Språkrådet ber om høringsnotat på norsk
«Selv om det i dag ikke kommer direkte til uttrykk […]
«Selv om det i dag ikke kommer direkte til uttrykk i forvaltningsloven eller annen lovgivning, er det på det rene at arbeids- og administrasjonsspråket i offentlig forvaltning i praksis er norsk», påpeker Språkrådet i et brev til Olje- og energidepartementet datert 14. juli. Bildet er tatt på toppen av Haramsfjellet. Foto: Eivind Salen
Tekst: Åse Wetås, direktør i Språkrådet, og Aud Anna Senje, seniorrådgiver i Språkrådet
Språkrådet har, i et brev datert 14. juli, bedt Olje- og energidepartementet om å «utsette høringsfristen og til snarest å utarbeide et oversiktlig høringsnotat med en norskspråklig redegjørelse for de foreslåtte direktivendringene» i en pågående høring. Vi gjengir Språkrådets henvendelse i sin helhet her:
Høring av endringer i EU-direktiver – Språkrådet ber om høringsnotat på norsk og om utsatt høringsfrist
Språkrådet viser til høring om forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, sendt ut 9.6.22 med svarfrist 8.8.22.
Språkrådet registrerer at Olje- og energidepartementet i denne saken ikke har skrevet noe eget høringsnotat, bare et kort høringsbrev med lenker til originalversjonene av dokumentene på EU-kommisjonens hjemmeside. Praksisen med å sende ut høringssaker uten norsk oversettelse av de dokumentene høringen gjelder, er blitt kritisert fra ulike hold. Språkrådet slutter seg til kritikken. En slik praksis er uheldig. Den er i strid med språklovens hovedformål og en rekke enkeltbestemmelser i loven.
Norsk er hovedspråket og forvaltningsspråket i Norge
Språkloven gjelder for staten, fylkeskommunene og kommunene (§ 3). I lovens § 4 står det at norsk er det nasjonale hovedspråket i Norge. Offentlige organer skal ta ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål og nynorsk (§ 1). I denne sammenhengen er det relevant å vise til NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov — Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Her heter det blant annet: Forvaltningsspråket er i praksis norsk (bokmål eller nynorsk), både skriftlig og muntlig, og både internt og utad.[…] Forvaltningsspråket har betydning for borgernes faktiske muligheter til å håndheve rettigheter og etterleve plikter.[…]
13.5.5.1 Norsk som forvaltningsspråk
Selv om det i dag ikke kommer direkte til uttrykk i forvaltningsloven eller annen lovgivning, er det på det rene at arbeids- og administrasjonsspråket i offentlig forvaltning i praksis er norsk. Det er best egnet til å sikre at man forstår hverandre innad i forvaltningen og utad overfor borgerne. Bruk av norsk språk i norsk offentlig forvaltning kan også ses som viktig for å opprettholde norsk språkkultur og kultur i det hele.
Høringsdokumenter bør være på norsk
I høringsbrevet fra OED står det at forslagene til endringer i direktivene ikke foreligger på norsk. Språkrådet viser til at alle dokumentene forelå på samtlige offisielle EU-språk allerede i mai. En oversettelse til norsk burde dermed ikke være noen umulig oppgave, men Utenriksdepartementets EØS-oversettelsesavdeling har ikke kapasitet til å oversette slike tekster før de faktisk er vedtatt og kunngjort av EU. Oversettelsesavdelingens ressurssituasjon fører altså til at virksomheter og privatpersoner må forholde seg til EU-regelverk eller forslag til slikt regelverk som ikke foreligger på norsk. Det gir grunn til bekymring.
Høringsinstansene i saken er næringsliv, organisasjoner og offentlige etater, men også andre skal kunne si sin mening. Terskelen for å sende inn høringssvar blir for de aller fleste betydelig høyere når høringsdokumentene ikke er oversatt til norsk. Utsending av høringsdokumenter som ikke foreligger på norsk, er i strid med språkloven og den språkpolitikken som er vedtatt av Stortinget. Dessuten er det i strid med prinsippet om at forvaltningen skal være åpen, tilgjengelig og forståelig (jf. NOU 2019: 5, punkt 10.8.3).
Høringsfristen er kort, og høringen foregår i sommerferien
Saken er sendt til høring 9. juni, og fristen for å sende svar er 8. august. Den korte høringsfristen på bare to måneder er et brudd på hovedregelen i utredningsinstruksen, der det heter at «[h]øringsfristen skal normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker». Språkrådet kan ikke se at departementet oppgir noen grunn til at regelen i utredningsinstruksen fravikes. Dessuten er høringen lagt til sommerferien. Dermed øker sjansene ytterligere for at mange går glipp av saken.
Språkrådet ber om utsatt høringsfrist og høringsnotat med norsk sammendrag
Saken er viktig, og den angår mange. Språkrådet registrerer at det på departementets høringsside allerede er kommet inn en rekke reaksjoner både på den korte høringsfristen, tidspunktet (sommerferien) og mangelen på norsk oversettelse av dokumentene.
Språkrådet oppfordrer departementet til å utsette høringsfristen og til snarest å utarbeide et oversiktlig høringsnotat med en norskspråklig redegjørelse for de foreslåtte direktivendringene, slik at både høringsinstanser og andre interesserte får mulighet til å sette seg inn i denne viktige saken og gjøre seg opp en mening om den.