Det å hindre ulovlig drift av et vindkraftanlegg er ikke «sivil ulydighet». På Fosen er det vindkraftaktørene som bryter loven, og ikke Motvind Norges medlemmer.
Motvind Norge har siden mandag 26. juni blokkert de to veiene inn til Roan Vind, i protest mot det pågående menneskerettighetsbruddet som driften av anlegget medfører. Blokaden har feilaktig blitt omtalt som «sivil ulydighet» av enkelte, i sosiale medier. Imidlertid er det ikke Motvind Norges medlemmer som er ulydige på Fosen. Det er vindkraftselskapet som trosser loven når de drifter anlegg som mangler gyldige konsesjoner. Ifølge Store norske leksikon er sivil ulydighet «et politisk virkemiddel i form av lovbrudd eller brudd på andre offentlige bestemmelser (vedtak) som begås i full åpenhet fordi de som begår lovbruddene, føler seg mer forpliktet av andre verdier og normer enn de som ligger til grunn for den aktuelle loven». Det Motvind Norge gjør på Fosen er å forsvare rettsstaten, med lovlige metoder.
Den enstemmige høyesterettsdommen som falt i Fosen-saken 11. oktober 2021, gjør det klart at artikkel 27, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), ble brutt da Fosen Vind ødela vinterbeiteområdene til Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida. Både statsministeren og olje- og energiministeren har innrømmet at vi har med å gjøre et pågående menneskerettighetsbrudd. Regjeringen har reparasjonsplikt, men tillater likevel full drift av anleggene, mer enn 600 døgn etter at dommen falt i Høyesterett, på tvers av både norske og internasjonale frister for å ordne opp i denne typen lovbrudd.
Det Motvind Norge gjør på Fosen er å forsvare rettsstaten, med lovlige metoder.
Ifølge Høyesterett må SP artikkel 27 forstås i sammenheng med Grunnlovens paragraf 108, som pålegger de statlige myndighetene «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Så langt har norske myndigheter gjort nøyaktig det motsatte på Fosen. Det å drifte et vindkraftverk uten gyldig konsesjon er ulovlig, men når det i praksis skjer, velger både politiske myndigheter og politi å tilrettelegge for at det kan fortsette. Vi i Motvind Norge aksepterer ikke dette, og fremtredende jurister deler vårt syn.
Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt skriver i kronikken «Fosenvindmøllene – slår rettsstaten sprekker?» (13.03.23) at han er «sterkt bekymret over evnen eller viljen til å forholde seg til grunnleggende rettsstatlige prinsipper ved saksbehandlingen.» Bernt mener olje- og energiministeren trenger å innhente råd fra «andre og mer kompetente jurister enn de han nå har benyttet». Når Høyesterett har fastslått at konsesjonsvedtakene for Roan og Storheia er ugyldige, betyr det i praksis at konsesjonene bortfaller og driften blir dermed ulovlig. Eventuell «videre lovlig drift av vindmøllene vil kreve et nytt konsesjonsvedtak som ikke medfører så store skadevirkninger for den samiske kultur i området at det strider mot menneskeretts- og urfolkkonvensjoner. Inntil et slikt vedtak foreligger, eksisterer det ikke noe lovlig grunnlag for denne virksomheten.» Olje- og energiministerens uttalelser får Bernt til å spørre om «vi nå er i ferd med å få et styringssystem der vi oppgir prinsippet om at også våre øverste statsmyndigheter er bundet av lov og rett, på linje med borgerne.» Det sier seg selv at en slik utvikling svekker rettsstaten, som igjen innebærer en svekkelse av maktfordelingsprinsippet som demokratiet er tuftet på. «Det er ingen andre som kan neglisjere en høyesterettsdom på denne måten når det er begått krenkelser og kan sitte og tvinne tommeltotter. Andre får normalt to uker på å oppfylle en dom», poengterer jussprofessoren.
«Den ulovlige bruken reiser også spørsmål om mulig straffansvar etter straffeloven § 346 om ulovlig bruk av fast eiendom, dersom den ulovlige tilstanden fortsetter.»
Jurist Erik Keiserud påpeker i kronikken «Vindturbinene på Fosen må stoppes» at den den offentlige debatten i stor grad har «vært knyttet til betydningen av at konsesjonsvedtaket er ugyldig». Det har forundret ham «at det i liten grad har vært trukket frem at også ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig.» Keiserud forklarer: «For utbyggerne var det viktig å komme hurtig i gang fordi ordningen med elsertifikater, som var en økonomisk meget gunstig ordning, forutsatte at vindkraftanleggene var satt i drift senest i 2021. Eierne av vindkraftanleggene kunne dermed uten hinder av reineiernes bruksrett ta i bruk arealer til utbygging. Reineierne protesterte og brakte saken inn for domstolene, med henvisning til at utbyggingen ville være i strid med deres rettigheter etter SP artikkel 27, men de fikk ikke medhold. Grunnen var at gyldighetsspørsmålet ikke kunne prøves separat, men først i forbindelse med utmålingen av ekspropriasjonserstatningen, altså under ekspropriasjonsskjønnet. Dette skjønnet ble som kjent først behandlet av Høyesterett syv år etter at det ble gitt samtykke til bygging av anleggene. Da var skaden allerede skjedd.»
Keiserud er tydelig på at eierne av vindkraftanleggene mangler rettslig grunnlag for fortsatt drift av vindturbinene på Fosen. «Den som uberettiget bruker annenmanns eiendom eller krenker andres bruksrettigheter, har plikt til å opphøre med bruken omgående. Dette gjelder også for eierne av vindkraftanleggene på Fosen. Driften av turbinene er ulovlig så lenge reineierne protesterer mot den. Den ulovlige bruken reiser også spørsmål om mulig straffansvar etter straffeloven § 346 om ulovlig bruk av fast eiendom, dersom den ulovlige tilstanden fortsetter.» Når Motvind Norges medlemmer stenger veiene inn til Roan Vind utelukkende for driftspersonell er det ikke slik at lovlig virksomhet blir hindret. Den virksomheten som hindret, eller forsøkt hindret, er ulovlig. Det Motvind Norge driver med på Fosen har altså ingenting med sivil ulydighet å gjøre.
«Det er ingen andre som kan neglisjere en høyesterettsdom på denne måten når det er begått krenkelser og kan sitte og tvinne tommeltotter. Andre får normalt to uker på å oppfylle en dom»
Støtt aksjonen som er i gang på Fosen! | Spleis fra SpareBank 1