Det bør innføres en konsesjonsordning for tildeling av kraft over et visst kvantum, fastsatt av Stortinget. Bare på den måten kan vi få politisk kontroll over industriutviklingen og sikre at kraften brukes i tråd med de samfunnsmålene vi ønsker å realisere.

Tekst: Sverre Sivertsen, energirådgiver i Motvind Norge

I Dagens Næringsliv (DN) 21. februar spør professor Jørgen Randers om det er sant at Google skal få kjøpe subsidiert kraft til å bygge en serverpark i Skien som vil beslaglegge fem prosent av Norges strømproduksjon og øke strømprisene for 2,5 millioner husstander i Norge i 30 år framover.

Jørgen Randers reiser en høyst relevant problemstilling som ikke bare gjelder Googles anlegg i Skien, men generelt for alle lignende kraftkrevende prosjekter som popper opp som paddehatter over hele landet. Daglig leser vi om nye datasentre som har sikret seg store jafs av Statnetts ledige nettkapasitet. Strømsløsende hydrogen/ammoniakk-produksjon planlegges på annethvert nes, og batteriprosjekter har vi allerede for mange av.

Felles for mange av prosjektene er at de ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Mange har karakter av luftslott og søkerne lukter allerede på den norske honningkrukka for subsidier og støtte. Og de fleste gir svært få varige arbeidsplasser. Prosjektene hausses opp både av regjeringen og kraftbransjen. Dette skal bli den «nye olja» som vi skal leve av når oljealderen tar slutt. I ly av en konstruert kraftmangel øyner kraftbransjen nå nye muligheter for storstilt utbygging av vindkraft på land og til havs. Alt sammen bidrar til å drive strømkostandene oppover for oss alle.

I ly av en konstruert kraftmangel øyner kraftbransjen nå nye muligheter for storstilt utbygging av vindkraft på land og til havs. Alt sammen bidrar til å drive strømkostandene oppover for oss alle.

Regjeringens representanter smilte bredt da Googles prosjekt var i havn. Men kan de komme til å sanne Bjørnsons ord om at «hver gledesstund på denne jord, skal med sorg betales»? For kostnadene havner jo et sted når oppgjøret kommer- enten hos meg eller deg som økte priser, eller i form av ødelagt natur. For det er vel ikke slik at norsk kraftproduksjon er en ubegrenset ressurs som regjeringen kan skalte og valte med som den vil – planløst og uten måtehold? Naturtapet – de mange hundre kvadratkilometerne med lynghei, kystlandskap, fjellvidder og skogsområder som må stilles til disposisjon for at det kan bygges ny kraft, ties i hjel i regjeringens daglige kommunikasjon.

Jørgen Randers peker på statsforetaket Statnett som problemløseren. Der bommer han dessverre. Alle vet at Statnett mer og mer er blitt kraftbransjens forlengede arm. Statnett har bare to kriterier for tildeling av kapasitet i transmisjonsnettet; at prosjektene er «modne» (prosjektteknisk og finansielt) og at tilknytningen er driftsmessig forsvarlig.

Før energiloven hadde staten full kontroll over tildelingen av kraft til kraftkrevende industri. Gjennom konsesjonsordningen for kraftleie bestemte Stortinget både pris og mengde kraft som skulle tilflyte denne industrien. Vi mener at dagens ordning med at Statnett får det avgjørende ordet om den framtidige industrisatsingen her i landet, er helt forkastelig. Derfor bør vi kreve at det må innføres en konsesjonsordning for tildeling av kraft over et visst kvantum fastsatt av Stortinget. Bare på den måten kan vi få politisk kontroll over industriutviklingen og sikre at kraften brukes i tråd med de samfunnsmålene vi ønsker å realisere.

Naturtapet – de mange hundre kvadratkilometerne med lynghei, kystlandskap, fjellvidder og skogsområder som må stilles til disposisjon for at det kan bygges ny kraft, ties i hjel i regjeringens daglige kommunikasjon.

Teksten ble først publisert i Dagens Næringsliv (DN).