Skagerrak-1

Et havvindprosjekt som har fått navnet «Vidar vindpark» planlegges nå i nordre del av Skagerrak, i havet mellom Sverige og Norge.

Si nei til Zephyrs gigantiske vindkraftprosjekt i Skagerrak!

Tekst: Christina Fjeldavli. Et havvindprosjekt som har fått navnet «Vidar […]

Forfatter:

Christina Fjeldavli

Publisert:

6. januar 2022

Del:

Tekst: Christina Fjeldavli.

Et havvindprosjekt som har fått navnet «Vidar vindpark» planlegges nå i nordre del av Skagerrak, i havet mellom Sverige og Norge. Vindkraftselskapet Zephyr AS, som er eid av Østfold Energi (50 %), Vardar og Glitre Energi, har markert seg med flere svært omstridte prosjekter på land. Nå vil Zephyrs svenske datterselskap, Zephyr Vind AB, dekke 201 kvadratkilometer av nordre Skagerak med 340 meter høye vindturbiner, 66 i tallet. Alternativt ser man for seg å installere 91 turbiner som skal rage 260 meter opp i lufta.

Noen fullstendig konsekvensutredning for «Vidar vindpark» foreligger foreløpig ikke, men forsknings- og konsulentforetaket AquaBiota har utarbeidet en rapport med tittelen «Samrådsunderlaget», datert 28. oktober. Her informeres det om tekniske og praktiske detaljer. I tillegg får man presentert en overfladisk drøfting av naturvernhensyn, hvor konklusjonen later til å være gitt på forhånd. Ifølge egne nettsider tilbyr AquaBiota å hjelpe vindkraftselskaper med argumentasjonen i møte med myndighetene. AquaBiota vil også være «[d]eltagande i samråd, domstolsförhandlingar mm». Hvor nøytral er man som faginstans hvis man allerede i utgangspunktet, før man har kjennskap til det aktuelle prosjektet, tilbyr bistand i retten?

I «Samrådsunderlaget» til AquaBiota nevnes det flere fuglearter som har blitt registrert der hvor man nå vil bygge «Vidar vindpark», blant annet havsule, storjo, gråmåke, lomvi, alke og alkekonge. Det poengteres at man i Västerhavet har «kunnat observera en generell uppgång bland flertalet sjöfågelarter. För samtliga funktionella grupper (betande, bentiska och fiskande sjöfåglar) har bestånden ökat», står det i rapporten. Er dette en slags skjult argumentasjon hvor hensikten er å avdramatisere en kommende nedgang i fuglebestander som følge av utbyggingen? I Norge regnes gråmåke og alke som sårbare arter. Lomvi regnes som kritisk truet (Artsdatabanken, 2021).

«Samrådsunderlaget» har et eget avsnitt om sjøpattedyr. Her nevnes nise, steinkobbe og havkobbe spesielt. Dette er arter som er registrert i prosjektområdet, eller like ved. Havkobben regnes som en sårbar art, og steinkobben er registrert som nær truet i Artsdatabanken (2021). Det blir informert om en nisepopulasjon som holder til innenfor prosjektområdet: «Inom projektområdet förekommer Skagerrakpopulationen, som är en del av Nordsjöpopulationen.» Hvordan en nise vil kunne reagere på 260-340 meter høye vindturbiner, blir ikke kommentert. Nisen regnes i dag som livskraftig, men det bør ikke være noe argument for å ødelegge livsgrunnlaget til en populasjon.

Ifølge AquaBiota er prosjektområdet rikt på fisk. Sild, torsk, sei, kolje, makrell og lyr er blant de mange fiskeartene som nevnes i «Samrådsunderlaget». Vi vet ikke sikkert hvordan hørbar støy og infrastøy vil kunne påvirke fiskens evne til å orientere seg. Det vi vet, er at vindkraftanlegg til havs kan gjøre det helt umulig å fiske. Ikke sjelden ser vi at dette blir brukt som et argument for vindkraftutbygging, som et slags miljøargument. Det er sant at overfiske kan være et problem, men skal svaret være å gjøre fisking helt umulig? Både bunnfast og flytende havvind kan «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting», ifølge Havforskningsinstituttet (2020).

Dessverre er det ikke mulig å konsekvensutrede seg bort fra naturødeleggelser. Påstanden om at vindkraften er utslippsfri, fornybar og «grønn» blir ikke mer sann bare fordi den til stadighet blir gjentatt. «Oppsummert virker det helt usannsynlig at havvind gir mindre global forurensning enn nye gassturbiner på norsk sokkel når utvinning av materialene, produksjon og installasjon tas med i regnestykket sammen med drift og fjerning av anleggene. Vindkraft dreper fugl, avgir mikroplast til naturen og konsekvensene av støyen for livet i havet er fortsatt ukjent», advarer sivilingeniør Tor Eriksen (Tekna, 21.09.21).

Synes du det virker som en dårlig idé å forstyrre livet i og rundt havet i et område på størrelse med Tønsberg kommune ganget med to? I så fall bør du si fra nå. Både privatpersoner og bedrifter kan sende høringssvar via Miljødirektoratets nettsider: Espoo – planer om Vindkraft «Vidar» nord i Skagerrak – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Foto er hentet fra den aktuelle høringen, som ligger ute på Miljødirektoratets nettsider.

Se også:

Nye innlegg