merknaden til forskriften, står at ikke alt som påvirker helsen lar seg presisere ved faglige normer og retningslinjer. Det kan være en sum av påvirkningsfaktorer – som det i høyeste grad er for vindkraftverk – som gjør at det må foretas en helsefaglig vurdering.

Det er ikke gjort. Ikke noe sted. I stedet er det åpnet for en praksis, at der støyretningslinjene blir brutt (merk NVE og OED opererer med «retningslinjer», som om deres retningslinjer står over forskrifter og folkehelseloven!), så blir berørte naboer tilbudt en engangssum for å måtte leve med helseplagene i et ubestemt antall tiår fremover. Og før de får erfare hva disse plagene er.

Det er å banke på døren til «de der inne», det er å skrive brev og ta telefoner. Det er å henvende seg til hjertene hos dem også, noen av dem må jo ha det, de vil jo skjønne når de blir det fortalt. NVE og OED har villedet landets kommuner og landets innbyggere, lovverket er ikke fulgt, og det angår så viktige ting som folks helse og landets natur.

Det går rett i hjertet. Vi kjenner det banker Motvind.