elsa-1000px

Rett og urett

La oss nå kutte daukjøttet og gå rett inn i kjernen i problemet: Øyfjellet, Tysvær, Buheii, Vardafjell. Fire saker, fire energipolitiske skandaler, fire eksempler på at norsk arealplanlegging og naturforvaltning har kommet ut av kontroll, fire eksempler på at den norske stat legger til rette for at gigantiske multinasjonale selskap skal få norsk land og norske naturressurser til spottpris.

Forfatter:

Eivind Salen

Kategorier:

Publisert:

10. mai 2020

Del:

Foto: Ada Einmo Jürgensen

La oss nå kutte daukjøttet og gå rett inn i kjernen i problemet: Øyfjellet, Tysvær, Buheii, Vardafjell. Fire saker, fire energipolitiske skandaler, fire eksempler på at norsk arealplanlegging og naturforvaltning har kommet ut av kontroll, fire eksempler på at den norske stat legger til rette for at gigantiske multinasjonale selskap skal få norsk land og norske naturressurser til spottpris.

Det er sterke ord, men tiden for runde formuleringer er forbi.

På Tysvær møter byggeleder opp med anleggsmaskinene i første rekke og politiet i andre. De har ikke alle tillatelser, ikke dokumenter de viser frem, men de har en setning: «Alle tillatelser er tillatelser på plass». Og så har de dokumentasjon i form av å holde på en mappe dokumentene skal være i.

Vi synes ikke det skal være sånn i Norge at det kan sitte en kar på et kontor i Oslo, og mellom lunsj og middag skrive på en PC at statlig arealplan skal gjelde for alle områder utbygger av Tysvær kan tenke seg å bruke for å bygge Tysvær vindkraft. Samme person, kanskje, som øyeblikket før eller etter gir klarsignal for at utbygger på Øyfjellet nå er tilstrekkelig enig med reindriften for at utbyggingen der kan fortsette. Samme som sier det er bare å bygge på Buheii, etter «en grundig saksbehandling» til og med, der de ikke får med seg at det er hekkende, fredet kongeørn i anleggsområdet, og heller ikke hvem som egentlig eier grunnen i området, og hvordan eierforholdene er sammensatt.

Og det er mer. Både Buheii og Tysvær er solgt, før alle rettslige forhold er avklart, solgt til Macquarie gruppen, i Australia, der toppsjefen drar inn pene 100 millioner kroner i året. Hvorfor er den norske stat så interessert i å subsidiere superlønnen hennes med grønne subsidier og skattefordeler i milliardklassen, på norsk naturs og det norske fellesskapets bekostning?

Og det er mer. Søk på Macquarie fraud på Google. Jeg vet ikke om den norske stat har gjort det, eller bryr seg om å gjøre det, men det bryr kanskje folk flest at dette selskapet er innblandet i det største skattebedrageriet i Tyskland etter krigen? Skal dette liksom være irrelevant? Hva om de skiftet navn, eller het noe annet, for eksempel Mafia?

Hvorfor er det ingen norske medier som i det minste ber om en kommentar om dette, hva Tina Bru og OED og regjeringen tenker? Er det ok om det skjer hvitvasking av kriminelle penger i investeringer i norsk vindkraft? Er det ok at bedragerisiktede gigantselskap får kjøpe seg inn og ødelegge både Buheii og Tysvær, med norsk politi på slep for å sørge for at ranet skjer etter den tidsplanen de må rekke for å nå statsstøtten de skal ta av oss?

Vi i Motvind mobiliserer voldsomt for å slå dette her tilbake, for å stoppe det, og få norsk energipolitikk og arealforvaltning inn i normale former igjen. Mandatet til Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) er å sørge for forsyningssikkerheten i landet, ikke å produsere overskuddskraft for salg og eksport, til enorme påkjenninger for folk flest og enorme inntekter til de allerede superrike. Det er en skandale uten sidestykke i norsk historie, og regjeringen oppfører seg som de ennå ikke skjønner det.

Derfor må vi møte dem overalt. Derfor sørger vi for å ha folk i heiene, i fjellene, overalt der anleggsmaskinene forsøker å komme frem og herje og ødelegge. Vi er der i byen, i hovedstaden, foran den tyske ambassaden, og nå også foran Stortinget. Vi vil ikke la regjeringen slippe unna i stillhet hva de nå gjør med Reinbeitedistrikt 19, Jilen Njaerke, den sørsamiske kulturen og Øyfjellet, som ikke er et fjell, men en fjellkjede. Og heter Vesterfjellan. Og har utsikt mot de syv søstre.

Den samiske nasjonalhelten Elsa Laula Renberg har stått bundet på frigjøringsdagen denne uken. Det er sterk symbolikk.

Men saken vi kjemper er ikke symbolsk. Den handler om det landet og den verden vi vil leve i, hvilke verdier vi vil bygge samfunnet på og hvilket system vi vil leve under. Det handler om forskjellen på rett og urett, og at også vi, når det kreves, vil stille oss beint i veien når urett truer, og kreve vår rett, kreve den sterkere og sterkere inntil vi får den, og vinner.

Være en motmakt, være Motvind.

Nye innlegg