Få har like mye kunnskap om vindindustri som Motvind Norges energirådgiver Sveinulf Vågene. Nå advarer han islendingene. Illustrasjon: Skjermdump fra Heimildin

Slik ble vi nordmenn lurt til å bygge vindkraftverk

Jeg har forstått at det er planer om å bygge […]

Forfatter:

Kronikker

Publisert:

12. desember 2023

Del:

Jeg har forstått at det er planer om å bygge vindkraftverk i villmarksområder på Island. Dette overrasker meg, spesielt med tanke på erfaringene vi har gjort oss i Norge.

Tekst: Sveinulf Vågene, energirådgiver for Motvind Norge


Kronikken ble først publisert i den islandske avisa Heimildin

Jeg vil gjerne fortelle dere hvordan vindindustrien fikk innpass i Norge. Mitt håp er at dere unngår feilene vi gjorde. Vi tillot vindkraftselskapene å skade naturen, miljøet og energisystemet vårt – og de eneste som tjente på dette var noen få individer drevet av profittmotiver.

De siste årene har seks hundre kvadratkilometer gått tapt i Norge på grunn av vindkraftutbygging. Området er like stort som 84.000 fotballbaner. Tidligere var dette fri natur, villmark, fjell og skog. De arealene som ble bygget, ut var i all hovedsak populære rekreasjonsområder, høyt verdsatt av lokalbefolkningen på hvert sted. Mange av disse områdene var blant de siste skjulesteder for arter som ikke tåler forstyrrelser eller som står i fare for å bli utryddet, som for eksempel hubro. Det tok litt tid, men nå har allmennheten våknet og erkjent hva som står på spill.

Offentligheten endret mening

Det tok ikke mer enn to år for den norske offentligheten å endre mening om vindkraft. I 2018 var bare 10 % av nordmenn negative til vindindustri. To år senere var 42 % motstandere, mens bare 32 % støttet vindkraftverk. Aldri før har nordmenn endret mening så raskt i en så stor miljøsak. Men hva forårsaket denne raske endringen?

I 2017 startet vindkraftselskapene omfattende byggearbeider for å utvikle vindkraftverk over hele Norge, etter å ha sittet på konsesjonene i mange år og presset på for subsidier fra myndighetene. Folk ble sjokkerte og innså at det de hadde fryktet, men håpet ikke ville skje, var i ferd med å bli virkelighet.

Aldri før har nordmenn endret mening så raskt i en så stor miljøsak.

Det ble tydelig for folk hvor ødeleggende vindkraftutbygging er for naturen. Byggentreprenører bevæpnet med dynamitt og enorme arbeidsmaskiner sprengte seg vei inn i fjellene våre og etterlot seg store sår og uopprettelige naturødeleggelser i sårbare fjell og heier, som nå er fragmenterte. Dette var ikke slik vi ble fortalt at vindkraftverkene ville se ut. Både utbyggere og politiske myndigheter hadde underkommunisert de reelle konsekvensene.

Turbinene var dessuten mye høyere og ble plassert på andre steder enn det vi hadde blitt fortalt på forhånd. Veiene var bredere og flere. Da folk innså at de hadde blitt lurt og løyet til, oppsto det et kraftig opprør over hele landet. I april 2019 ble myndighetene tvunget til å stoppe ytterligere utstedelse av konsesjoner til vindkraftselskapene, og denne pausen varte i tre år.

Hvem tjener på vindkraftutbygging?

Aktører som har fått tildelt tillatelser til å bygge og drive vindkraftverk, har en sikker vei til rikdom med lav risiko. Forretningsmodellen for de fleste private vindkraftverk er enkel: En finansieringsavtale blir inngått med et stort internasjonalt investeringsselskap. Når vindkraftverket er bygget, overføres eierskapet helt til det utenlandske investeringsselskapet som deretter betaler den opprinnelige konsesjonshaveren for driften.

Eierskapet og finansieringen er derimot svært komplekst og ofte hemmelig. Investeringsfondene oppretter norske datterselskaper som blir ansvarlige for byggingen av vindkraftverkene. Investeringsmidlene lånes så ut, til renter som ligger veldig langt over markedsrenter, av et selskap hjemmehørende i et skatteparadis. Selskapet som låner ut pengene kontrolleres av morselskapet, altså investeringsselskapet, slik at dette i realiteten er et internt lån.

Tax Justice Norge, som er del av en internasjonal organisasjon som arbeider for skatterettferdighet, har funnet at en stor del av fortjenesten fra norsk vindkraft havner i skatteparadiser. Det skjer gjennom de unormalt høye lånerentene som betales til datterselskapene i skatteparadisene.

Vi tillot vindkraftselskapene å skade naturen, miljøet og energisystemet vårt – og de eneste som tjente på dette var noen få individer drevet av profittmotiver.

Syv av de ti største interessentene i den norske vindkraftbransjen er eid av selskaper i skatteparadiser eller finansiert gjennom dem. Konsekvensen er at de fleste vindkraftverkene betaler lite eller ingen inntektsskatt til Norge. Denne metoden er godt beskrevet i den tredje sesongen av den norske tv-serien Exit, hvor produsentene samarbeidet tett med nettopp Tax Justice Norge.

Den andre gruppen som tjener mye på vindkraftverkene, er advokater og banker som hjelper til med tilretteleggelse for salg og overføring av eierskap for vindkraftverkene. Det bør også være åpenbart at i et miljø der enorme summer skifter hender, er det stor risiko for korrupsjon og bedrageri, spesielt når det gjelder tillatelser, men også når det kommer til beskatning og overføring av eierskap.

Strømpriser

I Norge ble vi fortalt at vindkraftverk ville senke strømkostnadene, men det har vist seg å være motsatt. Når energi er avhengig av været, som vindkraft er, fører det til kostnader som forårsaker økende strømpriser. For det første ønsker kraftprodusenter i et lite energisystem med variabel energiproduksjon å koble seg til et større marked, for å redusere risikoen for at strømprisene krasjer hver gang det blåser kuling over hele Norge samtidig.

En løsning for dette kan være å bygge kabler til andre land. Hovedårsaken til de to siste sjøkablene våre- som Norge la til Tyskland og England, hvor høye strømpriser er vanlige- var ønsket om å transportere elektrisitet produsert i norske vindkraftverk dit. Et annet alternativ er å bygge hydrogen- eller ammoniakkfabrikker og transportere produktene sjøveien til det europeiske markedet. Det er store planer om dette i Norge nå.

Begge disse løsningene styrker etterspørselen etter elektrisitet gjennom en direkte eller indirekte tilkobling til det europeiske elektrisitetsmarkedet. Slik blir høye strømpriser i Europa overført og importert til Norge. I Sør-Norge, hvor to nye kabler nylig ble koblet til markedet, er strømprisen nå i gjennomsnitt to til tre ganger høyere enn før kablene ble koblet til.

I Norge ble vi fortalt at vindkraftverk ville senke strømkostnadene, men det har vist seg å være motsatt.

For det andre øker kostnadene til kraftnettet, siden det må styrkes og utvides for å håndtere de store strømmengdene når sterke vinder blåser over hele Norge og produksjonen er på sitt høyeste. I Norge betaler strømkunder nettleie for å transportere kraften til brukerne. Nettleien har økt i takt med økende antall vindkraftverk, og det er varslet at avgiften vil øke ytterligere.

For det tredje fører den hurtige variabiliteten i den væravhengige vindkraften til ubalanse i energisystemet. Denne ubalansen må korrigeres. Myndighetene har advart om at selv under dagens forhold, hvor vindkraft utgjør kun 10 % av den totale energien i systemet, er det fare for ustabilitet. Tyskland har blitt tvunget til å bygge et komplekst og kostbart system for å opprettholde stabilitet, og det er strømkundene som tar kostnadene for dette.

Det er urettferdig at forbrukerne må betale for disse problemene mens de som er ansvarlige for dem fortsetter å tjene penger. I tillegg har norske bedrifter som er avhengige av rimelig energi, blitt tvunget til å flytte virksomheten sin på grunn av høye strømpriser. Resultatet er at arbeidsplasser går tapt.

I Norge har de fleste vindkraftverkene forårsaket konflikter og problemer fra dag én. De vil fortsette å gjøre det, selv etter at de slutter å være i drift. Gjennom å energieffektivisere og bruke eksisterende energi bedre og oppgradere gamle vannkraftverk, kunne Norge ha sikret seg mye mer bærekraftig energi enn vi får fra vindkraft. Dette kunne også ha forhindret skadene og konfliktene som vindkraftutbygging har forårsaket. Men dessverre er rask og rikelig profitt svært attraktivt for opportunistiske kapitaleiere, banker og lobbyister, mens bærekraftige løsninger og rimelig avkastning er mindre tiltrekkende.


Kilder

Rapporten fra det norske skatteundersøkelsesnettverket: Skyggesidene av vindkraft.

Flere nordmenn negative til vindkraftverk (NRK.no)

Beskrivelse av balanseringsprosessen og balansemarkeder i Tyskland.(PDF)

Rapport fra NVE om balansen i energisystemet. Vi går mot en strammere effektbalanse for kraft

Eksempler på at bedrifter som har måttet flytte virksomheten på grunn av høye strømpriser.

Nye innlegg