Når lokale politikere oppfatter det som udramatisk å si ja til konsekvensutredning, kan man i full fart kjøre det gjennom kommunestyret og starte konsesjonsprosessen. Slik ender store arealer i hendene på vindkraftutbyggeren og NVE. Grafisk design: Siri Fjeseth

Kommuner som anmoder NVE om å ta vindkraftsaker til behandling, kan ikke etterpå stanse saksbehandlingen, men mister «vetoretten», ifølge NVE.

I konsesjonssystemet for vindkraftsaker har det kommet inn et nytt første-ledd. Det skal sendes melding til NVE fra tiltakshaver parallelt med en skriftlig anmodning fra kommunen om å ta den aktuelle saken til behandling. Kommunen kan la være å sende denne anmodningen, noe NVE kaller en reell «vetorett» for kommunen. Sier kommunen ja til konsesjonsbehandling og konsekvensutredning i første runde, er «vetoretten» tapt, og løpet er kjørt.

Sier kommunen ja til konsesjonsbehandling og konsekvensutredning i første runde, er «vetoretten» tapt, og løpet er kjørt.

Hvorvidt denne praksisen er lovlig eller ikke, er et omdiskutert spørsmål. Kommunene forvalter plan- og bygningsloven etter vedtak fra Stortinget – ikke NVE, og vindkraftutbygging krever etter loven både kommunal planavklaring og søknad etter plan- og bygningsloven. Men som vi har sett blir lover ikke sjelden brutt i vindkraftsaker. Det kommunen og lokale politikere uansett må forholde seg til, er det som i realiteten skjer hvis kommunen sier ja til en konsekvensutredning.

Det er ikke noe formelt krav til hvordan anmodningen skal behandles i kommunen, sier NVE. Prosesser kan derfor foregå over tid uten at kommunepolitikere blir informert om det, og uten at innbyggere blir informert av kommunen. Dette så vi blant annet i Blastr Green Steel-saken, som omtalt tidligere på Motvind Norges nettsted. Politisk og administrativ ledelse i kommunene Sørfold og Fauske var kjent med vindkraftplanene i om lag et halvt år før andre fikk vite noe. 

[Vindkraftprosesser kan] foregå over tid uten at kommunepolitikere blir informert om det, og uten at innbyggere blir informert av kommunen.

Kommunen er altså etter en slik anmodning prisgitt NVEs vurdering av om vindkraftverket skal bygges eller ikke. Vi er med andre ord tilbake i det gamle konsesjonssystemet. Dette gjelder inntil det kommer endringer i plan- og bygningsloven. Når disse kommer er stadig uklart, ikke en gang NVE kan svare på det. Lovarbeidet foregår i Kommunal- og distriktsdepartementet.

Vi har en rekke eksempler på at utbyggere hevder at anmodningen til NVE bare er en proforma beslutning som ikke betyr noe fordi kommunen kan si nei senere. Vi ser allerede mange tilfeller av at vindkraftutbyggere bagatelliserer beslutningen ved å si at kommunen kan si nei senere. Samtidig legger utbyggerne press på kommunen og prøver å få til en beslutning så raskt som mulig- før kommunene finner ut hva beslutningen innebærer.

Når vindkraftprosjekter presenteres for offentligheten og legges på bordet for kommunestyret, blir det typisk fremstilt som at man kun skal «innhente kunnskap», eller gjennomføre en «mulighetsstudie».

Når vindkraftprosjekter presenteres for offentligheten og legges på bordet for kommunestyret, blir det typisk fremstilt som at man kun skal «innhente kunnskap», eller gjennomføre en «mulighetsstudie». Slik kamuflerer man hva det egentlig dreier seg om, og slik kan man i full fart kjøre det gjennom sånn at konsesjonsprosessen starter. På denne måten ender store arealer i hendene på vindkraftutbyggeren og NVE. Heldigvis har vi sett flere eksempler på at vindkraftprosjekter stanses av våkne innbyggere som utfører informasjonsarbeid på dugnad. I slike situasjoner kan det være en stor fordel å ha Motvind Norge i ryggen.

Heldigvis har vi sett flere eksempler på at vindkraftprosjekter stanses av våkne innbyggere som utfører informasjonsarbeid på dugnad.

---