Energimyndighetene må ta advarsler fra naturvernere og fiskerinæringen på alvor. 

Tekst: Astri Reppe

Norge har en ambisjon om at det skal tildeles arealer for 30.000 MW havvind innen 2040, og Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) har i denne forbindelse identifisert mulige arealer for dette. Før regjeringen åpner opp for nye områder skal det gjennomføres en såkalt «strategisk konsekvensutredning». Et av områdene som er identifisert av NVE som interessant med tanke på havvind ligger rett utenfor Smøla og Titran på Frøya. Det identifiserte havområdet, som i saksdokumentene blir omtalt som Nordvest C, har en havdybde på 160-400 meter og dekker 5 582 kvadratkilometer. NVE ser her for seg et flytende havvindanlegg med 38 kilometer som minste avstand til fastlandet. Direktoratet er på det rene med at man «mangler kunnskap om hvordan havvind kan påvirke akvakultur til havs», men styrer likevel mot utbygging, på tvers av føre var-prinsippet.

Norges Fiskarlag gikk våren 2022 ut med et klart nei til havvind, etter at regjeringa lanserte en storstilt satsning på havvind der hensynet til fiskerinæringa og havmiljø ikke ble nevnt. Dette til tross for at representanter for fiskerinæringen over lang har påpekt behovet for mer kunnskap før regjeringa dundrer i gang med ny industri til havs. Dessverre har fiskernes kunnskap og innspill så langt blitt bagatellisert. Fiskere på Frøya som jeg har snakket med, ser med uro på det som utspiller seg. Det virker ikke som om myndighetene tar fiskerinæringens bekymringer på alvor. Heller ikke naturvernere blir lyttet til.

Innenfor Nordvest C-området lever det i dag et høyt antall arter som vil bli forstyrret av havvindindustri. Blant annet er det registrert store bestander av norsk vårsild, som benytter seg av området på vandring til gytefelt. Arealet overlapper også viktige beiteområder og migrasjonsruter for flere hvalarter, som vågehval, knølhval, finnhval, nise, springere, spekkhoggere og grindhval. Havforskere frykter at infrastøy fra havvindturbiner vil kunne forstyrre hvalenes  navigasjonsevne.

Havforskere frykter at infrastøy fra havvindturbiner vil kunne forstyrre hvalenes  navigasjonsevne.

 

Det er godt dokumentert at vindindustri fortrenger fugleliv. Om havvindplanene for Nordvest C realiseres, vil et høyt antall fugler tilhørende mange ulike fuglearter stå i stor fare for å kollidere med turbinene. Planområdet benyttes av en rekke arter til næringssøk, hvile og gjennomflyging. Stormfugler, suler, joer, lommer, måker, alkefugler, vannfugler, skarver, dykkender og dykkere vil være svært utsatt.

Det er per i dag ingen eksisterende områder for marint vern i det området som NVE kaller Nordvest C. Det grenser imidlertid mot et foreslått marint verneområde i nordøst, som i dag har status som et særlig verdifullt og sårbart område (SVO). Området er foreslått vernet grunnet Froan og Sularevet, hvor det eksisterer viktige forekomster av korallrev, men også andre sårbare naturtyper. Videre er det gyteområde for flere fiskearter i store deler av Nordvest C og da særlig for vanlig uer. Gytefeltet for vanlig uer omfatter altså så godt som hele området. Vanlig uer er oppført som sterkt truet på rødlista og er en ansvarsart for Norge. Det betyr at mer enn 25 prosent av den europeiske populasjonen finnes i Norge. Det registrerte gytefeltet er et av de største i Norge.

Langs Trøndelagskysten kan det blåse hardt, noe som kan føre til rask slitasje på turbinblader. Giftige partikler slites løs og havner i luft og hav, før de går inn i næringskjeden. Turbinblader inneholder blant annet bisfenol A (BPA), som regnes som svært helseskadelig. Det skal nevnes at dette stoffet finnes i flere av de produktene vi omgir oss med til daglig. Diskusjonen bølger derfor frem og tilbake om hvor stor andel av giftutslippene vindkraftbransjen kan lastes for. Det kan være verdt å minne om at vindkraft i tillegg gir fare for utslipp av hydraulikkolje, noe som kan være til stor skade for havmiljøet. I tillegg må vi forvente havarier, som vi har sett i anlegg både på land og til havs.

Når Golfstrømmen møter den norske kyststrømmen i Midt-Norge, blir store mengder plast ført innover mot Trøndelagskysten. Kystområdene utenfor Smøla, Hitra, Frøya og Froan blir allerede oversvømt av marint søppel, både fra Norge og andre land. Havvind vil forverre et allerede eksisterende problem. Tankene går til Harald Heide Steen som sa i skikkelse av en russisk ubåtkaptein: «Jeg ser ikke den grense under vann.» Forurensing respekterer verken kommunegrenser eller landegrenser.

10. mai 2021 uttalte en representant for NVE følgende til NRK, Tromsø og Finnmark: «Etter det NVE kjenner til har slitasje i hovedsak vært et problem ved vindkraftverk til havs. Hvis det viser seg at slitasje fra turbinblad/ vinger er langt større enn forventet, kan NVE sette nye vilkår for å redusere ulempen». Da håper jeg de står ved sine ord, men jeg skjønner ikke at de kan redusere ulempen på noen annen måte enn å skrinlegge planene om havvind. Så langt har det dessverre vært en tendens til at risikoen for forurensning undervurderes.

Faren er dessverre stor for at energimyndighetene vil foreslå utbygging av havvind innenfor Nordvest C feltet. Til tross for kjente interessekonflikter i området, har NVE anbefalt videre utredning. Dette må vi forsøke å hindre gjennom å spre kunnskap om de alvorlige konsekvensene.