Av Styreleder Eivind Salen

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at den samiske folkegruppa kan tryggje og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Kongeriket Noregs grunnlov, § 108

Denne uka avgjøres – enda en gang – skjebnen til de sørsamiske reindriftsfamiliene på Øyfjellet. Gang på gang har den norske stat ved Energimyndighetene, Regjering og Storting, hatt muligheten for å stille opp for våre samiske venner. Gang på gang har vår felles statsmakt stilt helhjertet opp – for motparten.

Motparten er milliardkonsernene Eolus AS, Aquila Capital, Alcoa, Veidekke, Nordex og Rabobank, alle med ferdigskrevne kontrakter verdt titalls millioner, hundretalls millioner og til og med tusentalls millioner. Det statlige garantiinstituttet for Eksportkreditt har gitt underskuddsgaranti på 2 milliarder til aluminiumsprodusenten Alcoa fra Canada, de som har kjøpt kraften fra vindkraftverket for 15 år fremover.

Alt sammen godtatt av den norske stat, gjennom Energimyndighetene. Enten ved aktiv godkjennelse, eller ved å se i en annen retning når det skjer.

Er det derfor det norske Storting er så passive? Og ikke vil stille opp for den sørsamiske reindrifta og det sørsamiske folket, som de vitterlig også skal representere i nasjonalforsamlingen de sitter i?

Det er samisk land. Det er hevdvunnen rett. Og det er også juridisk rett, nedfelt også i en høyesterettsdom fra 1862. Reinbeitedistriktet Jillen Jaarke har rettigheter på fjellet.

Arealene Øyfjellet  vindkraftverk skal dekke er flytteleia fra vinterbeitet til sommerbeitet.  Det er dermed også kalvingslandet. Simlene kalver ikke i støyende industriområder, kalver ikke i vindkraftanlegg. Det er vel kjent. De kaster hele kalvene. Bokstavelig talt dødfødt.

Likevel plasserer den norske stat Europas største vindkraftverk nettopp her. Hva var paragraf 108 i grunnloven igjen? Hvorfor feirer vi nasjonaldagen 17. mai?

Arealene er pantsatt for €312 000 000. Det går ikke en mynt av dette til reinbeitedistriktet, som har rettigheter til arealene, rettigheter som går tapt. Reinbeitedistriktet er heller ikke hørt i forbindelse med pantsettingen. Med det har de mistet retten til kontradiksjon, menneskerettighetene artikkel 6.

Tidslinje

Denne uken avgjøres reindriftssamenes skjebne enda en gang. Det går inn i en lang, vond norsk tradisjon. Nettopp den tradisjonen grunnlovsparagraf 108 ble innført for å lede oss bort fra, som her gjort rede for i artikkelen på SNL.

Saken gjelder søknaden fra Øyfjellet vind om utsatt frist for idriftsettelse. Motvinds Hogne Hongset gjør en glimrende redegjørelse over saksgangen i et leserbrev i Helgelendingen. Den 27. november, 2019, informerer NVE alle konsesjonærer for vindkraft om at ingen vil få lenger frist enn til 31.12.2021.

Den videre tidslinjen går slik:

18.12.2019 MTA-plan blir godkjent av NVE (Vedtaket blir selvfølgelig påklaget, klagefrist 25.01.2020)

20.12.2019 Utbygger begynner å bygge.

25.01.2020 Klagefrist på MTA-plan går ut. Motvind Norge er blant de mange som sender klage.

26.03.2020 NVE skriver i mail: «Konsesjonær bygger på eget ansvar i påvente av at klagesaken avgjøres. Dette inkludert innkjøp av turbiner.».

19.06.2020 Stortinget gjør følgende enstemmige vedtak: «Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon.»

13.07.2020 Øyfjellet vind søker om utsatt frist for idriftsettelse til 01.09.2022

20.07.2020 Prosjektleder for utbyggingen uttaler til Helgelendingen: «Vi har noen spesialister som tar ferie, men veiproduksjonen går som planlagt hele sommeren. Veidekke har jobbet godt i det siste, og det er fine arbeidsforhold, så vi ligger greit an i forhold til framdriftsplanen.»

13.08.2020 NVE sender søknaden om utsatt frist ut på høring, med høringsfrist en måned.

13.09.2020 Høringsfristen på søknaden om utsatt frist går ut. Motvind Norge er blant de mange som klager.

16.02.2021 NVE gir Øyfjellet vind utsatt frist for idriftsettelse. Vedtaket blir påklaget.

10.05.2021 NVE sender klagene på utsatt frist til OED for endelig avgjørelse.

Merk den lange saksbehandlingstiden og tenkepausen mellom hvert vedtak. Det eneste som gikk fort, var at utbygger startet opp to dager etter MTA-plan var godkjent av NVE. Merk også at klagen på MTA-planen ennå ikke er ferdig behandlet av OED, så planen er ikke endelig godkjent.

Hele perioden har anleggsmaskinene hugget, gravet og brøytet, og kjørt opp og ned fjellsidene med tonnevis av last. Det en gang inngrepsfrie fjellet er forandret for alltid. Og to år på rad har reinflyttinga vært en sterk og vond påkjenning både for mennesker og dyr. Dette har vært på utbyggers regning og risiko når det kommer til det økonomiske. Men denne utbyggingen har også en kostnadsside som ikke måles i penger.

Skjebneuke med behandling i Stortinget

Tirsdag ble saken om utsatt frist behandlet i Stortingets Energi og miljø komite. Den ligger der, på grunn av et representantforslag fra Rødt. De liker det nok ikke, for det får samtlige partier både i posisjon og opposisjon til å se dårlige ut. Ikke et eneste parti, ikke en eneste representant, stilte opp for samene. Ikke denne gangen heller.

På tirsdag 25. mai skal saken behandles i Stortinget i plenum. Da kaller Motvind Norge inn til samling på Eidsvolls plass, utenfor Stortinget. Vi har alle de andre naturorganisasjonene med oss, og vi har også de samiske organisasjonene. Vi representerer grunnlovens § 108, og også § 112, miljøparagrafen:

Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.

Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet.

Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane.

Kongeriket Noregs grunnlov § 112,

Hvem representerer Stortinget? Vil de gjøre seg fortjent til hedersbetegnelsen folkevalgte?

Tiden for flotte ord og stolte vyer er over. Nå vil vi se kun hva de gjør. Vi vil ikke ha noen bortforklaringer og fortielse, vi vil ha Øyfjellet reddet.

Nå.