Eivind Salen

Natt til i dag knakk et rotorblad på turbin C2 på Frøya. Det førte til at vingen kollapset, og turbinen ble ødelagt. Hele anlegget er nå stanset.

Både Frøya.no og VG har publisert saker om det som skjedde. På Frøya.no er det kommunikasjonsrådgiver Vegard Knudsen i Trønderenergi, som ikke vet hva som har skjedd, og ikke ønsker å spekulere. På VG  Nyhetsdøgnet er det Konserndirektør for kommunikasjon og samfunnsansvar, Stig Tore Laugan, som forteller at de ikke vet årsaken til kollapsen, men at de har bedt turbinleverandør Vestaas foreta en inspeksjonsrunde.

Siden i formiddag har flere medier kommet til, og publisert og kommentert saken.

Ulykken føyer seg inn i en lang rekke sterkt negative saker som har fulgt vindkraftutbyggingen på Frøya. Det er et lokalsamfunn som er blitt totalt overkjørt, sterkt traumatisert, og hvor det interkommunale selskapet TrønderEnergi har kjørt veldig hardt på for å tvinge utbyggingen gjennom.

Etter at turbinene kom opp, har turbinene i lange perioder stått stille, uten at vi har fått noen ordentlig forklaring på hvorfor. Vindkraftverket skiller seg også ut fra andre vindkraftverk, med at det er turbinleverandøren Vestaas som er ansvarlig for driften, lenge etter at anlegget formelt skal være satt i gang.

Trønderenergi ønsker ikke å spekulere, men de har romslige budsjett i kommunikasjonsavdelingen, og må skjønne at hemmelighetskremmeriet selvsagt fører til spekulasjoner. Hvorfor har ikke Trønderenergi overtatt driften, som vanlig er, når turbinene er levert? Og hvorfor i all verden stod de så lenge stille?

Det at vindturbiner og rotorblader knekker og kollapser er et omfattende problem, som bransjen underkommuniserer. I Norge setter vi turbiner opp overalt, også nær drikkevann og på utilgjengelige steder. Rotorbladene inneholder store mengder miljøgifter, som går rett ut i jordsmonn og grunnvann, når de slites av i lang tid bruk, eller kollapser sånn som her. Den lille energiproduksjonen en enkelt turbin står for er ikke verdt risikoen, når Norge uansett har overskudd av kraft og enkelt kan skaffe mer på andre og mindre konfliktfylte måter, eller redusere behovet gjennom effektivisering og mindre forbruk.

Turbinene utgjør en sikkerhetsrisiko. På Frøya dreper de fredete fugler, inkludert den utrydningstruede og endemiske smølalirypa, og de utgjør en helseplage og belastning også for naboer og lokalbefolkningen. På Frøya har dette rammet hardt, siden de har sånn en sterk følelse av å være overkjørt, og at det har skjedd dem urett.

Alt går også an å tilskrive hasteprosessene vindkraftsakene er kjørt gjennom i, der korrekt saksbehandling ikke er fulgt og man har kuttet både svinger og lovverk for å få turbinene opp raskest mulig. Sånt lønner seg ikke. Det viser seg nå.

At det er standard turbintype Vestas V-136 med 136 meter i rotordiameter og 4,3 MW i installert effekt bør bekymre flere. Er det flere steder gigantiske turbinblader på 68 meter plutselig kan knekke? Og hvorfor måtte turbinblader fjernes på Kvenndalsfjellet og Harbarkfjellet etter bare et par års drift?

Nå må vi få skikkelige svar.